Grýla: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 10:50

Trollkjerringa Gryla er viktig i islandske førjulstradisjoner. Illustrasjon bygd på den berømte Gryla-tegningen i *Vísnabókin*.

Gryla er en trollkjerring fra norrøn folketro. At hun forbindes med noe truende, fremgår av det islandske uttrykket að gera grýla («vise seg fiendtlig»), og «istapp» heter på islandsk grýlukerti^[1] dvs. «Gryla-lys». I norrøne tekster står ordet vanligvis i flertall, som når Orm Torsteinsson i Soga om Tord den trugande sier til Sigrid Tordsdatter: Ekki hirði ek um grýlur yðrar («Ikke bryr jeg meg om grylene», som her viser til Sigrids brødre som han står på dårlig fot med).^[2]

Gryla er en av de eldste skikkelsene i islandsk folketro og omtales i skrift allerede på 1100-tallet, men det er noe usikkert hvilken rolle hun spilte da. På 1200-tallet skildres hun som en skapning med 15 haler, og på 1500-tallet er det hundre sekker knyttet til hver av disse 15 halene, og i hver av sekkene er det plass til 20 slemme barn. Fra 1600-tallet knyttes Gryla til islandsk julefeiring.^[3]

Hun er gift med Leppaludi og har en stor, svart, menneskeetende «julekatt» (jólaköttur).^[4] Viktigere er at hun er mor til 13 skremselsvetter eller jólasveinar («julesveiner») på islandsk. Hver jul kommer Gryla ned fra fjellene for å fange uskikkelige småbarn i sekkene sin, men samtidig kommer julesveinene med små førjulsgaver til dem som oppfører seg pent de tretten dagene før jul.

Julesveinenes navn:

Stekkjastaur (Saueskremmer)

Giljagaur (Melketyv)

Stúfur (Stuing-tyv)

Þvörusleikir (Skjeslikker)

Pottasleikir (Gryteslikker)

Askasleikir (Skålslikker)

Hurðaskellir (Dørsmekker)

Skyrgámur (Skyrspiser)

Bjúgnakrækir (Pølsetyv)

Gluggagægir (Vinduskikker)

Gáttaþefur (Sprekk-snuser)

Ketkrókur (Kjøttkroktyv)

Kertasníkir (Vokslystyv)

Fremdeles er historiene om Gryla, og ikke minst skikken med førjulsgaver, som begynte for alvor rundt år 1900, en populær juletradisjon på Island. Islandske barn får i tillegg også gaver på selve julaften. En mildere variant av Gryla opptrer på Færøyene.

Gryla i Sverres saga

Første del av Sverres saga om kong Sverre (død 1202) har fått navnet Gryla, noe som forklares i innledningen av 1390-versjonen av Flatøybok: «Kölluðu men þui enn fyrra lut bokarinnar grylu at margir menn tolodu at þa efnadiz nockurr otti edr hræðzla sakir mikils strids ok bardaga enn mundi skiott nidrfalla ok allz eingu verda.»^[5]

Sverres saga ble skrevet av den islandske abbeden Karl Jónsson, og ettersom vi vet når Jónsson oppholdt seg i Norge, vet vi at Gryla ble skrevet i årene 1185-88, dvs. i kong Sverres levetid. Derimot vet vi ikke hvor langt frem i tid Gryla går, men trolig tok den med slaget på Kalvskinnet i 1179. De første delene av sagaen fremstår som propaganda for Sverres versjon av hendelsene, mens de senere delene i større grad lar motstanderne fremme sitt synspunkt. Iblant fremstår kongen også i et mindre heldig lys. I starten av 1200-tallet ble hele sagaen redigert til et hele.^[6]

Referanser

^ grýlukerti, «istapp» på islandsk
^ Terry Gunnell: Grýla, grýlur, grøleks and skeklers
^ Gryla gjennom tidene
^ Islandsk artikkel om julekatten
^ Terry Gunnell: Grýla, grýlur, grøleks and skeklers
^ Claus Krag: Norges historie fram til 1319 (s. 241), Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1

Eksterne lenker

[1] grýlukerti, «istapp» på islandsk

[2] Terry Gunnell: Grýla, grýlur, grøleks and skeklers

[3] Gryla gjennom tidene

[4] Islandsk artikkel om julekatten

[5] Terry Gunnell: Grýla, grýlur, grøleks and skeklers

[6] Claus Krag: Norges historie fram til 1319 (s. 241), Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1

[1]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Grylan1.svg|thumb|Trollkjerringa Gryla er viktig i [[island]]ske [[jul|førjulstradisjoner]]. Illustrasjon bygd på den berømte Gryla-tegningen i ''Vísnabókin''.]]
+'''Gryla''' er en [[trollmann|trollkjerring]] fra [[norrøn]] [[folketro]]. At hun forbindes med noe truende, fremgår av det [[island]]ske uttrykket ''að gera grýla'' («vise seg fiendtlig»), og «istapp» heter på islandsk ''grýlukerti''<Ref>[http://www.fhithich.uk/?p=19536 ''grýlukerti'', «istapp» på islandsk]</ref> dvs. «Gryla-[[stearinlys|lys]]». I norrøne tekster står ordet vanligvis i flertall, som når Orm Torsteinsson i ''[[Soga om Tord den trugande]]'' sier til Sigrid Tordsdatter: ''Ekki hirði ek um grýlur yðrar'' («Ikke bryr jeg meg om grylene», som her viser til Sigrids brødre som han står på dårlig fot med).<ref>[https://web.archive.org/web/20061013092028/http://jol.ismennt.is/english/gryla-terry-gunnell.htm Terry Gunnell: ''Grýla, grýlur, grøleks and skeklers]</ref>
-'''Grýla''' er en trollkjerring fra [[norrøn]] folketro.
-Den forferdelige trollkjerringa Grýla er en av de eldste skikkelsene i [[island]]sk folketro og spiller i dag en særlig rolle i tida før [[jul]]. Hun omtales i skrift allerede på 1100-tallet, men det er noe usikkert hvilken rolle hun spilte da. Grunnen til at hun har gitt navn til den første del av ''Sverres saga'' er trolig for å antyde noe skremmende og kraftfullt. Seinere i [[middelalderen]] omtales hun som den glupske, stygge trollkvinnen hun er kjent som i vår tid. Fra 1600-tallet knyttes hun også opp mot [[jul]]efeiringa på øya.
+ er en av de eldste skikkelsene i  folketro og omtales i skrift allerede på 1100-tallet, men det er noe usikkert hvilken rolle hun spilte da.    hun          er                      . Fra 1600-tallet knyttes    [
-Ifølge tradisjonen er Grýla et monster med femten haler, hver hale med hundre sekker og hver sekk med tjue barn som hun skal koke og ete. Hun har vært gift med forskjellige grusomme troll opp gjennom historien, men i dag nevnes oftest den treige [[Leppalúdi]]. Grýla har også en stor, svart julekatt, den såkalte [[jólaköttur]]. Viktigere er at hun er mor til tretten skremselsvetter eller såkalte julesveiner, kalt [[Jólasveinn|jólasveinar]] på islandsk. Hver jul kommer Gryla ned fra fjellene for å fange uskikkelige småbarn i sekken sin, men samtidig kommer julesvennene med små førjulsgaver til dem som oppfører seg pent de tretten dagene før jul.
+ er  med  og har   ,   [.    ] Viktigere er at hun er mor til  skremselsvetter eller [[Jólasveinn|jólasveinar]] på islandsk. Hver jul kommer Gryla ned fra fjellene for å fange uskikkelige småbarn i  sin, men samtidig kommer  med små førjulsgaver til dem som oppfører seg pent de tretten dagene før jul.
+:Julesveinenes navn:
+:''Stekkjastaur'' (Saueskremmer)
+:''Giljagaur'' (Melketyv)
+:''Stúfur'' (Stuing-tyv)
+:''Þvörusleikir'' (Skjeslikker)
+:''Pottasleikir'' (Gryteslikker)
+:''Askasleikir'' (Skålslikker)
+:''Hurðaskellir'' (Dørsmekker)
+:''Skyrgámur'' ([[Skyr]]spiser)
+:''Bjúgnakrækir'' (Pølsetyv)
+:''Gluggagægir'' (Vinduskikker)
+:''Gáttaþefur'' (Sprekk-snuser)
+:''Ketkrókur'' (Kjøttkroktyv)
+:''Kertasníkir'' (Vokslystyv)
-Fremdeles er historiene om Grýla, og ikke minst skikken med førjulsgaver, som begynte for alvor rundt forrige århundreskifte, en populær juletradisjon på Island. Islandske barn får i tillegg også gaver på selve [[julaften]].
+Fremdeles er historiene om , og ikke minst skikken med førjulsgaver, som begynte for alvor rundt  , en populær juletradisjon på Island. Islandske barn får i tillegg også gaver på selve [[julaften]].
+== i Sverres saga ==
-Grýla finnes også i en mildere variant på [[Færøyene]].
+Første del av ''[[Sverres saga]]'' om [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]] (død 1202) har fått navnet ''Gryla'', noe som forklares i innledningen av [[1390]]-versjonen av ''[[Flatøybok]]'': «''Kölluðu men þui enn fyrra lut bokarinnar '''grylu''' at margir menn tolodu at þa efnadiz nockurr otti edr hræðzla sakir mikils strids ok bardaga enn mundi skiott nidrfalla ok allz eingu verda''.»<ref>[https://web.archive.org/web/20061013092028/http://jol.ismennt.is/english/gryla-terry-gunnell.htm Terry Gunnell: ''Grýla, grýlur, grøleks and skeklers]</ref>
+''Sverres saga'' ble skrevet av den [[island]]ske [[abbed]]en [[Karl Jónsson]], og ettersom vi vet når Jónsson oppholdt seg i Norge, vet vi at ''Gryla'' ble skrevet i årene 1185-88, dvs. i kong Sverres levetid. Derimot vet vi ikke hvor langt frem i tid ''Gryla'' går, men trolig tok den med [[slaget på Kalvskinnet]] i 1179. De første delene av sagaen fremstår som [[propaganda]] for Sverres versjon av hendelsene, mens de senere delene i større grad lar motstanderne fremme <u>sitt</u> synspunkt. Iblant fremstår kongen også i et mindre heldig lys. I starten av 1200-tallet ble hele sagaen redigert til et hele.<ref>[[Claus Krag]]: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 241), [[Universitetsforlaget]], ISBN 82-00-12938-1</ref>
-==Grýla i Sverres saga ==
-Første del av ''[[Sverres saga]]'', det vil si sagaen om den norske kongen [[Sverre Sigurdsson]] (død 1202), har fått navnet Grýla. Navnet betyr opprinnelig «skremsel» eller «trollkjerring» og antyder antakelig noe truende og kraftfullt ved innledninga til sagaen.
+== Referanser ==
-Kong Sverres store saga skrevet av den [[island]]ske [[abbed]]en [[Karl Jónsson]] under påsyn av kongen sjøl. Sagaen er dermed blitt et propagandaskrift for kongen. Den inneholder blant annet drømmesyn, taler og beskrivelser av slag, og er den viktigste skriftlige kilden for norsk historie i kong Sverres regjeringstid fra 1177 til 1202. Grýla danner grunnlaget for resten av sagaen og dekker perioden fram til vinteren før slaget på [[Kalvskinnet]] i 1179.
+<references/>
 ==Eksterne lenker==