Hopp til innhold

Secret Intelligence Service

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «MI6»)
Secret Intelligence Service
TypeEtterretningsbyrå
Grunnlegger(e)Mansfield Smith-Cumming
VirkeområdeStorbritannia
Etablert1909[1]
Sjef for MI6 Alex Younger
HovedkontorLondon, SIS-Bygningen
UnderlagtForeign and Commonwealth Office
MisjonEtterretning[2]
MottoSemper Occultus
Nettstedwww.sis.gov.uk (en)
ErstatterDirectorate of Military Intelligence

Secret Intelligence Service (SIS), tradisjonelt kalt MI6,[3] er Storbritannias sivile etat for utenriksetterretning, og har som oppgave å innhente etterretning i utlandet, i motsetning til MI5, som er ansvarlig for innenriks etterretning. Betegnelsen MI6 stammer opprinnelig fra Military Intelligence section 6, men organisasjonen er idag helt sivil og underlagt Utenriksministeriet.

Tidligere signerte alle direktører for MI6 dokumenter med «C», etter MI6s første sjef, Mansfield Smith-Cumming (C for Cumming). Dette ble begrunnet med at deres identitet skulle holdes hemmelig. Dette endret seg først i midten av 1990-årene. Richard Dearlove var et kjent ansikt i Storbritannia før han ble sjef i MI6, mens alle bilder av hans forgjengere i voksen alder var hemmeligstemplet mens han var sjef.[trenger referanse]

SIS hadde omkring 200 agenter i det okkuperte Norge under andre verdenskrig,[4] blant andre Oluf Reed Olsen, Einar Johansen, brødrene Snefjellå og Alfred Nilsen. Etter krigen har SIS hatt et nært samarbeid med norske etterretnings- og sikkerhetsmyndigheter. Under den kalde krigen bidro SIS blant annet med opplysninger som satte Politiets overvåkingstjeneste på sporet av den senere spiondømte Arne Treholt.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.sis.gov.uk/about-us.html; besøksdato: 30. mars 2023.
  2. ^ SIS' oppgaver Arkivert 13. januar 2012 hos Wayback Machine.
  3. ^ SIS eller MI6? Arkivert 12. januar 2012 hos Wayback Machine.
  4. ^ Isungset, Odd: Verkebyllen. Om menneskeskjebner og kald krig. Oslo: Tiden, 1995.
  5. ^ Stein Vale: Teppefall i Treholtsaken, ISBN 978-82-02-29988-0 s. 280 flg.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]