Dansk: Forskjell mellom sideversjoner
Det danske "stød" er ikke så unikt. Bokstaven "å" ble først tatt opp i dansk i 1948. Tagg: Lenker til pekersider |
|||
Linje 19: | Linje 19: | ||
| wiktionary = Dansk |
| wiktionary = Dansk |
||
}} |
}} |
||
'''Dansk''' |
'''Dansk''' [[østnordiske språk]] av rundt millioner mennesker, i [[Danmark]], i [[Sydslesvig]], på [[Færøyene]] [[Grønland]] [[]] Språket er sterkt påvirket av [[nedertysk]]. |
||
== Typiske egenheter == |
== Typiske egenheter == |
||
Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del |
Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske [[diftong]]er har blitt til [[monoftong]]er, for eksempel har stein gått over til ''''. |
||
Varighetsforskjellene i [[norrønt]] mål, som utviklet seg til [[tonelag]] i [[norsk]] og [[svensk]], uttrykkes i dansk med såkalt ''[[stød]]'' («støt»),<ref>Gundersen, Dag; Jensen, Jørgen Nørby: «dansk» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [https://snl.no/dansk]</ref> et tilnærmet [[stemmebånd]]slukke som oppstod i Danmark i middelalderen, og er ukjent sør for «støtgrensen», som på [[Sjælland]] følger en dyp og bred [[grøft]] som [[Christian 4.]] fikk gravd for å beskytte sine jaktområder på [[krongods]]et<ref>[https://dialekt.ku.dk/dialekter/dialekttraek/stoed/ Danske dialekttrekk: ''Stød]</ref> - «viltbanegrøften».<ref>[https://www.praesto-arkiv.dk/nordeuropas-stoerste-vildtbane/ Nordeuropas største viltbane,] [[Præstø]] arkiv</ref> Ved hjelp av tonelag på norsk og «støt» på dansk uttales «lammet» (sauen) annerledes enn «lammet» (paralysert) på både dansk og norsk. Tilsvarende støtfenomener er kjent fra noen språk i [[Sibir]], og britiske dialekter har paralleller til vestjysk ''stød'' foran ustemt [[konsonant]]. Også [[lettisk]], [[litauisk]], gamle [[Rhinlandet|rhinske]] og [[Flandern|flamske]] dialekter, i [[retoromansk]] og enkelte gamle franske og norditalienske dialekter, og i Norge i [[Østerdalen|østerdalsmål]].<ref>Ejskjær, Inger; Lund, Jørn: «danske dialekter» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 12. juli 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/danske_dialekter]</ref> |
|||
Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til [[tonelag]] i [[norsk]] og [[svensk]], uttrykkes i dansk med såkalt ''[[stød]]'', eller fraværet av dette. ''Stød'' er et særegent fonetisk fenomen som ikke er blitt entydig sidestilt med andre fenomener i noe annet språk. Det later til å bestå i et stemmebåndslukke eller [[knirkestemme]] i slutten av en vokal. |
|||
== Historiske forhold == |
== Historiske forhold == |
||
nedertysk [[lingua franca]] i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. fra nedertysk. |
|||
== Dansk og norsk == |
== Dansk og norsk == |
||
Etter at Norge ble forent med Danmark ved [[Kalmarunionen]], ble dansk gradvis felles [[skriftspråk]]. Ved [[reformasjonen]] i 1537 tok dansk over som kirkespråk, og dermed også som skolespråk. Rundt 1600 var det også blitt rettsspråk.<ref>[https://www.superprof.no/blog/mellomnorsk-og-dansk-i-norge/ «Mellomnorsk og dansk i Norge»</ref> Ettersom Norge også var blant de siste landene i Europa som fikk et [[boktrykkeri]] (i [[1643]]),<ref>Rannem, Øyvin; Borgersen, Odd; Kalleklev, Katrine: «boktrykkerkunst» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [https://snl.no/boktrykkerkunst]</ref> var det bøker trykt utenlands - oftest i Danmark, på dansk - som var tilgjengelige. |
|||
Da Norge ble forent med Danmark ved [[Kalmarunionen]], ble dansk etter hvert offisielt språk i begge rikene.{{tr}} Det danske språket har hatt mindre påvirkning over det norske språket, selv om det ofte sies at mye av det norske språket har blitt påvirket mye av dansk, kommer det meste av det norske språket fra [[Norrønt (språk)|norrønt]], og alle norske dialekter har utviklet seg naturlig uten særlig grad for innflytelse fra dansk. |
|||
[[Koinéspråk|koinéspråket]] [[ dagligtale]] og [[riksmål]], den gamle formen av [[bokmål]] før fornorsking. |
|||
I 1948 foretok dansk skriftspråk en tilnærming til norsk og svensk ved å innføre [[bokstav]]en «[[å (bokstav)|å]]» som hittil ble skrevet «aa».<ref>[https://web.archive.org/web/20160303174404/http://www.hum.uit.no/a/svenonius/lingua/flow/li/about/daom_da.html «dansk», hentet fra ''Wayback Machine]</ref> [[Stedsnavn]] som Århus kan fortsatt staves «[[Aarhus]]» om dette foretrekkes. |
|||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
* 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve) |
* 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve) |
||
* 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve) |
* 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve) |
||
Linje 42: | Linje 43: | ||
* 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve) |
* 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve) |
||
* 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve) |
* 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve) |
||
⚫ | |||
⚫ | |||
== Se også == |
== Se også == |
||
Linje 48: | Linje 52: | ||
* [[Sjællandsk]] |
* [[Sjællandsk]] |
||
* [[Jysk]] |
* [[Jysk]] |
||
* |
* [[Den danske Rimkrønike]] |
||
* [[Europa]] |
|||
⚫ | |||
⚫ | |||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* [https://web.archive.org/web/20101230095734/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=26 Danish] - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA). |
* [https://web.archive.org/web/20101230095734/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=26 Danish] - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA). |
||
* [http://www.rostra.dk/dansk/dansprog.htm Det danske sprog i Sydslesvig] |
* [http://www.rostra.dk/dansk/dansprog.htm Det danske sprog i Sydslesvig] |
||
⚫ | |||
===Danske ordbøker=== |
|||
⚫ | |||
{{Germanske språk}} |
{{Germanske språk}} |
Sideversjonen fra 12. jul. 2024 kl. 13:20
- «Dansk» kan også referere til Danmark.
Dansk | |||
---|---|---|---|
dansk | |||
![]() | |||
Brukt i | Kongeriket Danmark, Danmark,[1] Færøyene,[2] Grønland,[3] Tyskland[4] | ||
Antall brukere | 5 299 756[5] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Østnordisk Dansk | ||
Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | ![]() ![]() ![]() ![]() Nordisk råd | ||
Normert av | Dansk Sprognævn | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | da | ||
ISO 639-2 | dan | ||
ISO 639-3 | dan | ||
Glottolog | dani1284 | ||
![]() ![]() |
Dansk tilhører de østnordiske språkene og brukes av rundt seks millioner mennesker, dvs. befolkningen i Danmark, men også av et mindretall i Sydslesvig, og det undervises i dansk på Færøyene og Grønland.[6] Språket er sterkt påvirket av nedertysk.
Typiske egenheter
Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som IPA [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske diftonger har blitt til monoftonger, for eksempel har «stein» gått over til «sten»; norrønt brauð er - som på norsk - blitt «brød».[7]
Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til tonelag i norsk og svensk, uttrykkes i dansk med såkalt stød («støt»),[8] et tilnærmet stemmebåndslukke som oppstod i Danmark i middelalderen, og er ukjent sør for «støtgrensen», som på Sjælland følger en dyp og bred grøft som Christian 4. fikk gravd for å beskytte sine jaktområder på krongodset[9] - «viltbanegrøften».[10] Ved hjelp av tonelag på norsk og «støt» på dansk uttales «lammet» (sauen) annerledes enn «lammet» (paralysert) på både dansk og norsk. Tilsvarende støtfenomener er kjent fra noen språk i Sibir, og britiske dialekter har paralleller til vestjysk stød foran ustemt konsonant. Også lettisk, litauisk, gamle rhinske og flamske dialekter, i retoromansk og enkelte gamle franske og norditalienske dialekter, og i Norge i østerdalsmål.[11]
Historiske forhold
Med hanseatene ble nedertysk lingua franca i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. I likhet med norsk fikk dansk mange lånord fra nedertysk.
Dansk og norsk
Etter at Norge ble forent med Danmark ved Kalmarunionen, ble dansk gradvis felles skriftspråk. Ved reformasjonen i 1537 tok dansk over som kirkespråk, og dermed også som skolespråk. Rundt 1600 var det også blitt rettsspråk.[12] Ettersom Norge også var blant de siste landene i Europa som fikk et boktrykkeri (i 1643),[13] var det bøker trykt utenlands - oftest i Danmark, på dansk - som var tilgjengelige.
Dansk påvirkning er tydelig i koinéspråket «dannet dagligtale», og i riksmål, den gamle formen av bokmål før fornorsking.
I 1948 foretok dansk skriftspråk en tilnærming til norsk og svensk ved å innføre bokstaven «å» som hittil ble skrevet «aa».[14] Stedsnavn som Århus kan fortsatt staves «Aarhus» om dette foretrekkes.
Dansk tellemåte
Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet, der man tenker i snes. «Halvtredje», «halvfjerde» og «halvfemte» er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk «halvannen» med betydningen 1½).
- 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve)
- 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve)
- 70: halvfjerdsindstyve (halvfjerds) = 3½ x 20 (eldre: halvfjerde sinde tyve)
- 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve)
- 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve)
Referanser
- ^ «ScriptSource - Denmark». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Faroe Islands». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Greenland». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Germany». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Ethnologues tall fra 1980
- ^ «dansk», hentet fra Wayback Machine
- ^ «bread», etymonline
- ^ Gundersen, Dag; Jensen, Jørgen Nørby: «dansk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [1]
- ^ Danske dialekttrekk: Stød
- ^ Nordeuropas største viltbane, Præstø arkiv
- ^ Ejskjær, Inger; Lund, Jørn: «danske dialekter» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 12. juli 2024 fra [2]
- ^ [https://www.superprof.no/blog/mellomnorsk-og-dansk-i-norge/ «Mellomnorsk og dansk i Norge»
- ^ Rannem, Øyvin; Borgersen, Odd; Kalleklev, Katrine: «boktrykkerkunst» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [3]
- ^ «dansk», hentet fra Wayback Machine
Se også
Eksterne lenker
- Danish - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
- Det danske sprog i Sydslesvig
- Ordbog over det danske sprog