Eurovision Song Contest 2000: Forskjell mellom sideversjoner
Redder 8 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8 |
Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8 |
||
Linje 1 115: | Linje 1 115: | ||
|{{ESCFlagg|Danmark}} |
|{{ESCFlagg|Danmark}} |
||
|[[Danmarks Radio|DR]] |
|[[Danmarks Radio|DR]] |
||
|[[Keld Heick]] ([[DR1]])<ref>{{cite web|url=http://www.esconnet.dk/portal/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=264&Itemid=174|title=Danske kommentatorer og pointsoplæsere|publisher=Esconnet.dk|date=|accessdate=2012-04-21|deadurl=yes|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120324022238/http://www.esconnet.dk/portal/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=264&Itemid=174|archivedate=2012-03-24|df=}}</ref> |
|[[Keld Heick]] ([[DR1]])<ref>{{cite web|url=http://www.esconnet.dk/portal/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=264&Itemid=174|title=Danske kommentatorer og pointsoplæsere|publisher=Esconnet.dk|date=|accessdate=2012-04-21|deadurl=yes|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120324022238/http://www.esconnet.dk/portal/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=264&Itemid=174|archivedate=2012-03-24|df=}}</ref> |
||
|[[Michael Teschl]] |
|[[Michael Teschl]] |
||
|- |
|- |
||
Linje 1 195: | Linje 1 195: | ||
|{{ESCFlagg|Portugal}} |
|{{ESCFlagg|Portugal}} |
||
|[[Rádio e Televisão de Portugal|RTP]] |
|[[Rádio e Televisão de Portugal|RTP]] |
||
|Eládio Clímaco ([[RTP1]])<ref name="21595.activeboard.com">{{cite web|url=http://21595.activeboard.com/t3895343/comentadores-do-esc/|title=Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português|publisher=21595.activeboard.com|date=|accessdate=2012-08-10|deadurl=yes|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120421114332/http://21595.activeboard.com/t3895343/comentadores-do-esc|archivedate=21. april 2012|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2012-08-10|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120421114332/http://21595.activeboard.com/t3895343/comentadores-do-esc/|arkivdato=2012-04-21|dødlenke=ja}}</ref> |
|Eládio Clímaco ([[RTP1]])<ref name="21595.activeboard.com">{{cite web|url=http://21595.activeboard.com/t3895343/comentadores-do-esc/|title=Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português|publisher=21595.activeboard.com|date=|accessdate=2012-08-10|deadurl=yes|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120421114332/http://21595.activeboard.com/t3895343/comentadores-do-esc|archivedate=21. april 2012|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2012-08-10|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120421114332/http://21595.activeboard.com/t3895343/comentadores-do-esc/|arkivdato=2012-04-21|dødlenke=ja}}</ref> |
||
|- |
|- |
||
|{{ESCFlagg|Slovenia}} |
|{{ESCFlagg|Slovenia}} |
Sideversjonen fra 16. mar. 2021 kl. 18:01
Eurovision Song Contest 2000 | |
---|---|
Datoer | |
Vertskap | |
Sted: | Globen, Stockholm, Sverige |
Programledere: | Kattis Ahlström og Anders Lundin |
Kringkaster: | Sveriges Television (SVT) |
Deltakelse | |
Deltakere: | 24 |
Vinner: | Danmark «Fly on the Wings of Love» Olsen Brothers |
Debuterte: | Latvia |
Tilbake: | Finland Nord-Makedonia Romania Russland Sveits |
Ikke med: | Bosnia-Hercegovina Litauen Polen Portugal Slovenia |
Kart over deltakere
Deltakere Ikke kvalifisert til finalen Deltatt før, men ikke dette året | |
Eurovision Song Contest | |
◄ 1999 2001 ► |
Eurovision Song Contest 2000 var den 45. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert lørdag 13. mai 2000 av Sveriges Television. Finalen fant sted i Globen i Stockholm i Sverige, og programledere var Kattis Ahlström og Anders Lundin. Dette var andre gang konkurransen ble arrangert i Stockholm, og fjerde gang den fant sted i Sverige. 24 land deltok, og Latvia debuterte i konkurransen.
Danmark vant med Olsen Brothers og sangen «Fly on the Wings of Love», som fikk 195 poeng. Dette var Danmarks andre seier, og den første siden Grethe og Jørgen Ingmann vant med «Dansevise» i 1963. Norge var representert av gruppen Charmed som sang «My Heart Goes Boom» til en ellevteplass.
Bakgrunn
Etter seieren med «Take Me to Your Heaven» i Jerusalem året før, var det Sverige og SVT som var vertskap for konkurransen. Dette var fjerde gang Sverige arrangerte Eurovision Song Contest etter å ha arrangert i Stockholm i 1975, Göteborg i 1985 og i Malmö i 1992.
SVT la konkurransen til arenaen Globen som hadde plass til 13 000 tilskuere under finalen. Tv-programlederne Kattis Ahlström og Anders Lundin ble valgt til å lede programmet. Sistnevnte var kjent også for norske seere etter å ha vært programleder for den nordiske samproduksjonen Pick-Up. Svante Stockselius var hovedprodusent for finalen, mens norske Marius Bratten var regiansvarlig for sendingen.[1]
Etter synkende seertall årene i forveien, ønsket de svenske arrangørene å fornye showet. Både scenedekor og kameraføring var mer moderne enn tidligere. Det samme var logoen, en stilisert halvåpen munn som skulle være en «sensuell, men stilistisk ren munn, som representerte sang, dialog og tale», ifølge logoskaperne.[1] På scenen var det også fem store mobile tv-skjermer p�� nærmere 2 ganger 4 meter. Postkort-filmene mellom sangene skulle også vise frem Stockholm som en moderne storby. 3000 mennesker var involvert i arbeidet med finalen, og SVT brukte 22 kameraer under sendingen fra Globen.[2]
Prislappen for hele produksjonen var anslått til 50 millioner svenske kroner, og av dette betalte NRK 700 000 kroner for å delta i konkurransen.[3][4]
Latvia debuterer
EBU økte dette året deltakerantallet fra 23 til 24. Dette var første året der konseptet med «de fire store» tok til å gjelde. Dette innebar at konkurransens fire største økonomiske bidragsytere – Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Spania – var sikret deltakelse uansett hvordan de gjorde det i konkurransen.[5] Latvia debuterte, og de 18 landene med høyest snittpoengsum fra årene 1995–1999 var kvalifisert til finalen. Sverige var automatisk kvalifisert som vertsland, og Russland kom tilbake etter tre års fravær.
Slovakia, Hellas og Ungarn trakk seg av økonomiske årsaker, mens Bosnia-Hercegovina, Litauen, Polen, Portugal og Slovenia måtte stå over konkurransen, siden de hadde lavest snittpoengsum fra de fem foregående årene.[1]
Sendingen ble direkteoverført til 33 land – blant andre Australia og Japan – og hadde et potensielt publikum på 800 millioner seere.[2]
Sendingen
Programmet åpnet med bilder fra Stockholm, mens navnet på alle deltakerlandene ble lest opp. Deretter ble det vist bilder inne fra et mørklagt og stille Globen, før en hvitkledd, blond jente dukket opp på scenen og ropte «Welcome, Europe!». Da brøt jubelen løs blant de 13 000 publikummerne i arenaen. Programlederne Kattis Ahlström og Anders Lundin kom deretter på scenen og holdt en introduksjon på alle deltakerspråkene.
Deretter startet presentasjonen av de 24 deltakerlåtene. Rekkefølgen var avgjort ved loddtrekning flere måneder i forveien, Israel åpnet, mens Østerrike avsluttet. Som året før hadde Norge fått trukket startnummer åtte. Hvert land ble presentert med en såkalt postkortfilm som viste en ting fra det respektive landet på plass i Stockholm. I Norges postkortfilm var det norsk bensin som var temaet. Underveis i sangpresentasjonen var det flere pauser der en viste klipp fra tidligere finaler.
Pausenummeret var en «musikalsk rundreise» i Europa, regissert av Johan Söderberg. Nummeret åpnet med en felespillende svensk jente på scenen, akkompagnert av en kortfilm med bilder av syngende og spillende mennesker fra ulike land i Europa. Nummeret ble avsluttet med et kombinert danse- og trommeshow direkte fra Globen.
SVT hadde som mål å modernisere konkurransen, og arrangørene ble godt hjulpet av startfeltet som besto av langt mer tidsriktige og kommersielle låter enn tidligere.[1] Blant disse var sangene fra Estland, Norge, Russland, Island og Latvia. Sverige var representert av Roger Pontare som blant annet fikk hjelp fra den norske joikeren Johan Sara.[6]
Men blant de mange ungdommelige og tidsriktige sangene, var det de middelaldrende danske brødrene Olsen som vant med «Fly on the Wings of Love». Den danske seieren kom overraskende på både presse og spillselskaper[7], og etter seieren kommenterte Aftenposten: «At de to sympatiske brødrene vant, er ikke bare en stor overraskelse, men også et paradoks. For dette var året da sangkonkurransen gjennomgikk en nesten total foryngelse, der seige ballader var byttet ut med ungdommelig gladpop.»[8]
Tross dette fikk «Fly on the Wings of Love» større kommersiell suksess enn vinnerlåtene årene før, og i Sverige solgte singelen til platina.[9] I Norge lå sangen fire uker på VG-lista med en femteplass som høyeste notering. Også albumet Wings of Love solgte bra og toppet VG-lista i seks uker.[10] Dette var danskenes andre seier i konkurransen, og den første på 37 år, siden Grethe og Jørgen Ingmann vant konkurransen i 1963 med «Dansevise».
Avstemningen
Hvert land ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger via telefonavstemning. Seerne fikk stemme i ti minutter før linjene stengte, men hvert land hadde også en reservejury på åtte personer i tilfelle det oppsto problemer med telefonavstemningen. Fem av landene – Latvia, Nord-Makedonia, Romania, Russland og Tyrkia – brukte jury. I tillegg måtte Nederland bruke sin reservejury da landet avlyste telefonavstemningen kort tid før finalen på grunn av fyrverkeriulykken i Enschede samme dag.[11] Overdommer for avstemningen var Christine Marchal-Ortiz fra EBU.
Estlands Ines og «Once in a Lifetime» var den store forhåndsfavoritten dette året, i konkurranse med blant andre norske Charmed, Russlands Alsou og latviske Brainstorm.[12][13] Men da poengene begynte å komme inn, tok Danmark ledelsen fra start og vant til slutt klart med 195 poeng – 40 poeng foran Russland på andreplass. «Fly on the Wings of Love» fikk hele åtte 12-poengere og sju 10-poengere. Norske tv-seere ga 10 poeng til Danmark.[14] Favorittene Latvia og Estland ble henholdsvis nummer tre og fire, mens Norge endte på en ellevteplass.
Norges bidrag
Det norske bidraget var sangen «My Heart Goes Boom» og ble fremført av gruppen Charmed – bestående av Hanne Haugsand, Monica Nygård og Oddrun Valestrand. Den friske poplåten hadde overraskende vunnet den norske finalen i mars og ble liggende på VG-lista i elleve uker med tredjeplass som høyeste notering.[15] Den norske låten var komponert av Morten Henriksen, med tekst av Tore Madsen.
Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2000
I forkant av den internasjonale finalen seilte det norske bidraget opp som en av favorittene til å vinne. Den norske delegasjonslederen, Jon Ola Sand, hadde aldri opplevd en så stor interesse for Norge tidligere, og jentene i Charmed begeistret presse og fans i dagene før finalen.[16] I finaleuken hadde flere av veddemålsbyråene «My Heart Goes Boom» på topp tre.[12][17] Fire dager før finalen hadde det velrennomerte britiske spillselskapet William Hill Norge på andreplass, etter Estland.[13] Oppmerksomheten var stor rundt de norske deltakerne, men etter en svak generalprøve dagen før finalen, ba Charmed om å få ro frem til finalen.[18] På scenen i Globen lørdag 13. mai gikk Charmed på scenen som nummer åtte. Med seg hadde de koristene Åshild Stensrud, Håvard Gryting og Karin Kvalvaag. Tross favorittstemplet på forhånd, fikk Norge bare 57 poeng fra de andre landene og havnet på en ellevteplass.[19]
Marit Åslein, som hadde jobbet med programleder Anders Lundin i den nordiske samproduksjonen Pick-Up, leste de norske stemmene.[20] Jostein Pedersen kommenterte sendingen på NRK1, mens Stein Dag Jensen kommenterte for NRK P1.[21]
I opptakten til finalen hadde NRK og Telenor gått sammen om en storsatsing på internett. I uken før finalen kunne leserne lese daglige rapporter, se videoklipp og annet på internett. Dette var første gang NRK hadde en så omfattende dekning av konkurransen på internett, og prosjektet skulle teste hvordan NRK og Telenor kunne «jobbe sammen for å utvikle tilbudet av bredbåndstjenester i Norge».[22] Eurovision Song Contest ble også sendt på internett for første gang dette året, men dette var ikke en del av NRK og Telenors tilbud.[5]
Hendelser
På forhånd var det en del kontroverser omkring den israelske gruppen Ping Pong. Under prøvene viftet gruppens medlemmer med både israelske og syriske flagg som et budskap om fred mellom de to landene.[23] Alle de fire gruppemedlemmene fortalte også at de var biseksuelle og praktiserte fri sex, og de to mennene i gruppen kysset under opptredenen.[24] Både den israelske delegasjonen og EBU-ledelsen truet med å diskvalifisere det israelske bidraget dersom gruppen fortsatte å vifte med flaggene, men Ping Pong fikk til slutt likevel lov til å bruke flaggene under opptredenen.[1][5][25]
Etter den danske seieren la den russiske delegasjonen inn protest mot Danmark, siden Jørgen Olsen hadde brukt en vocoder for å forvrenge stemmen på et av versene i vinnersangen. EBU avviste klagen.[1]
Nederland avlyste sin telefonavstemning som følge av den store fyrverkeriulykken i Enschede tidligere samme dag.[11] Den nederlandske kringkasteren NOS valgte også å avbryte direktesendingen fra Sverige i respekt for ofrene og for å kunne sende nyheter om ulykken. I stedet var det den nederlandske reservejuryens poeng som ble brukt i konkurransen.[1]
For første gang ga EBU ut en offisiell samle-cd med alle deltakersangene. Unionen hadde gitt ut et lignende samlealbum året før, men da inneholdt ikke cd-en alle deltakersangene på grunn av uenigheter om rettigheter. Dette var også første året finalen ble sendt via internett.[1][5]
Deltakere
Nr. | Land | Språk | Artist | Sang | Norsk oversettelse | Plass | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Israel | Hebraisk | Ping Pong | «Sa'me'akh» (שמח) | Lykkelig | 22 | 7 |
2 | Nederland | Engelsk | Linda Wagenmakers | «No Goodbyes» | Ingen farvel | 13 | 40 |
3 | Storbritannia | Engelsk | Nicki French | «Don't Play That Song Again» | Ikke spill den sangen igjen | 16 | 28 |
4 | Estland | Engelsk | Ines | «Once in a Lifetime» | En gang i livet | 4 | 98 |
5 | Frankrike | Fransk | Sofia Mestari | «On aura le ciel» | Vi vil ha himmelen | 23 | 5 |
6 | Romania | Engelsk | Taxi | «The Moon» | Månen | 17 | 25 |
7 | Malta | Engelsk, maltesisk | Claudette Pace | «Desire» | Begjær | 8 | 73 |
8 | Norge | Engelsk | Charmed | «My Heart Goes Boom» | Hjertet mitt går bang | 11 | 57 |
9 | Russland | Engelsk | Alsou | «Solo» | – | 2 | 155 |
10 | Belgia | Fransk | Nathalie Sorce | «Envie de vivre» | Ønsket om å leve | 24 | 2 |
11 | Kypros | Gresk, italiensk | Voice | «Nómiza» (Νόμιζα) | Jeg trodde | 21 | 8 |
12 | Island | Engelsk | August og Telma | «Tell Me!» | Fortell meg! | 12 | 45 |
13 | Spania | Spansk | Serafín Zubiri | «Colgado de un sueño» | Hengende fra en drøm | 18 | 18 |
14 | Danmark | Engelsk | Olsen Brothers | «Fly on the Wings of Love» | Fly på kjærlighetens vinger | 1 | 195 |
15 | Tyskland | Tysk, engelsk | Stefan Raab | «Wadde hadde dudde da?» | Hva har du der? | 5 | 96 |
16 | Sveits | Italiensk | Jane Bogaert | «La vita cos'è?» | Livet, hva er det? | 20 | 14 |
17 | Kroatia | Kroatisk | Goran Karan | «Kad zaspu anđeli» | Når englene sovner | 9 | 70 |
18 | Sverige | Engelsk | Roger Pontare | «When Spirits Are Calling My Name» | Når åndene kaller mitt navn | 7 | 88 |
19 | Nord-Makedonia | Makedonsk, engelsk | XXL | «100% te ljubam» (100% те љубам) | Jeg elsker deg 100 prosent | 15 | 29 |
20 | Finland | Engelsk | Nina Åström | «A Little Bit» | Lite grann | 18 | 18 |
21 | Latvia | Engelsk | Brainstorm | «My Star» | Min stjerne | 3 | 136 |
22 | Tyrkia | Tyrkisk, engelsk | Pınar Ayhan og SOS | «Yorgunum Anla» | Forstå at jeg er skjør | 10 | 59 |
23 | Irland | Engelsk | Eamonn Toal | «Millennium of Love» | Tusenår av kjærlighet | 6 | 92 |
24 | Østerrike | Engelsk | The Rounder Girls | «All to You» | Alt til deg | 14 | 34 |
Poengtavle
Ifølge konkurransereglene måtte alle land bruke telefonavstemning. De ti mest populære sangene i hvert land ble tildelt poeng i valørene 1–8, 10 og 12. Det kunne ikke stemmes mer enn tre ganger per telefon. I særskilte tilfeller der telefonavstemning ikke var teknisk gjennomførbart, kunne en jury brukes i stedet.[26] Dette gjorde Latvia, Nord-Makedonia, Romania, Russland og Tyrkia. Hvert land hadde i tillegg en reservejury på åtte personer som skulle brukes om telefonavstemningen sviktet, eller plutselig ikke kunne gjennomføres. Dette skjedde i Nederland, der telefonavstemningen ble avlyst kort tid før finalen på grunn av fyrverkeriulykken i Enschede samme dag.[11] Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[27]
Deltakerland | Poenggivende land | Sum | Plass | |||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Israel | 6 | 1 | 7 | 22 | ||||||||||||||||||||||
Nederland | 8 | 2 | 5 | 8 | 5 | 1 | 4 | 1 | 2 | 3 | 1 | 40 | 13 | |||||||||||||
Storbritannia | 1 | 2 | 3 | 6 | 3 | 4 | 3 | 6 | 28 | 16 | ||||||||||||||||
Estland | 6 | 7 | 4 | 6 | 7 | 4 | 2 | 6 | 5 | 4 | 5 | 6 | 6 | 8 | 10 | 2 | 7 | 3 | 98 | 4 | ||||||
Frankrike | 2 | 3 | 5 | 23 | ||||||||||||||||||||||
Romania | 6 | 7 | 12 | 25 | 17 | |||||||||||||||||||||
Malta | 3 | 1 | 2 | 1 | 7 | 2 | 8 | 1 | 8 | 1 | 3 | 3 | 8 | 3 | 8 | 4 | 5 | 3 | 2 | 73 | 8 | |||||
Norge | 7 | 3 | 3 | 3 | 7 | 7 | 7 | 6 | 10 | 4 | 57 | 11 | ||||||||||||||
Russland | 10 | 8 | 10 | 5 | 12 | 12 | 8 | 7 | 12 | 8 | 5 | 6 | 4 | 2 | 12 | 5 | 7 | 5 | 10 | 7 | 155 | 2 | ||||
Belgia | 2 | 2 | 24 | |||||||||||||||||||||||
Kypros | 1 | 3 | 4 | 8 | 21 | |||||||||||||||||||||
Island | 5 | 6 | 7 | 12 | 8 | 7 | 45 | 12 | ||||||||||||||||||
Spania | 5 | 2 | 10 | 1 | 18 | 18 | ||||||||||||||||||||
Danmark | 12 | 10 | 12 | 8 | 7 | 1 | 8 | 10 | 12 | 10 | 4 | 12 | 10 | 12 | 10 | 12 | 10 | 12 | 1 | 12 | 10 | 195 | 1 | |||
Tyskland | 8 | 5 | 10 | 3 | 4 | 6 | 6 | 12 | 2 | 12 | 1 | 2 | 8 | 5 | 12 | 96 | 5 | |||||||||
Sveits | 6 | 5 | 2 | 1 | 14 | 20 | ||||||||||||||||||||
Kroatia | 8 | 8 | 10 | 2 | 6 | 6 | 10 | 6 | 8 | 6 | 70 | 9 | ||||||||||||||
Sverige | 6 | 5 | 1 | 4 | 5 | 5 | 4 | 6 | 10 | 8 | 3 | 6 | 7 | 12 | 6 | 88 | 7 | |||||||||
Nord-Makedonia | 10 | 7 | 2 | 10 | 29 | 15 | ||||||||||||||||||||
Finland | 5 | 7 | 4 | 2 | 18 | 18 | ||||||||||||||||||||
Latvia | 4 | 4 | 7 | 12 | 3 | 12 | 1 | 12 | 1 | 10 | 7 | 8 | 7 | 7 | 10 | 3 | 12 | 8 | 8 | 136 | 3 | |||||
Tyrkia | 12 | 12 | 1 | 3 | 1 | 10 | 5 | 1 | 5 | 4 | 5 | 59 | 10 | |||||||||||||
Irland | 2 | 3 | 10 | 4 | 4 | 2 | 10 | 6 | 4 | 7 | 2 | 3 | 5 | 8 | 5 | 4 | 1 | 1 | 7 | 4 | 92 | 6 | ||||
Østerrike | 1 | 2 | 3 | 8 | 2 | 4 | 3 | 5 | 4 | 2 | 34 | 14 |
12 poeng
Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.
Antall | Mottakerland | 12 poeng fra |
---|---|---|
8 | Danmark | Irland, Island, Israel, Latvia, Russland, Storbritannia, Sverige, Tyskland |
4 | Latvia | Belgia, Estland, Finland, Norge |
Russland | Kroatia, Kypros, Malta, Romania | |
3 | Tyskland | Spania, Sveits, Østerrike |
2 | Tyrkia | Frankrike, Nederland |
1 | Island | Danmark |
Romania | Nord-Makedonia | |
Sverige | Tyrkia |
Kommentatorer og poengopplesere
Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Jostein Pedersen var norsk kommentator for NRK1, mens Stein Dag Jensen kommenterte for NRK P1. Oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2000:[28]
Land | Kringkaster | Kommentator | Poengoppleser |
---|---|---|---|
Israel | IBA | Ingen kommentator (Kanal 1) | Yoav Ginai[29] |
Nederland | NOS | Willem van Beusekom (TV2)[30] | Marlayne |
Storbritannia | BBC | Terry Wogan (BBC One), Ken Bruce (BBC Radio 2) | Colin Berry |
Estland | Eesti Televisioon | Marko Reikop (ETV)[31] | Evelin Samuel |
Frankrike | France Télévision | Julien Lepers (France 3)[32] | Marie Myriam[33] |
Romania | TVR | Leonard Miron (TVR1) | Andreea Marin |
Malta | PBS | Charlo Bonnici (TVM) | Valerie Vella[34] |
Norge | NRK | Jostein Pedersen (NRK1)[35], Stein Dag Jensen (P1)[21] | Marit Åslein |
Russland | ORT | Tatjana Godunova og Aleksej Zjuravljov (Obsjtsjestvennoje Rossijskoje Televidenije) | Zjanna Agalakova |
Belgia | VRT og RTBF | Jean-Pierre Hautier (La Une),[32] André Vermeulen og Anja Daems (TV1)[36] | Thomas Van Hamme[33] |
Kypros | RIK | Evi Papamikhail (RIK 1)[37] | Loukas Hamatsos |
Island | RÚV | Gísli Marteinn Baldursson (Sjónvarpið)[38] | Ragnheiður Elín Clausen |
Spania | TVE | José Luis Uribarri (La Primera)[39] | Hugo de Campos |
Danmark | DR | Keld Heick (DR1)[40] | Michael Teschl |
Tyskland | ARD | Peter Urban (Das Erste)[41] | Axel Bulthaupt |
Sveits | TV DRS, TSR og TSI | Sandra Studer (SF2), Jean-Marc Richard (TSR 1), Jonathan Tedesco (TSI 1) | Astrid von Stockar |
Kroatia | HRT | Aleksandar «Aco» Kostadinov (HRT 1)[42] | Marko Rašica[43] |
Sverige | SVT | Pernilla Månsson Colt og Christer Lundh (SVT2)[44] | Malin Ekander |
Nord-Makedonia | MRT | Milanka Rasjik (MTV 1) | Sandra Todorovska[45] |
Finland | Yle | Jani Juntunen (TV1)[46] | Pia Mäkinen |
Latvia | LTV | Kārlis Streips (LTV1) | Lauris Reiniks |
Tyrkia | TRT | Ömer Önder (TRT 1) | Osman Erkan |
Irland | RTÉ | Marty Whelan (RTÉ One),[47] Larry Gogan (RTÉ Radio 1) | Derek Mooney |
Østerrike | ORF | Andi Knoll (ORF1)[48] | Dodo Roščić |
Bosnia-Hercegovina | PBSBiH | Ismeta Dervoz-Krvavac (BHTV 1) | Deltok ikke |
Hellas | ERT | Dafni Bokota (ET1)[49] | |
Japan | NHK | Ingen kommentator, sendt i opptak 14. juli 2000 (NHK BS2) | |
Jugoslavia | RTS | Redigert opptak (RTS 3K)[50] | |
Litauen | LRT | Darius Užkuraitis (LRT) | |
Polen | TVP | Artur Orzech (TVP1)[51] | |
Portugal | RTP | Eládio Clímaco (RTP1)[52] | |
Slovenia | RTVSLO | Miša Molk (SLO1) |
Referanser
- ^ a b c d e f g h «The end of a decade: Stockholm 2000». eurovision.tv. 21. desember 2009. Besøkt 19. november 2017.
- ^ a b Bakkemoen, Kurt (13. mai 2000). «Din favoritt kan vinne!». VG. s. 74–75.
- ^ Utler, Knut (11. mai 2000). «God reklame for Stockholm». Aftenposten. s. 24.
- ^ Høiness, Helle (12. mai 2000). «Bakmennene ler av hele opplegget». Norsk Telegrambyrå. «Norge betaler 700.000 kroner for å delta. Dette er et beløp beregnet ut fra hvor mange fjernsynsseere vi har. Jeg tror at arrangementet her i Stockholm til sammen koster 50 millioner kroner, sier delegasjonsleder fra NRK Jon Ola Sand.»
- ^ a b c d «Eurovision Song Contest Stockholm 2000». eurovision.tv. 2000. Besøkt 19. november 2017.
- ^ Utler, Knut (10. mai 2000). «Vil vinne GP med norsk hjelp». Aftenposten.
- ^ Larsen, Mads (14. mai 2000). «Danske GP-brødre sjarmerte alle». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. november 2017.
- ^ Utler, Knut (15. mai 2000). «En seier for den gode popmelodi». Aftenposten. s. 16.
- ^ «Guld- och Platinacertifikat – År 2000 (pdf)» (PDF). International Federation of the Phonographic Industry Sweden. 2000. Arkivert fra originalen (PDF) 29. februar 2012. Besøkt 26. februar 2017.
- ^ Haugen, Ida Anna (17. mai 2010). «Tidligere Eurovision-vinnere mimrer». VG Nett.
- ^ a b c Pitta, Terra (5. august 2015). Catastrophe: A Guide to World's Worst Industrial Disasters (engelsk). Vij Books India Pvt Ltd. ISBN 9789385505171.
- ^ a b Grønneberg, Anders (10. mai 2000). «Boblende favoritter». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. november 2017.
- ^ a b «Charmed spås topplassering». VG (norsk). 9. mai 2000. Besøkt 19. november 2017.
- ^ «Eurovision Song Contest 2000 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 26. februar 2017.
- ^ «VG-lista for 'My Heart Goes Boom'». VG Nett. Besøkt 19. november 2017.
- ^ Grønneberg, Anders (8. mai 2000). «GPs storfavoritter». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. november 2017.
- ^ «Valestrand Grand Prix». www.ba.no (norsk). Bergensavisen. 10. mai 2000. Besøkt 19. november 2017.
- ^ «Charmed i dekning». VG (norsk). 12. mai 2000. Besøkt 19. november 2017.
- ^ Grønneberg, Anders (14. mai 2000). «– Hurra for gammel dansk». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. november 2017.
- ^ «Pick Up (TV Series 1997– )». imdb. Besøkt 22. august 2017.
- ^ a b «NRK P1 2000.05.13 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket og NRK Radio. 13. mai 2000. Besøkt 22. august 2017.
- ^ «Eurosong 2000 på nettet». Bergens Tidende. 12. mai 2000. s. 3.
- ^ Goldenberg, Suzanne (12. mai 2000). «Outraged Israel disowns daring Eurovision entry». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. november 2017.
- ^ Grønneberg, Anders (11. mai 2000). «Ping-Pong skapte rabalder». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. november 2017.
- ^ «Flagger ikke ut». Dagbladet.no (norsk). 13. mai 2000. Besøkt 19. november 2017.
- ^ «Rules of Eurovision Song Contest 2000» (PDF). Myledbury. 23. september 1999. Besøkt 9. november 2014.
- ^ «Eurovision Song Contest 2000 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 22. august 2017.
- ^ «Eurovision Song Contest 2000 – full cast». imdb.com. Besøkt 22. august 2017.
- ^ «פורום אירוויזיון». Sf.tapuz.co.il. 13. september 1999. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival» (nederlandsk). eurovisionartists.nl. Besøkt 24. juli 2012.
- ^ «Estonia: Sahlene to be ETV's spokeperson». Arkivert fra originalen 2. september 2011. Besøkt 7. februar 2016. Arkivert 2. september 2011 hos Wayback Machine.
- ^ a b Christian Masson. «2000 – Stockholm». Songcontest.free.fr. Besøkt 9. august 2012.
- ^ a b «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Besøkt 9. august 2012.
- ^ Bayliss, Marc Calleja (24. januar 2016). «Breaking News: And the Spokesperson Is». www.escflashmalta.com. Arkivert fra originalen 19. mars 2012. Besøkt 5. juli 2011.
- ^ «Alt du trenger å vite om MGP – Melodi Grand Prix – Melodi Grand Prix – NRK». Nrk.no. 27. mai 2003. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Congratulations: 50 jaar Songfestival!». VRTFansite.be. Arkivert fra originalen 25. mars 2012. Besøkt 9. august 2012. Arkivert 25. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
- ^ «Dagblaðið Vísir – DV, 13 May 2000». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.
- ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012. Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012. Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ «POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)» (kroatisk). HRT. Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 24. juli 2012. Arkivert 7. januar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ «Pogledaj temu – SPOKESPERSONS». Forum.hrt.hr. 29. februar 2008. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012. Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012. Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.
- ^ «ESCforum.net». ESCforum.net. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «RTÉ so lonely after loss of Gerry – Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.»
- ^ Online, Tiroler[død lenke] Tageszeitung. «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Besøkt 21. august 2017.
- ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012.
- ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 2. september 2015. Arkivert 29. september 2015 hos Wayback Machine.
- ^ «Zobacz temat – Eurowizyjna gra». Eurowizja.Com.Pl. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 9. august 2012. Arkivert 23. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine.