Gregor XII

italiensk prest

Gregor XII (opprinnelig Angelo Correr, Corraro, Corrario, Coraria, født omkring 1326 i Venezia, død 18. oktober 1417 i Recanati) var pave fra 30. november 1406 til 4. juli 1415, da han abdiserte for å bidra til å få avsluttet det vestlige skisma.

Gregor XII
Gregorius XII
FødtAngelo Correr
ca 1326
Venezia
Død18. oktober 1417
Recanati
BeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Bologna
FarNN Correr[1]
SøskenBariola di Niccolò Correr
NasjonalitetRepublikken Venezia
GravlagtConcattedrale di San Flaviano
DåpsnavnAngelo Correr
Valgt30. november 1406
Innsatt19. desember1406
Saligkåret-
Helligkåret-
Festdag-
ForgjengerInnocens VII
EtterfølgerMartin V
Våpenskjold
Gregor XIIs våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Angelo Coraria var sønn av den venetianske patrisieren Niccolò Correr og hans hustru Polissena. Etter studier ved universitetet i Bologna ble han i 1377 dekan for katedralkapittelet i Corone, som hørte inn under republikken Venezia.

Biskop, kardinal

rediger

I 1380 ble han biskop av Castello. Ti år senere ble han latinsk patriark av Konstantinopel, men bare av tittel, på grunn av det store skisma. Han kom for det meste virke ved den romerske kurie. Han var sekretær for pave Innocens VII, og ble i 1405 utnevnt til kardinalprest av San Marco.

Ved Innocents bortgang i 1406 ble Gregor enstemmig valgt til hans etterfølger. Han lovet at såfremt motpaven i Avignon, Benedikt XIII, ville oppgi sin posisjon, så ville han selv gjøre det samme.[2]

Både Gregor XII og Benedikt XIII uteble fra konsilet i Pisa, og de forsamlede kardinaler bestemte seg for å få slutt på skismaet i kirken. Kirkemøtet varte i 11 dager, og begge paver ble avsatt og en tredje valgt: Aleksander V. I stedet var det nå tre paver. Skismaet ble avsluttet i forbindelse med konsilet i Konstanz (1414–18), der Gregor XII, som var den rettmessige pave abdiserte, og Martin V ble valgt som ny pave. Den ene motpaven, Johannes XXIII som i 1410 overtok posten etter Aleksander V, var på det tidspunkt i fangenskap og ble tvunget til å abdisere, og den annen, Benedikt XIII, ble avsatt.

I 1413 fikk presten Kristian Hemmingsen i Roskilde stift pave Gregors tillatelse til å velge en skikket skriftefar som kunne tilgi ham de syndene han hadde gjort seg skyldig i. Hemmingen hadde begått hor og i tillegg antastet unge kvinner og voldtatt flere av dem. Likevel ble presten renset og fikk gjenoppta sin prestegjerning.[3]

Etter abdikasjonen

rediger

Etter sin fratreden som pave ble Gregor XII utnevnt til biskop av Macerata og til kardinalbiskop av Frascati og Porto-Santa Rufina.[4] Han var den siste pave som abdiserte, inntil pave Benedikt XVI gjorde likedan 28. februar 2013, nesten 598 år etter.[5]

Gregor døde i 1417 og ble begravet i San Flaviano, katedralen i Recanati.[6]

Referanser

rediger
  1. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Pope Gregory XII». Catholic Encyclopedia. 1910. Besøkt 25. juni 2019. 
  3. ^ Rikke Agnete Olsen på siste side i Skalk, desember 2018
  4. ^ Bispedømmet Porto-Santa Rufina
  5. ^ «Pope Benedict XVI to resign citing poor health». BBC News. Besøkt 11. februar 2013. 
  6. ^ https://www.findagrave.com/memorial/76758620/gregory_xii

Eksterne lenker

rediger


 
Forgjenger:
Innocens VII
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Martin V