Anna Freud

østerriksk-britisk psykoanalytiker (1895–1982)

Anna Freud (født 3. desember 1895, død 9. oktober 1982) var en innflytelsesrik britisk-østerriksk psykoanalytiker, og datteren til psykoanalysens grunnlegger, Sigmund Freud. Hun videreutviklet psykoanalytisk behandling av barn, og bidro til psykoanalytisk teori gjennom sitt arbeid om forsvarsmekanismer.

Anna Freud
Født3. des. 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][3]
Død9. okt. 1982[1][2][6][3]Rediger på Wikidata (86 år)
London[7][5][2][3]
BeskjeftigelsePsykoanalytiker, sakprosaforfatter Rediger på Wikidata
FarSigmund Freud[8]
MorMartha Bernays[8]
SøskenErnst Ludwig Freud[8]
Martin Freud[8]
Sophie Freud[8]
Oliver Freud[8]
Mathilde Freud[8]
NasjonalitetStorbritannia (19461982)
Østerrike (18951946)
GravlagtGolders Green Crematorium[2]
Medlem avVienna Psychoanalytic Society (1924)
British Psychoanalytical Society
American Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserKommandør av Order of the British Empire (1967)[9]
Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Æresdoktor ved Universitetet i Wien (1950)[5]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Honorary Fellow of the British Psychological Society

Freud begynte i analyse hos sin egen far i 1918 som pågikk fram til 1922. Hun begynte så å forelese og ta imot pasienter selv. Med dette påvirket hun selv en rekke senere betydningsfulle psykoanalytikere, blant annet Erik Homburger Erikson.[trenger referanse] Hun utvandret fra Wien i 1938 sammen med sin far og virket etter dette i London fram til sin død i 1982.

Hovedverker

rediger
  • Das Ich und die Abwehrmechanismen (1936, norsk oversettelse Jeg'et og forsvarsmekanismene 1974).
  • Infants without families (1941)
  • Observations on Child Development (1951)
  • Normality and Pathology in Childhood (1965)
  • Trilogien: Beyond the Best interest of the Child, Before the Best interest of the Child og In the Best interest of the Child (1973-1980).

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anna-Freud, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Find a Grave, besøkt 22. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d KALLIOPE Austria, side(r) 204[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015667, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Universitetet i Wien, «Anna Freud, Dr.», verkets språk engelsk, besøkt 6. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118535307, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Who's Who, Who's Who UK-ID U164351[Hentet fra Wikidata]