Hopp til innhald

Wikipedia:Utvald artikkel

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Snarvegar:
WP:VA
WP:UA

Utvald artikkel: det beste frå vår eigen wiki
- og eit skandinavisk samarbeid

Utvald artikkel er ein bolk på hovudsida som vert oppdatert ein gong i veka med dei første avsnitta frå ein utvald artikkel i lag med eit bilete. Alle artiklar som har ei viss lengd og ein illustrasjon kan verta utvald artikkel i ei veke. Nominering av nye kandidatar og diskusjon kan leggjast til på Wikipedia:Utvald artikkel/Kandidatar.

Dersom du ønskjer å føreslå ein særskild artikkel for ei særskild veke, kan du leggja inn eit forslag i kandidatkalenderen. Sjå årsarkivet for artiklar og diskusjonar, der du òg finn peikarar du kan leggja inn forslag eller artikkelsnuttar på.

Nynorsk Wikipedia har òg artiklar frå dei andre skandinaviske wikipediaene på framsida. Desse artiklane vert kopierte over frå våre nabospråk, på grunnlag av kva artikkel som er vald ut der.

Utvald artikkel

[endre wikiteksten]
Utvald artikkel Kandidatar Kalender

Arkiv: Utvalde artiklar: 200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018201920202021202220232024

Diskusjonar: 200720082009201020112012201320142015201620172018201920202021202220232024



I dag er det søndag, 18. august 2024Oppdater sida

til da | til nb | til sv

Den noverande versjonen av denne bolken på hovudsida er om Heliconia:

Heliconia foreroi

Heliconia er ei slekt av dekkfrøplantar og den einaste slekta i familien Heliconiaceae. Dei fleste av dei om lag 194 kjende artane kjem frå tropiske delar av Amerika, men nokre få stammar frå nokre øyar i Vest-Stillehavet og Maluku i Indonesia. Mange artar i Heliconia veks i dei tropiske skogane i desse regionane. Dei fleste artane er anten rekna som sårbare eller utan nok data på den globale raudlista over truga artar. Fleire artar i slekta er utbreidde som prydplantar, og nokre få veks forvilla i Florida, Gambia og Thailand. Blomane dannar mykje nektar som tiltrekk pollinatorar. Dei vanlegaste av desse er kolibriar. Les meir …

vis åleinediskusjonendredawikinowikisvwiki

Bolken neste veke er om Trias:

Jorda under trias

Trias er ein geologisk periode som varte frå 251 til 199 millionar år sidan. Han er den første perioden i mesozoikum, kjem etter perm og vart etterfølgd av jura. Både starten og slutten på trias er markert av store masseutryddingar. Utryddingshendinga som lukka trias har nyleg vorte meir nøyaktig utrekna, men som med dei fleste eldre geologiske periodar er berglaga som definerer starten og slutten på perioden veldefinerte, men tidspunkta har ein feilmargin på eit par millionar år.

Under trias byrja både livet i havet og på land å flytte økologiske nisjar i den særs tynne biosfæren som var etter perm-trias-utryddinga. Korallane hexacorallia dukka første gong opp og dei første blomsterplantene kan ha utvikla seg under trias. Det same gjorde dei første flygande virveldyra, flygeøglene. Les meir …

vis åleinediskusjonendredawikinowikisvwiki

Utvald bokmålsartikkel

[endre wikiteksten]
Utvald bokmålsartikkel-arkiv: 200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022
hent frå nb

Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er:

Benkow arbeidet som fotograf før han ble politiker.

Jo Benkow (1924–2013) var en norsk Høyre-politiker. Han var stortingsrepresentant 1965–1993, formann i Høyre 1980–1984, parlamentarisk leder 1981–1985, og stortingspresident 1985–1993.

Jo Benkow ble oppfattet som «lyseblå»; en liberal og sentrumssøkende høyremann. Han hadde et sterkt engasjement for helse- og sosialpolitikken. Samtidig ble han talsmann for høyrebølgens krav om skattelettelser og tøffere kriminalitetsbekjempelse. Samarbeidet i Norden og Europa opptok ham også sterkt. Jo Benkow var den første jøden som ble valgt inn på Stortinget. Han hadde mistet det meste av sin familie i holocaust. ► Les mer her.

visnowikidawikisvwiki

Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er:

Et eksempel på en komplett Wikipedia-liste.

Liste over norske TV-programmer 1960–1969 gir en oversikt over program som ble sendt på NRK i 1960-årene. Listen innbefatter serier og faste programposter, og noen enkeltstående produksjoner. Sjangermessig innbefatter den alt fra dramatiserte produksjoner til rene fakta- og opplysningsprogrammer. 1960-årene var pionerfasen for norsk fjernsyn, noe som både programproduksjon og sendemuligheter bar preg av.

En av de tidligste norske suksessene var musikkprogrammet Slagerparaden med Erik Diesen. Andre programmer som utmerket seg var Fjernsynsteatrets produksjoner som Skipper Worse og Greven av Monte Cristo, og humorprogrammer som Og takk for det og Smil til det skjulte kamera. ► Les mer her.

visnowikidawikisvwiki

Utvald dansk artikkel

[endre wikiteksten]

Utvald dansk artikkel-arkiv: 200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022

hent frå da

Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er:

tv·2 ved Grøn Koncert i Aarhus, juli 2005.

tv·2 er et poprock- og new wave-band fra Aarhus, der siden 1983 har været et populært band i Danmark og er et af de ældste fortsat aktive bands i landet. Under det selvironiske slogan Danmarks Kedeligste Orkester har bandet solgt langt over to millioner album i Danmark.

Bandet har med afsæt i 1980'ernes minimalistiske nyrock udviklet sig til et folkekært dansk band. tv·2 er ikke mindst kendt for Brandts underfundige tekster med vid, bid og en lun, ironisk undertone, der kombinerer samfundskommentarer med kærlighedssange og tanker om menneskelivet. Læs mere

visdawikinowikisvwiki

Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er:

Stedet hvor slaget ved Little Bighorn fandt sted, og hvor moderne slagmarksarkæologi startede.

Slagmarksarkæologi er en underdisciplin af arkæologi, der beskæftiger sig med slagmarker. Disciplinen blev grundlagt af Douglas D. Scott fra National Park Service i USA, der gik med en metaldetektor på slagmarken for slaget ved Little Bighorn.

Slagmarksarkæologi beskæftiger sig med områder, hvor militære træfninger har fundet sted, og hvor tropper har stillet sig klar til slag og holdt lejr. Disciplinen bruges til at belyse rækkefølgen i forskellige slag, størrelsen på hærene og hvilke strategier, der er blevet brugt. Ligeledes indgår massegrave ofte i arkæologiske udgravninger af slagmarker.

I Danmark startede Østfyns Museer i samarbejde med Odense Bys Museer landets første større projekt inden for slagmarksarkæologi, hvor man undersøgte slaget ved Nyborg, der fandt sted i 1659. Læs mere

visdawikinowikisvwiki

Utvald svensk artikkel

[endre wikiteksten]
Utvald svensk artikkel-arkiv: 200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022
Utvald svensk artikkel er vald ut mellom dei artiklane som er utvalde på svensk wikipedia denne veka: her.

Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er:

Pulse är det sjunde studioalbumet av den amerikanska sångaren Toni Braxton, släppt 2010. Albumet blev Braxtons comeback efter ett uppehåll på fem år sedan Libra (2005). Braxtons privatliv åren innan utgivningen influerade innehållet på albumet, däribland hennes hjärtinfarkt, sjukdomsdiagnosen mikrovaskulär dysfunktion och den efterföljande vistelsen på hjärtrehabilitering. Albumet beskrevs som hennes mest personliga någonsin och texterna reflekterade Braxtons uppbrott och skilsmässa från maken Keri Lewis. Pulse förde Braxton tillbaka till hennes R&B- och vuxenpop-rötter som gjorde henne känd under 1990-talet. Albumet innefattade, för henne, även nya musikaliska influenser som house, Chicago house och country.

Vid lanseringen polariserade Pulse musikjournalister. Några ansåg att Braxton hittat tillbaka till toppformen medan andra anklagade henne för att "jaga trender" och vara "hit-hungrig". Albumet gick in på plats 9 på den amerikanska albumlistan Billboard 200 och på förgreningslistan Top R&B/Hip-Hop Albums blev Pulse Braxtons första album att toppa listan på tio år. Albumutgivningen föranleddes av huvudsingeln "Yesterday". Läs mer …

vissvwikidawikinowiki


Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er:

_'68 Comeback Special

'68 Comeback Special är det sedermera etablerade namnet på en musikshow från 1968 med Elvis Presley, producerad för televisionen av Steve Binder.

När Elvis Presleys manager Tom Parker slöt avtalet med NBC om att Elvis skulle göra en tv-special var hans vision att det skulle vara en julspecial. Producenten Steve Binder i spetsen ville något helt annat. De ville fånga den Elvis som hade varit avgörande för utvecklingen av rock'n'roll och visa att han inte var någon relik från det förflutna. Och Elvis ställde sig på Binders sida – ett av de få tillfällen i hans karriär då han gått emot sin managers önskan.

Att programmet har kommit att kallas comeback, alltså återkomst, hänger samman med att det innebar en nystart för Elvis karriär. Den första tv-sändningen av programmet i USA skedde den 3 december 1968 och fick mycket höga tittarsiffror. Soundtracket till showen som släpptes under namnet NBC TV-Special strax dessförinnan, blev topp-tio-placerat på den amerikanska Billboard 200-listan. Det var Elvis högsta listplacering sedan januari 1966. Men viktigare var måhända att Elvis under 1969 som en direkt följd av framgången med TV-specialen återigen började uppträda live inför publik och spela in musik som rönte stor framgång. Exempelvis kom han att toppa singellistan i USA med "Suspicious Minds".

Det var också första gången som en show på bästa sändningstid hade tillägnats en enda artist, utan några gästartister. Läs mer …

vissvwikidawikinowiki

Utvald nynorskartikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald bokmålsartikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald dansk artikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald svensk artikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald nynorskartikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald bokmålsartikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald dansk artikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki
Utvald svensk artikkel nnwiki nowiki dawiki svwiki