Ticino

sveitsisk kanton

Ticino er den sørligste kantonen i Sveits, og den eneste som er overveiende italienskspråklig. Den grenser fremfor alt til Italia (Lombardia og Piemonte), men møter kantonene Valais, Uri og Graubünden i nord. Ved Lago di Lugano ligger Campione d’Italia, som er en italiensk enklave.

Ticino
Tessin (de)
Tessin (fr)
Ticino (it)
Tessin (rm)

Flagg

Våpen

LandSveits’ flagg Sveits
StatusKanton
Grunnlagt1803
HovedstadBellinzona
Retningsnummer091
Areal2 812,15 km²
Befolkning353 343[1] (2018)
Bef.tetthet125,65 innb./km²
Høyde o.h.238 meter
Språkitaliensk (83 %)
Inntreden i edsforbundet1803
Nettsidewww.ti.ch
Kart
Ticino
46°19′00″N 8°49′00″Ø

Geografi

rediger

Ticino er den eneste kantonen som overveiende (faktisk nesten utelukkende) ligger sør for Alpenes hovedvannskille. Grensen mot nabokantonene ligger stort sett på Alpenes hovedkjede, med topper opp til 3402 m høyde (Adula, tysk Rheinwaldhorn). Ticino består av sørvendte daler, de største er dalene til elvene Ticino, Maggia og Verzasca, som møtes i Maggioresjøen. Lago di Lugano ligger nesten helt sør i kantonen. Alle elvene og innsjøene drenerer via elven Ticino til Po.

Kommuner og distrikter

rediger

Ticino består av 190 kommuner som er sammenfattet til 38 kretser (circoli) og åtte distrikter (distretti). Distriktene tilsvarer kantonens daler eller dalavsnitt:

Språk

rediger

Italiensk er Ticinos offisielle språk. Kantonens innbyggere snakker stort sett lombardiske dialekter. I tillegg har det vært isolerte landsbyer med walsertysk som hovedspråk, men denne dialekten er på retrett. Likevel snakker totalt omtrent 8 % av befolkningen tysk, mest i byene.

Historie

rediger

Ticino består av en rekke områder som mellom 1403 og 1513 ble underlagt én eller flere sveitsiske kantoner. De gamle sveitsiske kantonene var ute etter å kontrollere sørsiden av St. Gotthard-passet, som ligger på den sørlige grensen av Uri. Til dette formålet ble områdene sør for passet kolonialisert. Disse områdene fikk status som vasallstater som ble forvaltet av Uri alene (Untertanenland Leventina) eller av flere kantoner i fellesskap (Gemeine Herrschaften, resten av dagens Ticino, i kortere perioder også noen flere, mindre områder ved Lago di Lugano). Ticino ble i denne tiden også betegnet som Welsche Vogteienvelske fogderier»). Det var ikke før i 1798 at Ticinos beboere fikk politisk medbestemmelsesrett ved å danne to selvstendige kantoner (Bellinzona og Lugano). I 1803 ble disse to kantonene slått sammen til dagens kanton Ticino. Samtidig fikk kantonen egen myntrett, og ticinesisk franco var Ticinos valuta inntil sveitsisk franc ble gjeninnført som en fellesvaluta i 1850.

I 2018 be europamesterskapet i orientering arrangert i Ticino.

Referanser

rediger
  1. ^ «Bilanz der ständigen Wohnbevölkerung nach Kanton, definitive Jahresergebnisse, 2018». Den føderale statistikknevnden. Besøkt 28. august 2019. 

Eksterne lenker

rediger