Hopp til innhold

Ål stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stavkirken tegnet av Georg Bull i 1865
Portal fra Ål stavkirke
Bak denne muren er tuftene etter Ål stavkirke.

Ål stavkirke var en stavkirke med hevet midtrom. Den lå i Ål kommune og var større enn Heddal stavkirke, men kirken ble revet i 1880. En portal fra kirken er bevart sammen med det malte kortaket. En bevart planke fra kirken har runeinnskriften «Toralf gjorde denne kirke, Geirstein var med og Gunnar, Vidar, Eyvind, Eirik, Gunnar. Nå har jeg ristet alles (navn)». En tilleggstekst lyder «Alf var og (med)». Denne Toralf eller Torolf kan være samme byggmester som nevnes i Torpo stavkirke.

Johannes Flintoe beskrev Ål stavkirke nøye i tegning blant annet hvilken himmelretning han betraktet bygget.[1]

Taketmaleriet og stavkirkeportalen fra Ål er utstilt på Historisk Museum i Oslo[2][3].

Portalen er av Sogn-Valdres-gruppen, og utmerker seg ved å være teknisk kunstnerisk av høy kvalitet. Hver av sideplankene har nederst et hode fra et udyr som spyr ut en bølgende ranke. Denne setter av grener som gror i sirkler og i bladverket er det små drager. Over portalen angriper to bevingede drager en tredje midtplassert drage. Døråpningen har søyler med små skulpturerte løver øverst og stiliserte løver på kapitelene. På søylene, kapitelene og dragene er det malingsrester i sort, rødt og hvitt.[4]

Alle motivene er kjent fra samtidig dekorasjonskunst i Europa. Utformingen har derimot trekk av norsk tradisjon, noe som viser at håndverkerne har vært lokale.[4]

Det rikt dekorerte kortaket fra 1400-tallet er bevart og utstilt i Oldsakssamlingen. Taket viser i alt 23 scener fra bibelhistorien, hovedsakelig sentrert rundt Jesu liv og død.[5][6]

Stavkirketuften

[rediger | rediger kilde]

Stavkirketuften eksisterer fremdeles på Ål og kan besøkes. Den ligger et par hundre meter vest for dagens Ål kirke. Det er satt opp informasjonsskilt på stedet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Østby, Leif (1963). Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet. Oslo: Dreyer/Nasjonalgalleriet. 
  2. ^ «Utstillinger Forvandling – tro og hellige gjenstander i middelalderen». Besøkt 6. august 2024. 
  3. ^ «ARV – vår plass i historien». Besøkt 6. august 2024. 
  4. ^ a b Middelaldersalen i Historisk Museum, Universitetets Kulturhistoriske Museer, Oldsakssamlingen (2000) ISBN 82-7181-160-6, side 8
  5. ^ Middelaldersalen i Historisk Museum, Universitetets Kulturhistoriske Museer, Oldsakssamlingen (2000) ISBN 82-7181-160-6, side 38-41
  6. ^ Kunsthistorie.com Arkivert 30. desember 2013 hos Wayback Machine. har en rekke bilder av kortaket.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hauglid, Roar; Norske stavkirker – Dekor og utstyr, Dreyers Forlag 1973

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]