Liv Grannes: Forskjell mellom sideversjoner
utvider & kildebelegger |
+ |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Arbeid pågår}}{{Infoboks biografi}} |
{{Arbeid pågår}}{{Infoboks biografi}} |
||
'''Liv Elisabeth Grannes''' (1918–2004) var en norsk [[Special Operations Executive|SOE]]-agent og høyt dekorert krigshelt under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/a/182113|tittel=Glemt norsk krigshelt blir film|besøksdato=2021-04-11|dato=2021-02-11|fornavn=Odd Inge|etternavn=Skjævesland|språk=no|verk=forsvaretsforum.no}}</ref> Hun ble tildelt den britiske [[George Medal]] for sin innsats. |
'''Liv Elisabeth Grannes''' (1918–2004) var en norsk [[Special Operations Executive|SOE]]-agent og høyt dekorert krigshelt under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/a/182113|tittel=Glemt norsk krigshelt blir film|besøksdato=2021-04-11|dato=2021-02-11|fornavn=Odd Inge|etternavn=Skjævesland|språk=no|verk=forsvaretsforum.no}}</ref> Hun ble tildelt den britiske [[George Medal]] for sin innsats. |
||
Etter artium ved [[Orkdal vidaregåande skole#Skolens historie|Orkdal offentlege landsgymnas]] i 1938 og handelsskole i Trondheim i 1939, reiste hun hjem til Mosjøen, der hun i 1940 fikk jobb som kontordame på politikammeret.<ref name=":0">Hauge (2020), s. 62</ref> Allerede høsten 1940 ble hun involvert i illegal virksomhet. En motstandsgruppe med utgangspunkt i det lokale idrettsmiljøet var kommet i gang samme høst, og Grannes ble en nyttig medarbeider. Hun kunne utstede falske pass og andre dokumenter, i tillegg til at hun fikk tilgang til viktig informasjon gjennom sin stilling. Sammen med to venninner mottok og avleverte hun meldinger og utførte enkle kuréroppdrag, som å frakte en radiosender i ryggsekken fra Mosjøen til Majavatn.<ref>Jonassen (2020), s. 223</ref> |
Etter artium ved [[Orkdal vidaregåande skole#Skolens historie|Orkdal offentlege landsgymnas]] i 1938 og handelsskole i Trondheim i 1939, reiste hun hjem til Mosjøen, der hun i 1940 fikk jobb som kontordame på politikammeret.<ref name=":0">Hauge (2020), s. 62</ref> Allerede høsten 1940 ble hun involvert i illegal virksomhet. En motstandsgruppe med utgangspunkt i det lokale idrettsmiljøet var kommet i gang samme høst, og Grannes ble en nyttig medarbeider. Hun kunne utstede falske pass og andre dokumenter, i tillegg til at hun fikk tilgang til viktig informasjon gjennom sin stilling. Sammen med to venninner mottok og avleverte hun meldinger og utførte enkle kuréroppdrag, som å frakte en radiosender i ryggsekken fra Mosjøen til Majavatn.<ref>Jonassen (2020), s. 223</ref> |
||
Våren 1941 ble hun oppsøkt av motstandsmannen [[Odd Sørli]]. Han var medlem av [[Kompani Linge]] og ba henne være kontakt for ham og britene. Grannes stolte på ham, og sa ja. Dermed ble hun en av de første agentene for SOE i Nordland.<ref name=":1">Jonassen (2020), s. 224</ref> Hun rapporterte til [[Malcolm Munthe]] i Stockholm gjennom «Trondheimsavdelingen»,<ref name=":0" /> og holdt kommunikasjonslinjen Stockholm–Trondheim–Mosjøen åpen ut året.<ref name=":1" /> |
Våren 1941 ble hun oppsøkt av motstandsmannen [[Odd Sørli]]. Han var medlem av [[Kompani Linge]] og ba henne være kontakt for ham og britene. Grannes stolte på ham, og sa ja. Dermed ble hun en av de første agentene for SOE i Nordland.<ref name=":1">Jonassen (2020), s. 224</ref> Hun rapporterte til [[Malcolm Munthe]] i Stockholm gjennom «Trondheimsavdelingen»,<ref name=":0" /> og holdt kommunikasjonslinjen Stockholm–Trondheim–Mosjøen åpen ut året.<ref name=":1" /> |
||
I 1943 giftet hun seg i London med [[Nils Berdahl|Birger Sjøberg]]. Hun ble enke allerede året etter, da mannen ble drept på oppdrag i Norge. |
|||
I 1943 giftet hun seg i London med [[Nils Berdahl|Birger Sjøberg]]. Hun ble enke allerede året etter, da mannen ble drept på oppdrag i Norge. |
I 1943 giftet hun seg i London med [[Nils Berdahl|Birger Sjøberg]]. Hun ble enke allerede året etter, da mannen ble drept på oppdrag i Norge. |
||
Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 14:28
 | Denne artikkelen er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at den kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere teksten din til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Denne siden har ikke blitt redigert på 14 dager, så denne malen («arbeid pågår») kan nå fjernes. Klikk her, fjern malen og lagre. (Klikk alternativt her for å få hele artikkelteksten inn i redigeringsvinduet snarere enn bare første avsnitt.) Redigeringsforklaringen er ferdig utfylt, så du må endre den hvis du gjør noe annet enn å fjerne malen. |
| Liv Grannes | |||
|---|---|---|---|
 Grannes i 1940-årene | |||
| Født | 28. juni 1918[1] Mosjøen (Nordland)[2] | ||
| Død | 30. nov. 2004[1] (86 år) Oslo (Norge)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Orkdal vidaregåande skole | ||
| Ektefelle | Nils Berdahl (1943–1944) Jens Christian Hauge (1958–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | George-medaljen | ||
Liv Elisabeth Grannes (1918–2004) var en norsk SOE-agent og høyt dekorert krigshelt under andre verdenskrig.[4] Hun ble tildelt den britiske George Medal for sin innsats.[5]
Etter artium ved Orkdal offentlege landsgymnas i 1938 og handelsskole i Trondheim i 1939, reiste hun hjem til Mosjøen, der hun i 1940 fikk jobb som kontordame på politikammeret.[6] Allerede høsten 1940 ble hun involvert i illegal virksomhet. En motstandsgruppe med utgangspunkt i det lokale idrettsmiljøet var kommet i gang samme høst, og Grannes ble en nyttig medarbeider. Hun kunne utstede falske pass og andre dokumenter, i tillegg til at hun fikk tilgang til viktig informasjon gjennom sin stilling. Sammen med to venninner mottok og avleverte hun meldinger og utførte enkle kuréroppdrag, som å frakte en radiosender i ryggsekken fra Mosjøen til Majavatn.[7]
Våren 1941 ble hun oppsøkt av motstandsmannen Odd Sørli. Han var medlem av Kompani Linge og ba henne være kontakt for ham og britene. Grannes stolte på ham, og sa ja. Dermed ble hun en av de første agentene for SOE i Nordland.[8] Hun rapporterte til Malcolm Munthe i Stockholm gjennom «Trondheimsavdelingen»,[6] og holdt kommunikasjonslinjen Stockholm–Trondheim–Mosjøen åpen ut året.[8] I 1943 giftet hun seg i London med Birger Sjøberg. Hun ble enke allerede året etter, da mannen ble drept på oppdrag i Norge.
I 1943 giftet hun seg i London med Birger Sjøberg. Hun ble enke allerede året etter, da mannen ble drept på oppdrag i Norge.
1949 flukt til Sverige.
Referanser
- ^ a b c nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ media.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Døde 1951 - 2014», besøkt 2. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Skjævesland, Odd Inge (11. februar 2021). «Glemt norsk krigshelt blir film». forsvaretsforum.no (norsk). Besøkt 11. april 2021.
- ^ N.N. (16. oktober 1946). «29 nordmenn dekorert i den Britiske Ambassade : spesiell hyldest til fenrik Liv Sjøberg». Morgenbladet.
- ^ a b Hauge (2020), s. 62
- ^ Jonassen (2020), s. 223
- ^ a b Jonassen (2020), s. 224
Kilder
- Hauge, Jørgen Chr. (2020). I krig og kjærlighet : om Liv Grannes/Sjøberg/Hauge. Helgeland Museum. ISBN 9788292785140.
- https://forsvaretsforum.no/2-verdenskrig-film/glemt-norsk-krigshelt-blir-film/182113
- Hauge, Liv ... Spor etter mødrene
- Jonassen, Mari (2020). Norske kvinner i krig 1939–1945. Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203267512.