VM i fotball 1990 ble arrangert i Italia. Det ble vunnet av Vest-Tyskland, som slo Argentina 1-0 i en finale mellom forrige VMs to finalister. Denne gangen med motsatt utfall.
Med sin tredje tittel (og tre andreplasser) ble Tyskland tidenes mestvinnende nasjon i VM, inntil Brasil vant sitt 4. mesterskap i 1994. Tysklands trener, Franz Beckenbauer, ble den andre spilleren, etter Mário Zagallo, som ble verdensmester både som spiller (i 1974) og som trener.
Turneringsformatet var uendret fra 1986: 24 kvalifiserte lag spilte i seks grupper à fire lag. 16 lag gikk videre til cupsluttspillet: de to beste lagene i hver gruppe pluss de fire beste tredjelagene.
VM ble innledet med en overraskelse da tittelforsvareren Argentina tapte 0-1 for Kamerun i åpningskampen. Kamerun ble mesterskapets store overraskelse, og ble den første afrikanske nasjonen som gikk til kvartfinalen. De tapte 2-3 på overtid i kvarfinalen mot England etter å ha ledet 2-1. Kameruns Roger Milla gjorde comeback spesielt for VM, og ble en internasjonal superstjerne i en alder av 38.
Argentina kom sterkt tilbake etter tapet mot Kamerun, og gikk helt til finalen. På vei til finalen slo de ut Brasil i åttendedelsfinalen, og i semifinalen ble de det første laget i turneringen som scoret mot Italia. De vant over Italia etter straffekonkurranse, da stillingen etter ekstraomgangene var 1-1.
Italieneren Salvatore Schillaci ble toppscorer med seks mål, ett mål i hver kamp han spilte. «Toto» hadde faktisk bare spilt én kamp for Italia før VM.
I Norge ble flere av kampene sendt uten kommentatorer fordi NRK var i streik. I 1990 startet streiken 02.00 natt til tirsdag 19. juni, og den varte i 25 dager.[1]
Dette verdensmesterskapet har rekorden for færrest scorede mål per kamp. FIFA mente dette skadet sporten, og for å få mer angrepsvillig fotball endret de poengsystemet etter VM, med å øke fra 2 til 3 poeng for seier. Dette var dermed siste VM hvor seier medførte 2 poeng i gruppespillet.
Roma
|
Milano
|
Napoli
|
Torino
|
Stadio Olimpico
|
San Siro
|
Stadio San Paolo
|
Stadio delle Alpi
|
41°56′1,99″N 12°27′17,23″Ø
|
45°28′40,89″N 9°7′27,14″Ø
|
40°49′40,68″N 14°11′34,83″Ø
|
45°06′34,42″N 7°38′28,54″Ø
|
Kapasitet: 84 800
|
Kapasitet: 83 407
|
Kapasitet: 83 311
|
Kapasitet: 71 362
|
|
|
|
|
Bari
|
|
Firenze
|
Stadio San Nicola
|
Stadio Comunale
|
41°5′5,05″N 16°50′24,26″Ø
|
43°46′50,96″N 11°16′56,13″Ø
|
Kapasitet: 58 270
|
Kapasitet: 49 000
|
|
|
Genova
|
Cagliari
|
Stadio Luigi Ferraris
|
Stadio Sant'Elia
|
44°24′59,15″N 8°57′8,74″Ø
|
39°11′57,82″N 9°8′5,83″Ø
|
Kapasitet: 44 800
|
Kapasitet: 44 200
|
|
|
Verona
|
Udine
|
Bologna
|
Palermo
|
Stadio Marc'Antonio Bentegodi
|
Stadio Friuli
|
Stadio Renato Dall'Ara
|
Stadio La Favorita
|
45°26′7,28″N 10°58′7,13″Ø
|
46°4′53,77″N 13°12′0,49″Ø
|
44°29′32,33″N 11°18′34,80″Ø
|
38°9′9,96″N 13°20′32,19″Ø
|
Kapasitet: 43 216
|
Kapasitet: 42 311
|
Kapasitet: 41 200
|
Kapasitet: 40 632
|
|
|
|
|
116 lag ble registrert til VM / kvalifisering til VM, herunder Italia som vertsnasjon og Argentina som regjerende verdensmester, begge disse var automatisk kvalifisert. De 22 gjenværende plassene i sluttspillet ble dermed fordelt mellom de ulike kontinentale konføderasjonene med i utgangspunktet 114 nasjoner i kvalifiseringsspill. Imidlertid ble noen av disse nektet deltakelse, mens andre trakk seg, så kun 103 lag endte opp med å delta i kvalifiseringen.
Tretten plasser ble gitt til UEFA lag (Europa), to til CONMEBOL lag (Sør-Amerika), to til CAF lag (Afrika), to til AFC lag (Asia), og to til CONCACAF lag (Nord og Sentral-Amerika og Karibia). Den siste plassen ble avgjort gjennom en play-off mellom et CONMEBOL lag og et lag fra OFC (Oceania).
Både Mexico og Chile ble diskvalifisert i løpet av kvalifiseringen: førstnevnte for å sende en for gammel spiller i en ungdomsturnering,[2] sistnevnte etter at keeper Roberto Rojas lot som om han hadde blitt skadet av fyrverkeri kastet fra tribunen, som medførte at kampen ble umiddelbart avsluttet. Chile var også nektet deltakelse i kvalifisering til VM i fotball 1994 for dette.
Tre lag kvalifiserte seg til VM for første gang: Costa Rica, Irland og De forente arabiske emirater.
Blant land som returnerte etter lange fravær fant man Egypt, som kvalifiserte seg for første gang siden 1934; USA, som var med for første gang siden 1950; Colombia, for første gang siden 1962; og Romania, som sist var med i 1970.
Lag som ikke klarte å kvalifisere seg var bl.a. Danmark, Frankrike, Polen og Ungarn.
- For første gang ble begge semifinalene avgjort på straffesparkkonkurranse.
- Dette verdensmesterskapet har rekorden for færrest scorede mål per kamp.
Finalerekorder:
- For første gang nådde et land finalen i tre VM på rad: Vest-Tyskland hadde allerede tapt finalene i 1982 og 1986. Denne prestasjonen er senere gjentatt av Brasil i 1994, 1998 og 2002 med enda bedre resultat, to VM-titler på tre finaler.
- Argentina og Vest-Tyskland spilte også finalen i forrige VM, den gang med Argentina som vinner.
- For første gang ble mer enn en spiller utvist i en VM-finale: To argentinske spillere fikk det røde kortet av dommer Edgardo Codesal.
- For første gang scoret det tapende laget ingen mål. Vest-Tyskland vant på et straffespark i det 85. minutt, scoret av Andreas Brehme etter en mye omdiskutert felling av Rudi Völler.
- Dette var det siste verdensmesterskapet tre av nasjonene deltok som politiske enheter: Vest-Tyskland ble gjenforent med Øst-Tyskland kort tid etter mesterskapet, Tsjekkoslovakia ble delt i Tsjekkia og Slovakia, og Sovjetunionen ble delt opp i flere republikker.