Jean Heiberg: Forskjell mellom sideversjoner
Endret kat. fra "Norske formgivere" til "Norske designere". |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Jean Hjalmar Dahl Heiberg''', kjent som '''Jean Heiberg''', (født [[19. desember]] [[1884]] i [[Oslo]], død [[27. mai]] [[1976]]) var en norsk kunstner. Han arbeidet først og fremst med maleri, men også som billedhogger. |
'''Jean Hjalmar Dahl Heiberg''', kjent som '''Jean Heiberg''', (født [[19. desember]] [[1884]] i [[Oslo]], død [[27. mai]] [[1976]]) var en norsk kunstner. Han arbeidet først og fremst med maleri, men også som billedhogger. |
||
[[Bilde:Ericsson bakelittelefon 1931.jpg|thumb|200px|Heiberg designet [[Ericsson]] DBH 1001, som ble produsert av blant andre [[Elektrisk Bureau]] i over tyve år fra 1931.]] |
|||
| ⚫ | Fra [[1905]] bodde Jean Heiberg i [[Paris]]. Der fikk han nære inntrykk av de nye kunstretningene [[fauvisme]] og [[kubisme]], og fra [[1908]] til [[1910]] var han som den første av en rekke norske malere elev hos [[Henri Matisse]]. Før han flyttet til Paris hadde han bodd og studert ett år i [[München]], og før det hadde han fått utdanning i Oslo, bl.a. av Harriet Backer. I [[1912]] flyttet han fra Paris og bodde en tid hjemme i [[Norge]] før han reiste til [[Italia]] og var der i årene [[1913]]-[[1914|14]]. Fra [[1919]] og ti år framover bodde han igjen i Paris. I årene mellom og etter disse lange utenlandsoppholdene bodde og arbeidet han i Norge, og fra [[1935]] til [[1955]] var han professor ved [[Statens Kunstakademi]] i [[Oslo]]. En av de som fikk sterke impulser fra Heiberg, var [[Einar Kvamme]]. Jean Heiberg er også kjent for ett verk innen industridesign: Ericssons første gaffelløse telefon i 1929. http://www.telemuseum.no/joomla/images/stories/Hovedutstillingen/hallooo.pdf |
||
Jean Heiberg var sønn av lege og professor i patologi [[Hjalmar Heiberg]] (1837-1897) og Jeanette Sofie Augusta Dahl Heiberg (1848-1884). |
Jean Heiberg var sønn av lege og professor i patologi [[Hjalmar Heiberg]] (1837-1897) og Jeanette Sofie Augusta Dahl Heiberg (1848-1884). |
||
| ⚫ | ble i 1913 gift med billedhoggeren [[Sigri Welhaven]]. De fikk en sønn, arkitekt Helge Welhaven Heiberg (1915-1980). Ekteskapet ble oppløst i 1920, og Sigri Welhaven giftet seg senere med Peter Krag. Jean Heiberg giftet seg tidlig på 1920-tallet med den svenske malerinnen Agnes Mannheimer og fikk en datter, Liv, med henne. Agnes Mannheimer døde i 1938, og Jean Heiberg giftet seg for tredje gang i 1955 med Anna "Vesla" Cleve. |
||
:''Se slekten [[Heiberg]] |
|||
| ⚫ | Fra [[1905]] bodde Jean Heiberg i [[Paris]]. Der fikk han nære inntrykk av de nye kunstretningene [[fauvisme]] og [[kubisme]], og fra [[1908]] til [[1910]] var han som den første av en rekke norske malere elev hos [[Henri Matisse]]. Før han flyttet til Paris hadde han bodd og studert ett år i [[München]], og før det hadde han fått utdanning i Oslo, bl.a. av Harriet Backer. I [[1912]] flyttet han fra Paris og bodde en tid hjemme i [[Norge]] før han reiste til [[Italia]] og var der i årene [[1913]]-[[1914|14]]. Fra [[1919]] og ti år framover bodde han igjen i Paris. I årene mellom og etter disse lange utenlandsoppholdene bodde og arbeidet han i Norge, og fra [[1935]] til [[1955]] var han professor ved [[Statens Kunstakademi]] i [[Oslo]]. En av de som fikk sterke impulser fra Heiberg, var [[Einar Kvamme]]. Jean Heiberg er også kjent for ett verk innen industridesign: Ericssons første gaffelløse telefon i 1929. |
||
| ⚫ | |||
==Kilder== |
==Kilder== |
||
* ''Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst'', 1958 |
* ''Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst'', 1958 |
||
* ''Slekten Heiberg : genealogiske oplysninger og personalhistorie'' G.F. Heiberg, 1942 |
* ''Slekten Heiberg : genealogiske oplysninger og personalhistorie'' G.F. Heiberg, 1942 |
||
==Referanser== |
|||
{{referanser}} |
|||
{{Portal|kunst}} |
{{Portal|kunst}} |
||
Sideversjonen fra 18. nov. 2011 kl. 09:38
Jean Hjalmar Dahl Heiberg, kjent som Jean Heiberg, (født 19. desember 1884 i Oslo, død 27. mai 1976) var en norsk kunstner. Han arbeidet først og fremst med maleri, men også som billedhogger.
Fra 1905 bodde Jean Heiberg i Paris. Der fikk han nære inntrykk av de nye kunstretningene fauvisme og kubisme, og fra 1908 til 1910 var han som den første av en rekke norske malere elev hos Henri Matisse. Før han flyttet til Paris hadde han bodd og studert ett år i München, og før det hadde han fått utdanning i Oslo, bl.a. av Harriet Backer. I 1912 flyttet han fra Paris og bodde en tid hjemme i Norge før han reiste til Italia og var der i årene 1913-14. Fra 1919 og ti år framover bodde han igjen i Paris. I årene mellom og etter disse lange utenlandsoppholdene bodde og arbeidet han i Norge, og fra 1935 til 1955 var han professor ved Statens Kunstakademi i Oslo. En av de som fikk sterke impulser fra Heiberg, var Einar Kvamme. Jean Heiberg er også kjent for ett verk innen industridesign: Ericssons første gaffelløse telefon i 1929.[1]
Jean Heiberg var sønn av lege og professor i patologi Hjalmar Heiberg (1837-1897) og Jeanette Sofie Augusta Dahl Heiberg (1848-1884). Han ble i 1913 gift med billedhoggeren Sigri Welhaven. De fikk en sønn, arkitekt Helge Welhaven Heiberg (1915-1980). Ekteskapet ble oppløst i 1920, og Sigri Welhaven giftet seg senere med Peter Krag. Jean Heiberg giftet seg tidlig på 1920-tallet med den svenske malerinnen Agnes Mannheimer og fikk en datter, Liv, med henne. Agnes Mannheimer døde i 1938, og Jean Heiberg giftet seg for tredje gang i 1955 med Anna "Vesla" Cleve.
- Se slekten Heiberg
Kilder
- Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst, 1958
- Slekten Heiberg : genealogiske oplysninger og personalhistorie G.F. Heiberg, 1942
Referanser
- ^ «Hallooo - designer på linjen» (PDF).