Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: République du Mali), er en innlandsstat i Vest-Afrika. Mali grenser mot Algerie i nord, Niger i øst, Burkina Faso og Elfenbenskysten i sør, Guinea i sørvest og Senegal og Mauritania i vest. Landet har et areal på like over 1,24 millioner km² og har en befolkning på 20,2 millioner. Landets hovedstad er Bamako. Mali består av åtte regioner. Landets nordlige deler strekker seg langt inn i Sahara, mens landets sørligste del, hvor også de fleste av innbyggerne bor, også dekker deler av elvene Niger og Senegal. Landets økonomi er tungt basert på jordbruk og fiske, men landet har også naturressurser som gull, uran og salt. Omtrent halve befolkningen lever under den internasjonale fattigdomsgrensen på 1,25 dollar per dag.

Republikken Mali
République du Mali

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Un peuple, un but, une foi
(fransk: et folk, et mål, en tro)

Kart over Republikken Mali

InnbyggernavnMalier, malisk
Grunnlagt22. september 1960
Oppkalt etterMaliriket
HovedstadBamako
TidssoneUTC0
Areal
 – Totalt
Rangert som nr. 24
1 240 192 km²
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 65
20 250 833[1] (2020)
Bef.tetthet16,33 innb./km²
HDI0,428 (2021)
Lesekyndighet33,1 % (2015)[2]
StyreformRepublikk
PresidentAssimi Goïta (midlertidig)
StatsministerChoguel Kokalla Maïga (fungerende)
Offisielt språkFransk
Uavhengighet fraFrankrike
22. september, 1960
ValutaVestafrikansk CFA-franc (XOF)
Nasjonaldag22. september
Nasjonalsang«Pour l'Afrique et pour toi, Mali» (For Afrika og for deg, Mali)
ISO 3166-kodeML
Toppnivådomene.ml
Landskode for telefon+223
Landskode for mobilnett610

Dagens Mali var en gang delt på tre vestafrikanske imperier som kontrollerte transsaharisk handel: Ghanariket, Maliriket (landets navn er avledet herfra) og Songhairiket. Sent på 1800-tallet, under kappløpet om Afrika, sikret Frankrike seg kontrollen over Mali, som ble en del av Fransk Sudan. Fransk Sudan, den gang kjent som Sudan-republikken, slo seg sammen med Senegal i 1959, og oppnådde uavhengighet i 1960 som Mali-føderasjonen. Kort tid etter, da Senegal hadde trukket seg fra føderasjonen, erklærte Sudan-republikken seg som den uavhengige republikken Mali. Etter en lengre periode med ettpartistyre, ledet et statskupp i 1991 til utformingen av en ny grunnlov, og Mali ble en demokratisk flerpartistat. Etter tuaregopprøret i Mali i 2012 erklærte Mouvement national pour la libération de l'Azawad (MNLA) opprettelsen av en ny stat i det nordlige Mali, Azawad. Denne statsdannelsen ble det i lengden ikke noe av, men krigen i Nord-Mali mot ulike tuaregiske og islamistiske opprørsgrupper pågår fremdeles (per juni 2013).

Naturgeografi

rediger
 
Nigers inlandsdelta utgjør et viktig jordbruksområde.

Mali ligger i Vest-Afrika, sør for Algerie og øst for Mauritania. Landet kan deles inn i tre hovedområder: Området i nord som er en del av Sahara-ørkenen, den sentrale regionen som består av Sahel (et tørt slettelandskap som grenser mot ørkenen – såkalt halvørken) og den sørlige delen med fuktig savanneklima. Størsteparten av befolkningen bor i sør, og det er i denne landsdelen landets to viktigste elver, Senegal og Niger, befinner seg. På begge sidene av elvene er det et smalt belte med fruktbart land. Elven Niger er selve livsnerven i Mali, og halve året danner den et enormt innlandsdelta som utgjør et viktig jordbruksområde. De fleste innbyggerne i landet bor langs denne elven og bruker den som drikkevannskilde, matkilde og som viktigste transportvei. Landets høyeste punkt er Hombori Tondo, 1155 meter over havet, og laveste punkt er Senegalelven, 23 meter over havet

Demografi

rediger

Utdypende artikkel: Malis demografi

Innenfor Malis grenser bor det mange ulike folkeslag. Bobo, bozo, dogon, fulani, khassonke, mande (inkluderer bambara, malinké og soninké), senufo, songhai og tuareg, som alle har hvert sitt språk og hver sine tradisjoner, er de viktigste. Mande, som inkluderer flere folkegrupper, utgjør ca. 50 % av befolkningen hvorav ca. 35 % tilhører bambara. Fransk er det offisielle språket, men ca. 80 % snakker også bambara.

  • Befolkningens gjennomsnittsalder: 16,3 år (2002)
  • Spedbarnsdødelighet: nesten 12 % (2003)
  • Gjennomsnittlig levealder: 45,09 år (2005)
  • Etniske grupper: mande 50 % (her inngår bambara, malinke og soninke), peul 17 %, voltaiker 12 %, songhai 6 %, tuareger og moor 10 %, andra 5 %
  • Religiøs tilhørighet: muslimer 90 %, lokale religioner 5 %, kristne 5 %
  • Språk: fransk (offisielt språk), bambara (snakkes av 80 % av befolkningen), samt en mengde andre afrikanske språk
  • Analfabetisme: Drøyt halvparten av befolkningen eldre enn 15 år var analfabeter i 2003

Religion

rediger

Islam kom til det vestlige Afrika i det 11. århundre, og er i dag den mest utbredte religionen i de fleste av landene i regionen. Anslagsvis 90 % av malierne er muslimer (for det meste sunni og sufi), anslagsvis 5 % er kristne (hvorav to tredeler er katolikker, og en tredel er protestanter), mens de resterende 5 % tilhører stammereligioner eller andre tradisjonelle animistiske trosretninger.

Omtrent 95 % av befolkningen er muslimer, men det finnes også en kristen minoritet. Elementer fra tradisjonelle afrikanske religioner blandes med disse religionene. Forfedrenes ånder representerer i trossammenheng en viktig forbindelse mellom menneskene og de høyere ånder eller guder som bestemmer over livet på jorda.

Historie

rediger

Mali er en tidligere fransk koloni som ble uavhengig i 1960. Landet var før løsrivelsen kjent som Den Sudanske Republikk og Fransk Sudan. Modibo Keïta var landets første president. Landet var diktatur fra 1960 til 1991. Det første frie valget foregikk i 1992.

I middelalderen (fra ca 500 til 1600) fantes i dette området tre etterfølgende vestafrikanske rikene som kontrollerte den transsahariske handelen av gull, salt, slaver og andre verdifulle varer. Det tidligste av disse rikene var Ghanariket, som ble dominert av soninkefolket, som snakket mande. Riket utvidet seg gjennom Vest-Afrika fra det 8. århundret til 1078, da det ble erobret av almoravidene.[3]

Maliriket ble dannet i den øvre delen av Niger-elven omkring 1250. Den legendariske helten Sundjata regnes som grunnleggeren, og riket nådde sin høyde på 1300-tallet.[4] Under Malirikets styre ble byene Djenné og Timbuktu sentre for både handel og islamsk tenkning.[4] Islam kom til landet med muslimske kjøpmenn, som dro gjennom Sahara fra mer nordlige strøk. Landet regnes som fullt islamisert før år 1300. Etter Maliriket vokste Songhairiket fram.

Tuaregopprøret i Mali i 2012 oppsto blant tuaregene nord i landet i januar 2012. Tuaregene hadde kommet tilbake fra borgerkrigen i Libya.[5] 22. mars 2012 sikret en gruppe opprørssoldater kontroll over presidentpalasset, og erklærte regjeringen og grunnloven som oppløst.[6][7][8] 6. april 2012 erklærte organisasjonen Mouvement national pour la libération de l'Azawad (MNLA) Nord-Mali som selvstendig stat under navnet Azawad.[9][10][11] I juni 2012 brøt det ut konflikt mellom MNLA og islamistgruppene Ançar Dine og Mouvement pour l'unicité et le jihad en Afrique de l'Ouest (MUJAO) etter at disse islamistgrupperingene hadde begynt å praktisere sharialov i Azawad.[12] I midten av juli 2012 hadde Ançar Dine og MUJAO fordrevet MNLA fra de større byene i Azawad.[13]

20. desember 2012 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2085 som autoriserte en afrikanskledet styrke i Mali (African-led International Support Mission to Mali) (AFISMA). 11. januar 2013 startet operasjon Serval der franske bakke- og luftstyrker etter oppfordring fra Malis president gikk inn i Nord-Mali.[14] Den afrikanskledede aksjonen var forutsatt å starte i september 2013, men etter den franske intervensjonen besluttet De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap å framskynde den afrikanskledede styrken, og første del av styrken ble sendt til Mali 17. januar 2013.[15]

Politikk og administrasjon

rediger
 
Malis tidligere president, Amadou Toumani Touré

Mali er et konstitusjonelt demokrati, styrt etter grunnloven av 12. januar 1992, som ble endret i 1999.[16] Grunnloven sikrer at maktfordelingsprinsippet blir fulgt, hvor makten blir fordelt mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt.[16]

Administrativ inndeling

rediger

Utdypende artikler: Malis regioner og Malis kretser

 

Mali er inndelt i ni administrative regioner, inkludert hovedstadsregionen Bamako:

Region Areal (km²) Befolkning
Folketellingen 1998
Befolkning
Folketellingen 2009
Kayes 119 743 1 374 316 1 996 812
Koulikoro 95 848 1 570 507 2 418 305
Bamako
Hovedstadsdistriktet
252 1 016 296 1 809 106
Sikasso 70 280 1 782 157 2 625 919
Ségou 64 821 1 675 357 2 336 255
Mopti 79 017 1 484 601 2 037 330

Timbuktu (Tombouctou)
496 611 442 619 681 691
Gao 170 572 341 542 544 120
Kidal 151 430 38 774 67 638

Næringsliv

rediger

Ifølge FN er Mali et av verdens aller fattigste land. Flertallet er analfabeter og gjennomsnittlig levealder er 45,09 år (CIA World Factbook, 2005). Mali har mottatt bistand fra Norge siden 1970-tallet. I 2004 var bistanden på 50,5 millioner kroner. Det har opplevd en viss økonomisk vekst på 1990-tallet (4-5 %), men fortsatt lever (2003) over 70 % av befolkningen på mindre enn 1 USD (fattigdomsgrensen) om dagen. Samtidig har det unge demokratiet festet seg og utviklet seg i positiv retning. Det var store uroligheter i landets nordområder (opprøret blant tuaregene begynte i 1988) på 1990-tallet, men et desentralisert nytt styresett har nå gitt folk i nord mer innflytelse.

Mali er et av de land som vil nyte godt av G8-landenes beslutning (2005) om sanering av gjeld.

Bomull, kjøtt og gull er de viktigste eksportvarene, noe som betyr at landets økonomi påvirkes sterkt både av internasjonale prissvingninger og klimatiske endringer. Av naturressurser finnes gull, fosfat, kaolin, kalkstein, uran og vannkraft.

Økonomiske nøkkeltall Vedi % av BNP År, kilde
BNP 5,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 5,38 % 2005, UNDP
Konsumpriser
Arbeidsløshet 9,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -0,41 mrd US$ 2004, UNDP
Betalingsbalanse -0,41 mrd US$ 2004, UNDP
Utviklingshjelp 0,59 mrd US$ 2005, UNDP
BNP per innb 383 US$ 2005, UNDP

Kultur

rediger

Kalender og merkedager

rediger

Nasjonale helligdager:

1. januar, 15. mars, 5. april, 25. mai, 15. juni, 26. juli, 22. september og 19. november. I tillegg kommer bevegelige muslimske og kristne helligdager.

Folkekunst

rediger

Bambara er kjent for sine «bogolan», som direkte oversatt betyr «tøy-jord» og er vevde bomullsstoffer som farges med hjelp av leire. Bogolan-teknikken brukes både til å skape mønster og bilder. Fulani er kjent for sin «arkila» - verdifulle vevnader i ull og bomull. Dogon er kjent for sine berømte «dødstepper» – vevde tepper til bruk i begravelser.

Tuaregene, et nomadefolk i Sahelområdet som også er kjent som det «blå folket», er kjent for sin utstrakte bruk av indigo – en dypblå farge som preger deres drakter. De er dessuten kjent for sine kamelkaravaner til de fjerne saltkonsentrasjonene i Sahara, og for hunderasen azawakh.

Oppføring på UNESCOs lister

rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ World Bank Open Data, Verdensbanken, Wikidata Q21540096, https://data.worldbank.org 
  2. ^ https://knoema.com/atlas/Mali/topics/Education/Literacy/Adult-literacy-rate.
  3. ^ Mali country profile. Library of Congress Federal Research Division (januar 2005). Besøkt 9. september 2011.
  4. ^ a b Mali country profile, p. 2.
  5. ^ «Mali Besieged by Fighters Fleeing Libya». Stratfor. Besøkt 22. mars 2012. 
  6. ^ "New York Times"
  7. ^ «Militærkupp i Mali», VG-nett 22. mars 2012, besøkt 7. april 2012.
  8. ^ «Soldiers Declare Coup in Mali». The New York Times. 22. mars 2012. 
  9. ^ Lydia Polgreen and Alan Cowell, Mali Rebels Proclaim Independent State in North – "New York Times" 6. april 2012
  10. ^ «Tuagerene løsriver seg», VG-nett 6. april 2012, besøkt 7. april 2012.
  11. ^ «Tuareg rebels declare the independence of Azawad, north of Mali». Al Arabiya. 6. april 2012. Besøkt 6. april 2012. 
  12. ^ Serge Daniel (27. juni 2012). «Islamists seize north Mali town, at least 21 dead in clashes». Google News. Agence France-Presse. Arkivert fra originalen 23. november 2012. Besøkt 27. juni 2012. 
  13. ^ Adam Nossiter (18. juli 2012). «Jihadists' Fierce Justice Drives Thousands to Flee Mali». The New York Times. Arkivert fra originalen 23. november 2012. Besøkt 23. november 2012. 
  14. ^ «France begins Mali military intervention». Al Jazeera. 11. januar 2013. Besøkt 11. januar 2013. 
  15. ^ «Dancing Nigerian troops prepare for Mali combat». BBC. Besøkt 17. januar 2013. 
  16. ^ a b Mali country profile, p. 14.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger