Parlamentsvalget i Polen 2023: Forskjell mellom sideversjoner
m →Utgangsposisjon: Ikke nødvendig med linjeskift og dobbelt lenking |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
|235 |
|235 |
||
|- |
|- |
||
|[[Koalicja Obywatelska]] (Borgerkoalisjonen) |
|[[Koalicja Obywatelska]] (Borgerkoalisjonen) |
||
|liberalt, EU-positivt |
|liberalt, EU-positivt |
||
|134 |
|134 |
||
Sideversjonen fra 14. okt. 2023 kl. 14:24
| 15. oktober 2023 | |||
|---|---|---|---|
| 460 mandater på valg, 231 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 74,38 % av 29,53 millioner stemmeberettigede | ||
.png) |
 |
 |
|
| Leder av største koalisjonsparti | Jarosław Kaczyński | Donald Tusk | Włodzimierz Czarzasty |
| Parti | Lov og rettferdighet | Koalicja Obywatelska | Lewica |
 |
 |
 |
|
| Leder av største koalisjonsparti | Władysław Kosiniak-Kamysz | Sławomir Mentzen | Ryszard Jerzy Galla |
| Parti | Trzecia Droga | Konfederacja Wolność i Niepodległość | Komitet Wyborczy Mniejszość Niemiecka (tysk minoritet) |
‹ 2019  | |||
Parlamentsvalget i Polen 2023 blir holdt 15. oktober 2023. Valget dreier seg om nasjonalforsamlingens to kamre, Sejm (underhus) og Polens senat (overhus).
Utgangsposisjon
| Parti/valgallianse | Politisk orientering | 2019 |
|---|---|---|
| Lov og rettferdighet | konservativt | 235 |
| Koalicja Obywatelska (Borgerkoalisjonen) (omfatter blant annet partiet Borgerplattformen) | liberalt, EU-positivt | 134 |
| Lewica (Venstre) | sosialdemokratisk | 49 |
| Trzecia Droga (Den tredje veien) | kristendemokratisk | 30 |
| Konfederacja Wolność i Niepodległość (Konføderasjonen) | nasjonalistisk, EU-skeptisk | 11 |
| Wahlkomitee Deutsche Minderheit | tysk minoritetsparti | 1 |
Bakgrunn og valgkamp
Etter Russlands angrep mot Ukraina strømmet det ukrainske flyktninger over grensen til Polen, men flyktningene ble tatt godt i mot.[1]
Arbeidsmarkedet endret seg, idet flyktningene stort sett var kvinner og barn. Arbeidsledigheten var på ca. 5 prosent, men dette var intet sentralt tema i valgkampen. Stemningen overfor ukrainerne endret seg noe etter at det ble uenighet mellom Ukraina og Polen om Ukrainas hveteleveranser. Ansvaret for denne situasjonen ble lagt på regjeringen, som svarte med å forby ukrainsk hvete i Polen.[1]
Inflasjonen var i februar 2023 18 %, men sank i juli til 10,2 %. På tross av sosialhjelpsprogrammer for barnefamilier sank fødselsraten i Polen fra 1,991 barn i 1990 til 1,261 barn i 2022. Alderen på de førstegangsfødende steg i samme periode fra 22,7 til 28,8 år. Utviklingen ble forklart med blant annet kulturelle endringer, den vanskelige bosituasjonen for unge mennesker i Polen og den lave kvalitet på offentlige tilbud som helsetjenester, utdannelse og barnehager i landet. Den nylig innførte skjerping av vilkårene for abort ble også antatt ytterligere å kunne bidra til den negative utviklingen.[1]
Samtlige partier hadde formulert klimapolitikk i sine programmer. Klimasakene var likevel nærmest helt fraværende fra selve valgkampen.[1]
Partienes programmer rettet seg mot klart definerte deler av samfunnet. Det konservative Lov og rettferdighet og det venstreorienterte Lewica rettet seg mot de mindre bemidlede gruppene. Koalicja Obywatelska, Den tredje veien og konføderasjonen satset på tilslutning fra middelklassen og de frie yrker.[1]
Valgsystem
Utdypende artikkel: Polens politiske system
Ved valget velges 460 representanter til Sejm og 100 senatorer til Polens senat.
I 1922 fremla den nasjonale valgkommisjonen et lovforslag om endring av grensene for valgkretsene. Dette skyldtes at tettere befolkede områder var underrepresentert. Landlige området ville tape på dette i betydningen færre representanter, mens byområdene tilsvarende ville tjene på endringen. Regjeringen under ledelse av PiS ignorerte lovforslaget, da dette partiet lå an til å tape på en slik ordning. Situasjonen har utløst at OSSE er bedt om å sende en særskilt delegasjon til valget i 2023.[1]