Hopp til innhold

Det gotiske alfabetet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For å lese om gotisk skrift, en stilvariant av det latinske alfabetet, se det.
Det gotiske alfabetet
Det gotiske alfabetet
TypeAlfabet
SpråkGotisk
UtvikletFra c. 350 e.Kr. På nedtur på 600-tallet.
AvstamningI hovedsak gresk, med påvirkning fra latinsk og runer.
ISO 15924Goth
Det italienske manuskriptet Codex argenteus («Sølvkodeksen» eller «Sølvbibelen») fra 500-tallet inneholder Wulfilas oversettelse av Bibelen til gotisk og ble skrevet med det gotiske alfabetet. Kodeksen oppbevares i universitetsbiblioteket i Uppsala i Sverige.

Det gotiske alfabetet er et alfabetisk skriftsystem som ble konstruert av biskop Wulfila på 300-tallet evt. Wulfila var en religiøs forkynner hos goterne som oversatte Bibelen til gotisk. Det gotiske alfabetet må ikke forveksles med gotisk skrift, som er en skriftstil av det latinske alfabetet.

Alfabetet består av 27 bokstaver. De fleste av disse var hentet fra det greske alfabetet, men noen var hentet fra det latinske alfabetet og noen var trolig hentet fra en form for runer som ble brukt før Wulfilas tid.[1] Bokstavene kunne også brukes til tall, og det var to ekstra talltegn utenom bokstavene. Navnene på bokstavene er kjent fra et manuskript fra 900-tallet, og navnene er basert på navnene som ble brukt på runer.

Bokstaver

[rediger | rediger kilde]
De gotiske bokstavenes lydverdi.
Bokstav Omskrivning Navn IPA Tallverdi
𐌰 a ahsa / aza /a, / 1
𐌱 b bairkan / bercna /b/ 2
𐌲 g giba / geuua /ɡ/ 3
𐌳 d dags / daaz /d, ð/ 4
𐌴 e aiƕus (aihvus) / eyz e, / 5
𐌵 q qairþra (qairthra) / qertra // 6
𐌶 z ezec /z/ 7
𐌷 h hagl / haal /h/ 8
𐌸 þ, th þiuþ (thiuth) / thyth /θ/ 9
𐌹 i eis / iiz /i, / 10
𐌺 k kusma / chozma /k/ 20
𐌻 l lagus / laaz /l/ 30
𐌼 m manna /m/ 40
𐌽 n nauþs (nauths) / noicz /n/ 50
𐌾 j jer / gaar /j/ 60
𐌿 u urus / uraz /u, / 70
𐍀 p pairþra (pairthra) / pertra /p/ 80
𐍁 koppa 90
𐍂 r raida / reda /r/ 100
𐍃 s sauil / sugil /s/ 200
𐍄 t teiws / tyz /t/ 300
𐍅 w winja / uuinne /w, y/ 400
𐍆 f faihu / fe /f/ 500
𐍇 x iggws / enguz // 600
𐍈 ƕ, hv, hw ƕair (hvair) / uuaer /ʍ/ 700
𐍉 o oþal (othal) / utal /o, / 800
𐍊 sampi 900

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Se Fausto Cercignani, The Elaboration of the Gothic Alphabet and Orthography, Indogermanische Forschungen, 93, 1988, 165-185.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]