Døgn
Døgn (fra norrønt) eller jorddøgn er en grunnleggende astronomisk tidsenhet. I astronomien opererer man med ulike døgn: et «sant soldøgn», et «middelsoldøgn» (24 timer) og et «stjernedøgn» (23 timer, 56 minutter og 4 sekunder).
For 680 millioner år siden varte et jorddøgn bare 22 timer. Jordens veksling mellom springflo og nippflo etterlater seg spor i laguner der det avleires materiale med ulik kornstørrelse. I urgamle lagune-sedimenter i South Australia er det avleiret korn fra prekambrium,[1] og analyse av disse påviste at Jorden den gang roterte betydelig raskere enn i dag - en omdreining tok rundt 22 timer. Steiner med en alder på 1,4 milliarder år, funnet i Kina, tyder på at døgnet den gang varte i 19 timer. Men Jordens omdreiningshastighet er svært stabil - den senkes med bare 1,8 millisekund hvert hundreår, så det vil ta 200 millioner år å vinne en ekstra time.[2]
Et døgn kan også bety dag og natt på andre planeter, f.eks. varer et Jupiter-døgn 10 timer.[3]
Kalenderdøgn
redigerI tillegg til å være en tidsenhet av nevnt varighet, kan «døgn» også bety et 24 timer langt tidsintervall med start kl. 00.00 og slutt 24.00 (også kalt «kalenderdøgn»). Et kalenderdøgn er et 24 timer langt tidsintervall med start kl. 00.00 og slutt 24.00. Dette inndeles normalt i følgende intervaller:
Referanser
rediger- ^ George E. Williams: Precambrian length of day and the validity of tidal rhythmic palcotidal values
- ^ The day is getting longer
- ^ Ringnes, Truls; Hammerstrøm, Maria; Aksnes, Kaare; Smedsrød, Inger Lise Delphin: «Jupiter» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2024 fra [1]