Jólasveinn: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Siste sideversjon per 11. jul. 2024 kl. 15:38

Jólasveinn («julesvein»), flertall jólasveinar, er skremselsvetter i islandsk folketro og i nær slekt med troll og jotner. Ifølge tradisjonen finnes det i alt tretten jólasveinar, «julesveiner», med navn som Stekkjastaur, Giljagaur, Stúfur, Þvörusleikir, Pottaskefill, Askasleikir, Hurðaskellir, Skyrgámur, Bjúgnakrækir, Gluggagægir, Gáttaþefur, Ketkrókur og Kertasníkir. Ordet jólasveinn brukes først i islandske skrifter fra 1600-tallet

De er sønner av den fryktede trollkonen Gryla og Leppaludi. Gryla omtales i norrøn litteratur allerede på 1100-tallet. De har en svart, menneskeetende katt som kalles for jólaköttur («julekatt»), men denne nevnes ikke før på slutten av 1800-tallet.

Gryla var en ufyselig skikkelse som truet med å stappe slemme barn i sekken sin og la «julekatten» ete dem.^[1] Således skal de islandske julesveinene ikke forveksles med den norske julenisse eller folketroens gardvord.

I senere tid har den islandske julesveinen, i likhet med den norske julenissen, mer eller mindre smeltet sammen med den vennlige julenissen. har den moderne jólasveinn hvitt skjegg, deler ut gaver og kler seg i rødt. Dette er noe de islandske jólasveinar ikke gjorde før i tiden.

13 dager før jul begynner de å komme – én hver dag med noe godt i skoen,^[2] som skal stå klar i vinduskarmen over natta. Hvis barna har vært slemme, får de en gammel potet i skoen.

Referanser

^ «Gryla», hentet fra Wayback Machine
^ Icelandic Yule lads

Eksterne lenker

[1] «Gryla», hentet fra Wayback Machine

[2] Icelandic Yule lads

[1]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Jólasveinn''', flertall '''jólasveinar''' (julekar), er [[vette|skremselsvetter]] i [[island]]sk [[folketro]] og er i nær slekt med [[troll (eventyr)|troll]] og [[jotne]]r. Ifølge [[tradisjon]]en finnes det i alt tretten ''jólasveinar''. Disse heter Stekkjastaur, Giljagaur, Stúfur, Þvörusleikir, Pottaskefill, Askasleikir, Hurðaskellir, Skyrgámur, Bjúgnakrækir, Gluggagægir, Gáttaþefur, Ketkrókur og Kertasníkir. Deres foreldre er trollene [[Grýla]] og [[Leppalúdi|Leppalúði]]. Grýla omtales i den [[norrøn litteratur|norrøne litteraturen]] allerede på 1100-tallet. De har en [[katt]] som kalles for [[jólaköttur]], men denne nevnes ikke før på slutten av 1800-tallet.
+'''Jólasveinn''', flertall '''jólasveinar''', er [[vette|skremselsvetter]] i [[island]]sk [[folketro]] og i nær slekt med [[troll]] og [[jotne]]r. Ifølge [[tradisjon]]en finnes det i alt tretten ''jólasveinar''   Stekkjastaur, Giljagaur, Stúfur, Þvörusleikir, Pottaskefill, Askasleikir, Hurðaskellir, Skyrgámur, Bjúgnakrækir, Gluggagægir, Gáttaþefur, Ketkrókur og Kertasníkir.         [[-tallet]]
+De er sønner av den fryktede trollkonen [[Gryla]] og Leppaludi. Gryla omtales i [[norrøn litteratur]] allerede på 1100-tallet. De har en svart, menneskeetende [[katt]] som kalles for ''jólaköttur'' («julekatt»), men denne nevnes ikke før på slutten av 1800-tallet.
-Den gamle julekaren var et ufyselig skikkelse som opprinnelig har hatt den funksjon å skremme barn til lydighet, blant annet ble barn truet med at de ville blitt spist av ''julekatten'' om de ikke etterkom foreldrenes og de voksnes ønsker. Således skal de islandske julekarene ikke forveksles med den norske [[julenisse]] eller folketroens [[gardvord]].
+Gryla var en ufyselig skikkelse som truet med å stappe slemme barn i sekken sin og la «julekatten» ete dem.<ref>[https://web.archive.org/web/20061013092018/http://jol.ismennt.is/english/articlegryla1.htm «Gryla»,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> Således skal de islandske julesveinene ikke forveksles med den norske [[julenisse]] eller folketroens [[nisse|gardvord]].
-I senere tid har den islandske julekaren, i likhet med den norske [[nisse]], mer eller mindre smeltet sammen med den vennlige [[julenisse]]n. I motsetning til sin forgjenger som i sin natur var både farlig og til dels [[pervers]], har den moderne ''jólasveinn'' hvitt skjegg, deler ut gaver og kler seg i rødt. Dette er noe de islandske ''jólasveinar'' ikke gjorde før i tiden.
+I senere tid har den islandske , i likhet med den norske [[]], mer eller mindre smeltet sammen med den vennlige [[julenisse]]n. har den moderne ''jólasveinn'' hvitt skjegg, deler ut gaver og kler seg i rødt. Dette er noe de islandske ''jólasveinar'' ikke gjorde før i tiden.
-dager før jul begynner de å komme – én hver dag med noe godt i skoen som skal stå klar i vinduskarmen over natta.
+dager før jul begynner de å komme – én hver dag med noe godt i skoen som skal stå klar i vinduskarmen over natta.
-Hvis barna ikke har vært lydig og oppført seg ordentlig, får de en gammel potet i skoen.
+== Referanser ==
-Ordet ''jólasveinn'' brukes først i islandske skrifter fra [[1600-tallet]].
+<references />
 == Eksterne lenker ==
 * [http://visindavefur.hi.is/svar.asp?id=5491 Vísindavefurinn: Hvað getið þið sagt mér um jólasveina?]
 * [http://visindavefur.hi.is/?id=6439 Vísindavefurinn: Í skandínavískri þjóðtrú koma fyrir verur sem kallast nisse eða tomte. Eru til samsvarandi verur í íslenskri þjóðtrú?]
-* [https://web.archive.org/web/20070312010422/http://www.ornefni.is/n-greinar2.php?ID=9 Nöfn jólasveina eftir Árna Björnsson] - navna på de islandske julenissene
+* [https://web.archive.org/web/20070312010422/http://www.ornefni.is/n-greinar2.php?ID=9 Nöfn jólasveina eftir Árna Björnsson] -  på de islandske julenissene
 {{Portal|Island}}