Kepi er en historisk uniformslue med stiv, framstående skygge (skjerm eller brem foran) og sylinderformet topp (pull). Toppen kan være lav eller høy, stiv eller halvstiv. Som militært hodeplagg er denne typen skyggelue gjerne merket med nasjonalitetsmerke og distinksjoner som angir bærerens rang (gradtegn).

Kong Haakon VII og kronprins Olav søker ly ved det som seinere ble kalt «Kongebjørka» i utkanten av Molde under et tysk bombeangrep på byen i april 1940. Kongen bærer kepi, den vanlige uniformslua for høyere offiserer i den norske hæren da. Kronprinsen har mykere skyggelue (skilue).
Thomas Heftye (1860–1921), forsvarsminister 1903 og 1908 og Telegrafdirektør 1905-1921, i norsk kapteinsuniform med kepi

Kepier er kjent blant annet fra den amerikanske borgerkrigen, den norske hæren fram til andre verdenskrig, den franske fremmedlegionen og som politilue. Hatten utviklet seg fra høyere sjakoer på 1800-tallet. De er i dsg stort sett blitt erstattet ned høyluer (skyggeluer med tallerken-formet pull) og bereter.

Historikk

rediger

Kepien er en mindre, lavere variant av den eldre sjakoen. Forskjellige typer kepier har blitt brukt blant annet under den første slesvigske krigen og den andre slesvigske krigen av den danske hæren, den amerikanske borgerkrigen, av tyske, nasjonalsosialistiske stormtroppavdelinger, fransk politi og Fremmedlegionen (képi blanc). I Norge har kepi vært brukt både som politilue og som militært hodeplagg.

Ordet kepi kommer fra fransk képi som stammer fra sveitser-tysk Käppi, det vil si «liten lue». Betegnelsen Käppi brukes på tysk og svensk. På engelsk kalles uniformslua kepi, bummer´s cap eller forage cap.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger