Hopp til innhold

Gent-traktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Undertegning av Ghentaraktstn, julaften, 1814 malt av Amédée Forestier.
Minnetekst i Gent til 150-årsjubileet for avtalen.

Freden i Gent eller Gent-traktaten var en fredsavtale som ble undertegnet den 24. desember 1814 i Gent i nåværende Belgia. Traktaten gjorde offisielt slutt på 1812-krigen mellom USA og Storbritannia. Krigshandlingene fortsatte til 1815, ettersom meldinger om freden ikke nådde Nord-Amerika før slaget ved New Orleans hadde stått i januar dette året. Hovedsakelig gikk avtalen ut på å gjenopprette forholdene til slik de hadde vært ved krigsutbruddet (status quo ante bellum).

Forhandlinger

[rediger | rediger kilde]

Den britiske delegasjon besto av de mindre betydelige diplomatene William Adams, James Lord Gambier og Henry Goulburn. Møte ble forsinket i en uke eller mer ettersom de britiske diplomatene ikke hadde myndighet til å forhandle enkelt punkter, og måtte vente på ordre fra London. Den amerikanske delegasjonen - John Quincy Adams, James A. Bayard, Sir Henry Clay, Albert Gallatin og det yngre medlemmet Jonathan Russell - hadde full forhandlingsautoritet.

Gent-traktaten ble godkjent av det britiske parlamentet den 30. desember og av kongressen og senatet i USA i februar 1815. President James Madison utvekslet ratifiseringsdokument med en britisk diplomat i Washington den 17. februar, og traktaten ble offentliggjort den 18. februar.

Traktaten gjenoprettet tilstanden mellom de to landene til slik den hadde vært før krigen. Den førte altså til ingen endringer i territoriet, men USA beholdt visse tidligere spanske områder, som ikke var omfattet av avtalen. Krigsfanger skulle sendes tilbake til sine respektive hjemland. Krigshandlinger som angrep på handelsskip og sjøfolk og handelsblokader, ble ikke nevnt i avtalen.

Mye av avtalen, som planer om felles kamp mot slavehandel og visse rettigheter for den amerikanske urbefolkning, førte aldri til noe mer. Men fredsavtalen symboliserte en begynnelse på samarbeid mellom de tidligere fiendene Storbritannia og USA. Både 1812-krigen og avsluttingen av den ga USA større tro på seg selv som maktnasjon. Den førte også til at den britiske kolonien Canada fikk en tydeligere identitet som egen nasjon.

  • American Military History: Army Historical Series. Chapter 6: The War of 1812. Center of Military History, U.S. Army, Washington, DC, 1989. Official US Army history, available online.
  • Bemis, Samuel Flagg. John Quincy Adams and the Foundations of American Foreign Policy (1950).
  • A. L. Bort. The United States, Great Britain and British North America from the Revolution to the Establishment of Peace after the War of 1812, 1940 (Online Edition.
  • Engelman, Fred L. The Peace of Christmas Eve (1962), popular account; online excerpt from American Heritage Magazine (Dec 1960) v 12#1.
  • Donald R. Hickey. The War of 1812: A Forgotten Conflict (1990) pp. 281-98.
  • Perkins, Bradford. Castelereagh and Adams: England and the United States, 1812-1823, 1964.
  • Robert Vincent Remini. Henry Clay: Statesman for the Union (1991) pp. 94-122.
  • www.army.mil American Military History, Army Historical Series, Kp. 6, s. 123

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]