Rosettastenen

(Omdirigert fra «Rosettasteinen»)

Rosettasteinen er en svart granittblokk (ofte feilaktig identifisert som basalt) fra oldtidens Egypt der samme tekst er hugget inn med tre forskjellige skrifter: Hieroglyfer, demotisk og gresk. Fordi den greske teksten enkelt kunne oversettes, gav dette nøkkelen til dechiffreringen av hieroglyfene, som i sin tur åpnet for studiet av primærkilder fra den egyptiske oldtid. Jean-François Champollion fant prinsippet for oversettelsen i 1822, og året etter fikk han assistanse fra Thomas Young.

«Rosettasteinen»
«Rosettasteinen» utstilt i British Museum i London, dit den kom i 1802
Basisdata
KunstnerPtolemaios V Epifanes
År196 fvt. (gjenoppdaget 15. juli 1799)
TypeDel av gammelegyptisk steinstøtte (stele) av svart granitt med innhogde skrifttegn
EierBritish Museum[1]
GiverReist av farao Ptolemaios V Epifanes
InskripsjonSamme tekst gjengitt med tre forskjellige skrifter: hieroglyfer, demotisk og gresk (fullstendig avkodet i 1822)
Fysiske mål
Bredde0,757 meter
Høyde1,123 meter
Geografisk plassering
LandStorbritannia (opprinnelig fra Rosetta i Det gamle Egypt)
By:London
MuseumBritish Museum
 Rosettastenen på Commons

Siden 1802 har steinen befunnet seg i British Museum, der den er en av de mest populære utstillingsgjenstandene.

Steinen er den tredje i en serie på tre. Den første gjengir et dekret fra Ptolemaios III om skuddår, og den andre, kjent som steinen fra Canopus, gjengir et fra Ptolemaios IV.

Det er bevart to kopier av steinen fra Canopus, en av den første steinen (Memfisstelen) og tre og en halv av Rosettasteinen.

Teksten

rediger
 
Inskripsjonen på Rosettasteinen gjengir samme tekst skrevet på gresk, på demotisk-egyptisk og på klassisk mellomegyptisk skrevet med hieroglyfer.[2] Rosettasteinen ble nøkkelen til å forstå de gammelegyptiske hieroglyfene og dermed til kunnskapen om Det gamle Egypt. Franskmannen Jean-François Champollion klarte å tyde alle tekstene i 1822, og regnes som egyptologiens far.

Teksten er et ptolemeisk dekret fra 196 f.Kr.. Det ble utstedt av Ptolemaios V, og beskriver visse skatter som han avskaffet og instruerte at statuer skulle reises i visse templer. Det blir også foreskrevet at dekretet skulle publiseres på tre språk: Gudenes språk (hieroglyfer), folkets språk (demotisk) og wynen (gresk, wynen er beslektet med jonisk gresk). Det var vanlig at man i greske områder utstedte flerspråklige dekreter på denne måten.

Historie

rediger
 
Rosettasteinen ble oppdaget av franske soldater i 1799 under deres felttog og ekspedisjon i Egypt, men etter at britene beseiret dem i 1801, ble steinen beslaglagt og ført til London året etter. Rosettasteinen skal være den mest sette gjenstanden i British Museum.

Steinen ble funnet av den franske kapteinen Pierre-François Bouchard i Rosetta, en egyptisk havneby som i dag heter Rashid, den 15. juli 1799.

Under Napoleons felttog i Egypt 1798–1801 var det med flere vitenskapsmenn. Napoleon grunnla Institut de l'Égypte i Kairo i 1798, og omkring 50 forskere knyttet seg til instituttet. Da Bouchard fant steinen forstod han at det var et viktig funn, og kontaktet general Abdallah Jacques de Menou, som bestemte at den skulle sendes til instituttet. Den ankom der i august 1799.

I 1801 måtte franskmennene overgi seg. De ønsket å beholde de vitenskapelige arbeidene, men engelskmennene mente de måtte inngå i krigsbyttet. Étienne Geoffroy Saint-Hilaire skrev til den engelske diplomaten William Richard Hamilton og truet med å brenne alle forskningsnotater; hentydningen til brenningen av biblioteket i Alexandria var åpenbar, og trusselen ble tatt på alvor. Britene aksepterte at notatene ble beholdt, men alle gjenstander måtte overleveres. Steinen ble allikevel forsøkt smuglet til Frankrike, men det lyktes ikke. De fikk derimot med seg avskrifter av steinen, som gjorde videre forskning mulig.

I England ble den straks sendt til British Museum. På den venstre siden er det skrevet med hvite bokstaver «Erobret i Egypt av den britiske hær i 1801», og på den høyre «Gitt av kong Georg III». Steinen ble sist renset i 1998; en liten del ble etterlatt ubehandlet for å kunne sammenligne overflaten på det rensede og det urensede området.

I juli 2003 forlangte Egypt å få utlevert steinen. Dr. Zahi Hawass, generalsekretær for det øverste råd for oldtidsminner i Kairo, uttalte til pressen at «dersom britene ønsker å bli husket, om de ønsker å gjenopprette sitt rykte, bør de frivillig returnere steinen, fordi den er et symbol på vår egyptiske identitet». Britiske myndigheter har tidligere returnert mange gjenstander til Egypt, men har også nektet å utlevere mange gjenstander fordi de mener at gjenstandene ble tatt til England på lovlig vis.

Referanser

rediger
  1. ^ blog.britishmuseum.org, besøkt 4. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bettum, Anders. (2018, 4. januar). Rosettasteinen. I Store norske leksikon. Hentet 12. august 2018 fra https://snl.no/Rosettasteinen.

Litteratur

rediger
Roman
  • Michael Klonovsky: Der Ramses-Code. Aufbau-Verlag, Berlin 2001, ISBN 3-352-00575-3 (Roman om Champollion og hieroglyffdechiffrering)