Hopp til innhold

Brølekatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Panthera»)
Brølekatter
Nomenklatur
Panthera
Oken, 1816
Populærnavn
brølekatter
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieKattedyr
UnderfamilieStore kattedyr
Økologi
Antall arter: 5
Habitat: terrestrisk, fra fuktig tropisk regnskog og tørr savanne til boreal barskog og snaufjell i temperert klima
Utbredelse: Amerika, Afrika og Asia
Inndelt i

Brølekatter (Panthera) er en slekt i gruppen store kattedyr (Pantherinae) og inngår i kattefamilien (Felidae). Slekten består av fem arter, hvorav to regnes som monotypiske etter at kattefamiliens inndeling ble revidert av IUCN/SSC Cat Specialist Group i 2017.[1]

Evolusjon

[rediger | rediger kilde]

Det har hersket usikkerhet omkring når gruppen av brølekatter oppsto.[2] Moderne forskning antyder at de store kattedyrene som gruppe kan ha oppstått for omkring 10,5–11,5 millioner år siden. Linjen med brølekatter og treleoparder (Neofelis) separerte i to søstergrupper for omkring 6,5 millioner år siden.[3][2] Deretter oppsto Panthera trolig for omkring 6–4 millioner år siden. Den eldste arten man kjenner til er P. blytheae, som levde i Himalaya under sen miocentidlig pliocen, og Tseng et al. (2014) tidfester det til cirka 5,95–4,1 millioner år siden.[4]

Brølekatter er de eneste nålevende kattene som kan brøle, noe som skyldes en anatomisk endring (en ukomplett forbeining) i tungebenet.[2] Dette gjelder imidlertid ikke for snøleoparden, som delvis mangler den samme anatomiske endringen av tungebenet.[2] Snøleopard og tiger er imidlertid søsterarter, så det er liten tvil om at arten hører til i denne gruppen, selv om den tidligere ble klassifisert som eneste art i slekten Uncia.[2] Sammen er de søster til jaguaren, som er basal i kladen med de to søsterartene løve og leopard.

Alle store kattedyr har øyne med runde pupiller.[5][6] Disse kattene er alfapredatorer og toppkonsumenter i sine respektive leveområder, men habitatet kan variere ganske mye, også innenfor den samme arten.[2]

Fylogeni etter Johnson, Eizirik, Pecon-Slattery et al. (2006).[7]

   Felidae   

Panterlinjen (Moderne katter oppsto for cirka 10,8 millioner år siden, da gruppen Pantherinae oppsto. Slektene Panthera og Neofelis er søsterslekter i denne gruppen og splittet seg for cirka 6,4 millioner år siden)




Baykattlinjen (Slekten Pardofelis oppsto for cirka 9,4 millioner år siden)




Karakallinjen (Slekten Caracal oppsto for cirka 8,5 millioner år siden)




Ozelotlinjen (Slekten Leopardus oppsto for cirka 8 millioner år siden)




Gaupelinjen (Slekten Lynx oppsto for cirka 7,2 millioner år siden)




Pumalinjen (Slekten Puma oppsto for cirka 6,7 millioner år siden. En søsterslekt, Acinonyx, oppsto for cirka 4,9 millioner år siden)




Leopardkattlinjen (Slekten Prionailurus oppsto for cirka 6,2 millioner år siden). En søsterslekt, Otocolobus, oppsto for cirka 5,9 millioner år siden.




Tamkattlinjen (Slekten Felis oppsto for cirka 3,4 millioner år siden)











Inndeling

[rediger | rediger kilde]
 Felidae 

 Felinae



 Pantherinae 
 Panthera 



Løve



Leopard




Jaguar





Snøleopard



Tiger





Neofelis





Det har lenge hersket stor usikkerhet med hensyn til slektskapet brølekattene i mellom. I en studie fra 2010 kan det se ut som om at tiger og snøleopard står hverandre nærmest på den ene siden, og løve og leopard på den andre siden, mens jaguaren trolig er en nærmere slektning av løven enn noen av de andre brølekattene.[8] Jaguaren skilte lag med de andre kattene for omkring 280 000-510 000 år siden.[9] Spørsmålet om det interne slektskapet i gruppa er imidlertid ikke endelig avklart. En studie fra 2009 antyder nemlig at løve og snøleopard er søsterarter.[10]

Inndelingen følger IUCN/SSC Cat Specialist Group og er i henhold til Cat Classification Task Force (2017).[11]

Treliste

Siden siste istid har flere arter og underarter av brølekatter dødd ut eller blitt utryddet. Løver forekom f.eks. i store deler av Europa og Amerika, og på Balkan fantes det løver så sent som på 100-tallet e.Kr., kanskje lenger. Bestanden av de gjenværende brølekattene har gått tilbake, og denne tilbakegangen fortsetter, Siden 1950 har bestanden av løver blitt redusert fra over 400 000 til noen få titusener, mens tigeren siden år 1900 har gått tilbake fra ca. 100 000 til ca. 3 900. Alle brølekatter vurderes derfor av IUCN som enten sårbare, nær truet eller truet. Flere underarter er kritisk truet.[12] En rekke lokale populasjoner er utryddet. Dermed er utbredelsesområdene redusert, og ofte fragmenterte.

Jaguaren har status som nær truet,[12] og er med det den eneste av brølekattene som ikke er truet i én eller annen grad. Tilbakegangen skyldes tap av habitat (levested) og jakt. Jaktforbud og opprettelse av verneområder har ført til at enkelte bestander de siste årene hat blitt opprettholdt eller økt i antall. Den generelle trenden er imidlertid nedadgående.[12]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kitchener, A. C., Breitenmoser-Würsten, C., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting, A., ... & Duckworth, J. W. (2017). A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group. Cat News. https://repository.si.edu/handle/10088/32616
  2. ^ a b c d e f Castelló, José R. (2020). Princeton Field Guides: Felids and Hyenas of the World. Princeton and Oxfordshire: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-20597-7. 
  3. ^ Sunquist, Mel; Sunquist, Fiona (2002). Wild cats of the World. Chicago: University of Chicago Press. p. 279. ISBN 0-226-77999-8
  4. ^ Tseng, Z. J., Wang, X., Slater, G. J., Takeuchi, G. T., Li, Q., Liu, J., & Xie, G. (2014). Himalayan fossils of the oldest known pantherine establish ancient origin of big cats. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 281(1774), 20132686. https://dx.doi.org/10.1098/rspb.2013.2686
  5. ^ Werdelin, L., Yamaguchi, N., Johnson, W. E., & O’Brien, S. J. (2010). Phylogeny and evolution of cats (Felidae). Biology and conservation of wild felids. Oxford, 59-82.
  6. ^ M.H. Hast (1989). «The larynx of roaring and non-roaring cats». J. Anat. 163: 117–121. ISSN 1469-7580. PMC 1256521Åpent tilgjengelig. 
  7. ^ Johnson WE, Eizirik E, Pecon-Slattery J, et al. (January 2006). "The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment". Science (journal) 311 (5757): 73–7. https://doi.org/10.1126/science.1122277
  8. ^ Sul, S. J., & Williams, T. L. (2011). Big cat phylogenies, consensus trees, and computational thinking. Journal of Computational Biology, 18(7), 895-906. https://doi.org/10.1089/cmb.2010.0199
  9. ^ Eizirik, E., Kim, J. H., Menotti‐Raymond, M., Crawshaw Jr, P. G., O’Brien, S. J., & Johnson, W. E. (2001). Phylogeography, population history and conservation genetics of jaguars (Panthera onca, Mammalia, Felidae). Molecular Ecology, 10(1), 65-79. https://doi.org/10.1046/j.1365-294X.2001.01144.x
  10. ^ Wei, L., Wu, X., & Jiang, Z. (2009). The complete mitochondrial genome structure of snow leopard Panthera uncia. Molecular Biology Reports, 36(5), 871. https://doi.org/10.1007/s11033-008-9257-9
  11. ^ Cat Classification Task Force (2017) CATnews Special Issue 11, p. 66–68. IUCN/SSC Cat Specialist Group https://repository.si.edu/bitstream/handle/10088/32616/A_revised_Felidae_Taxonomy_CatNews.pdf
  12. ^ a b c IUCN (2020-12-29) Panthera. The IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on 29 December 2020.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]