Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 922 tegn.

Akkord, akkord (noteeksempel) (bilde)

Samklang av tre eller flere toner, oftest bygd opp av terser. Akkorder deles i treklanger (grunntone, ters, kvint), firklanger (f.eks. septimakkord), femklanger (f.eks. noneakkord). Ligger grunntonen i bassen, er akkorden i grunnstilling; ligger en av de andre tonene i bassen, sies akkorden å være i omvending, førsteomvending hvis tersen ligger i bassen, annenomvending hvis kvinten.

Akkordene kan være konsonerende (samtlige toner danner konsonans med grunntonen) eller dissonerende (en eller flere toner danner dissonans med grunntonen). Dissonerende akkorder krever etter klassisk harmonilære oppløsning; dissonerende toner må etter bestemte regler føres videre til konsonerende. Består akkorden utelukkende av toner innenfor tonearten, kalles den tonal, hører en eller flere toner ikke hjemme i tonearten, kalles den alterert.