Det armenske høylandet

Det armenske høylandet (armensk: Հայկական լեռնաշխարհ – Haykakan Lernachkharh, russisk: Армянское нагорье – Armjanskoje Nagorje) også kalt Det armenske platå, er et høyland i Sørvest-Asia, mellom Lille Kaukasus i nordøst og Taurusfjellene i sørvest.

Det armenske høylandet
Geografi
LandArmenias flagg Armenia
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan
Georgias flagg Georgia
Irans flagg Iran
Tyrkias flagg Tyrkia
Høyeste punkt
NavnArarat
Høyde5 137 moh.
Beliggenhet
Det armenske høylandet
Det armenske høylandets orografi

Det dekker et totalt område på 400 000 km²,[1] og ligger på en gjennomsnittshøyde på mellom 1500 og 2000 meter. Det høyeste punktet er fjellet Ararat på 5 137 meter. Det er dannet av en blanding av lavaplatåer, vulkankjegler, og fjellkjeder formet gjennom folding og forkastning. Landskapet preges av fjellstepper og halvørkener. De tre store innsjøene Sevansjøen, Vansjøen og Urmiasjøen ligger i tektoniske senkninger.

En stor del av Det armenske høylandet ligger i regionen Øst-Anatolia i Tyrkia, og det omfatter også det nordvestre Iran, hele Armenia, det sørlige Georgia og den vestlige delen av Aserbajdsjan. De østlige delene kalles også Det transkaukasiske høyland.[2]

Det armenske platå er kalt «Jernalderens episenter», ettersom det ser ut til å være her at framstilling av jern først begynte på slutten av det 2. årtusen f.Kr..[3]

På 1980-tallet ga utdanningsministeriet i Tyrkia ordre om at stedsnavn som kunne minne om de før-tyrkiske folkeslagene i landet, som «Det armenske høylandet» (armenere) og «De pontiske fjell» (pontiske grekere), skulle fjernes fra atlas i tyrkiske skoler. Den offisielle tyrkiske betegnelsen på Det armenske høylandet er som følge av dette «Det øst-anatoliske høyland». Den tradisjonelle østgrensen for Anatolia har vært en linje fra İskenderunbukta til Artvin ved Svartehavet, og Det armenske høyland er ikke blitt regnet som en del av Anatolia.

Fra høylandet stammer hunderasen Gampr.

Referanser

rediger
  1. ^ «Armenian Highland.» Encyclopædia Britannica. 2007.
  2. ^ Clifford Embleton: Geomorphology of Europe (1984), s. 393.
  3. ^ S. K. Dikšit: Introduction to Archaeology (Moskva, 1960).

Eksterne lenker

rediger