Magnus Stenbock, også kalt Måns Bock, Måns Lurifax[3], (født 12. maijul./ 22. mai 1665greg. i Stockholm, død 12. februarjul./ 23. februar 1717greg. i København) var en svensk greve og offiser. Stenbock var sjef for Kalmar regimentet fra 1699 og Dalsregimentet fra 1700. Han ble utnevnt til generalløytnant i 1704, general i 1705, generalguvernør i Skåne i 1705 og feltmarskalk i 1713.

Magnus Stenbock
Magnus Stenbock (16651717)
Født22. mai 1665
Sveriges flagg Stockholm
Død23. februar 1717
Danmarks flagg Kastellet i København
BeskjeftigelseMilitært personell, kunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
EktefelleEva Magdalena Oxenstierna (1690–)
FarGustaf Otto Stenbock[1]
MorChristina Catharina De la Gardie[2]
SøskenErik Gustaf Stenbock
BarnGustaf Leonard Stenbock
Count Frederik Magnus von Stenbock[2]
Grevinna Ulrika Magdalena Stenbock[2]
Grevinna Eva Charlotta Stenbock[2]
NasjonalitetSverige
GravlagtUppsala domkirke
TroskapSveriges flagg Sverige
VåpenartInfanteri
Militær gradFältmarskalk, general
Deltok iNarva 1700
Kliszów 1702
Helsingborg 1710
Gadebusch 1712

Stenbock deltok i slaget ved Narva i 1700, slaget ved Kliszów i 1702, og ledet den karolinske hæren til seier i slaget ved Helsingborg i 1710 og i slaget ved Gadebusch i 1712. Han deltok i kapitulasjonen i Tönningen 16. mai 1713 og ble tatt til fange og fengslet på Fredrikshavns kastell. I bitterhet over at han ikke ble løslatt etter at det var betalt løsepenger for ham, planla han flukt. Han ble imidlertid tatt og ble satt i en liten celle med bare noen planker til gulv over et vannhull. Etter store lidelser døde han 23. februar 1717.

Stenbock var sønn til Gustaf Otto Stenbock og giftet seg med Eva Magdalena Oxenstierna. Han fikk tre barn.

I 1901 ble det reist et statue av ham på Stortorget i Helsingborg, og dette er en av de få rytterstatuene i Sverige som ikke er av en kongelig person. På statuen holder Stenbock et sverd som egentlig skulle ha vært rettet mot erkefienden Danmark.

Biografier

rediger
  • Ingvar Eriksson: Karolinen Magnus Stenbock, 2007.
  • Andreas Marklund: Stenbock, Ära och ensamhet i Karl XII:s tid, Historiska Media, Lund 2008, ISBN 978-91-85377-64-0.

Referanser

rediger
  1. ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Magnus Stenbock», Svensk biografisk leksikon-ID 20072[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Liljegren, B. (2000). Karl XII: En Biografi. Lund: Historiska Media, s 96. ISBN 91-85377-14-7