Prahavåren (tsjekkisk: Pražské jaro, slovakisk: Pražská jar) er en betegnelse på den politiske liberaliseringen som fant sted i Tsjekkoslovakia fra 5. januar 1968, da Alexander Dubček kom til makten, og frem til 21. august samme år, da militære styrker fra Sovjetunionen og andre land i Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia.

Minnesmerke i byen Liberec over døde etter invasjonen den 21. august 1968

Etter at Dubček kom til makten, satte han i gang en rekke tiltak som hadde som mål å gi sosialismen «et menneskelig ansikt». Dette innebar en grad av presse- og ytringsfrihet, mulighet for flere politiske partier, samt reisefrihet til de fleste av innbyggerne.

Bakgrunnen for oppmykningene i Tsjekkoslovakia var at landet var kommet inn i en økonomisk krise. Den forholdsvis liberale Dubček la, som ny førstesekretær for Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet, opp en plan om en gradvis overgang til markedssosialisme. Han forsikret derimot Sovjetunionen om at landet ikke ville tre ut av Warszawapakten eller tillate opposisjonspartier. Lederne i Moskva lot seg ikke berolige, og natten til 21. august ble Tsjekkoslovakia invadert av store styrker fra fire Warszawapakt-land (16 sovjetiske, tre polske, to ungarske og én bulgarsk divisjon(er)), uten at tsjekkoslovakene hadde mulighet til å sette seg til motverge. Invasjonen ble mottatt med forferdelse og fordømmelse i den vestlige verden.

Reformlederne ble fratatt sine verv i partiet, og Tsjekkoslovakia ble et av de mest Moskva-tro diktaturene i Øst-Europa. Lederne i Kreml rettferdiggjorde invasjonen med den såkalte Brezjnev-doktrinen.

Begrepet Prahavåren ble skapt av vestlig presse, og senere tatt i bruk også i Tsjekkoslovakia. Prahavåren sammenfaller med den polske politiske krisen i 1968.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger