Hopp til innhold

Valkyrje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valkyrie av Peter Nicolai Arbo.
Valkyrien fra Hårby på Fyn.[1] Sølvfigur, Nationalmuseet.

Valkyrjer[a] er i den norrøne mytologien kvinnelige dødsvetter. Odin sender dem ut for å holde øye med alle kriger og slag, og lar dem «kjósa val» (velge mannefall), dvs. bestemme hvem som skal falle i kamp.

Valkyrjene tar de falne med seg til Åsgard, der de blir einherjer. Det er kun de virkelig tapre krigerne som er verdig å bli einherje, for i Åsgard skal de jo kjempe side om side med gudene. I Valhall deler Odin og Frøya de falne mellom seg – halvparten kommer til Odin i Valhall, mens den andre, de mindre blodtørstige, og mer ærbare, kommer til Frøya i Folkvang.

De er kledd i full rustning og er bevæpnet, og kan ri gjennom luft og vann, over hele verden. De reiser alltid i flokk. I Valhall serverer de mjød og kjøtt fra grisen Særimne, og underholder æser og einherjer. Noen valkyrjer skaper splid mellom einherjene, og kan derfor bare brukes til de laveste sysler.

Valkyrjekvad

[rediger | rediger kilde]

En del kongekvad har valkyrje-motiv, slik som Edda-diktene om Helge Hundingsbane. Haraldskvadet i Fagrskinna, tilskrevet Torbjørn Hornklove, skildrer slaget i Hafrsfjord, formet som en samtale mellom en valkyrje og en ravn. Minnekvadet om Håkon den gode, Håkonarmål, beskriver hvordan kong Håkon hentes til Valhall av to valkyrjer. Darradarljod (Spydsangen) i Njåls saga om slaget ved Clontarf skildrer tolv valkyrjer ved vevstolen, der de slår veven med mennesketarmer og slik avgjør slagets gang, et rent visjonsdikt inspirert av irsk diktning.[3]

Noen av valkyrjene nevnes i Grimnesmål:

Hrist ok Mist
vil ek at mér horn beri,
Skeggjöld ok Skögul,
Hildr ok Þrúðr,
Hlökk ok Herfjötur,
Göll ok Geirölul,
Randgríðr ok Ráðgríðr
ok Reginleif;
þær bera Einherjum öl.

Hrist og Mist
skal meg mitt horn bringe
Skeggjold og Skogul
Hild og Trud
Hlokk og Hærfjotur
Goll og Geirölul
Randgrid og Rådgrid
og Reginleif;
skal bringe einherjene øl

Da enken Ragnhild Tregagås tilstod å ha drevet med trolldom i forhør på prestegården i Fusa i 1324, forklarte hun at hun - i den hensikt å ødelegge sin tremenning Bårds ekteskap - hadde gjemt fem erter og fem brød i hans og brudens seng og satt et sverd like ved, mens hun fra sitt skjulested i soverommet påkalte valkyrjen Gøndul, nevnt i Skaldskaparmål:

Jeg sender fra meg Gønduls ånder.
Måtte den første bite deg i ryggen.
Måtte den andre bite deg i brystet.
Måtte den tredje påføre deg hat og misunnelse.[4]
Type nummerering
  1. ^ av norrønt val = mannefall og kjosa = velge.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Video om funnet
  2. ^ https://ordbok.uib.no/valkyrje
  3. ^ Knud Togeby: «Europeisk litteratur»" i Verdens litteraturhistorie bd. 2 (s. 434-36), Cappelens forlag, Oslo 1971, ISBN 82-574-0063-7
  4. ^ https://nbl.snl.no/Ragnhild_Tregag%C3%A5s

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]