Hopp til innhold

Jernmeteoritt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jernmeteoritt

Jernmeteoritt er en meteoritt som har et betydelig innhold av jern (Fe), og som antakelig stammer fra kjernen i tidligere planeter som i likhet med jorden har gjennomgått dannelse av silikat-svovel-metalliske bergarter i ettertid.[1]. De har gjennomgått faseendringer av materiale, og både de og jern-stein-meteorittene har gjennomgått blanding, breksje-dannelse eller annen deformering da de ble fragmentert under kollisjoner i asteroidebeltet og senere slynget ned mot jorden.

Jernmeteoritter består vesentlig av jern og nikkel (FeNi) av to materialfaser, som sammen med nikkelet danner enten mineralet kamakitt eller mineralet taenitt, avhengig av materialfase. Begge mineralene er ellers svært sjeldne på jordkloden.[2] Ofte har jernmeteoritter granulat eller innslag av begge fasetypene (både kamatitt og taenitt) i et såkalt Widmanstätten-mønster. Slike tydelige og synlige mønstre av ordnede krystaller av to fasetyper vitner om en meget sakte størkning, noe som bekrefter teorien om at disse jernmeteorittene er oppstått dypt nede i sine opprinnelige himmellegemer.[3]

Jernmeteoritter fra en senere materialfase kan inneholder svovel som blandet med jern kalles troilitt (FeS).

Sikhote-Alin-meteoritten på 100 tonn (i nedslagsøyeblikket) var en jernmeteoritt som landet i Russland i 1947, hvor de største fragmentene som ble funnet veide flere kilogram.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ John D. Whitman, An Introduction to Igneous and Metamorphic Petrology, Prentice-Hall 2001, andre utgave 2010, side 11.
  2. ^ Angeles Gavira og Peter Frances (red), Rocks and Minerals, Dorling Kindersley / Smithsonian Institution, 2005, utgave 2008, side 74-75.
  3. ^ Angeles Gavira og Peter Frances (red), Rocks and Minerals, Dorling Kindersley / Smithsonian Institution, 2005, utgave 2008, side 74.