Hopp til innhold

Det første franske keiserdømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Empire français
Det franske keiserdømmet
Keiserdømme
1804–1814

1815'

Flagg Våpen
Frankrikes flagg Våpen
Nasjonalsang
«Veillons au salut de l'Empire»

«Chant du Départ» (de facto)
Avskjedens marsj»)
«Marche consulaire»
Konsulatets marsj»)

Plasseringa til Frankrike
Plasseringa til Frankrike
Det første keiserdømme i sin største utbredning i 1812. Lysegrønn illustrerer søsterrepublikker, og vasallstater.
Hovedstad Paris
Språk Fransk
Religion Katolisisme, Protestantisme, Kalvinisme, Jødedøm
Styreform Konstitusjonelt monarki
Keiser
 - 1804-1814/1815 Napoleon I
 - 1815 Napoleon II
Lovgivende forsamling Frankrikes parlament
 - Overhus Frankrikes senat
 - Underhus Corps législatif
Historisk periode Napoleonskrigene
 - Grunnloven av år XII 18. mai 1804
 - Napoleon I kronet 2. desember 1804
 - Freden i Tilsit 7. juli 1807
 - Napoleons felttog i Russland 1812 24. juni 1812
 - Traktaten i Fontainebleau 11. april 1814
 - De hundre dagene 20. mars7. juli 1815
Areal
 - 1812 2 100 000 km²
Innbyggere
 - 1812 est. 44 000 000 
     Befolkningstetthet 21 /km² 
Valuta Franske franc
Forgjenger
Etterfølger
Den første franske republikk
Det tysk-romerske riket
Kongeriket Holland
Den liguriske republikk
Bourbon-Spania
Restaurasjonen i Frankrike
Det selvstendige fyrstedømmet Nederland
Det forente nederlandske kongedømme
Nøytrale Moresnet
Kongeriket Sardinia
Keiserdømmet Østerrike
Luxembourg
Storhertugdømmet Toscana
Spanias historie (1814–73)
I dag en del av Andorras flagg Andorra

Belgias flaggBelgia
Frankrikes flaggFrankrike
Hellas’ flaggHellas
Italias flaggItalia
Kroatias flaggKroatia
Luxembourgs flaggLuxembourg
Monacos flaggMonaco
Nederlands flaggNederland
Slovenias flaggSlovenia
Spanias flaggSpania
Sveits’ flaggSveits
Tysklands flaggTyskland
Vatikanstatens flaggVatikanstaten
Østerrikes flaggØsterrike

Det første franske keiserdømme betegner Napoléon Bonapartes styre i Frankrike og dets erobrede områder i perioden 1804-1814 i tillegg til en kort periode i 1815 kalt de hundre dagene. Keiserdømmet overtok etter konsulatet og endte ved gjenopprettelsen av kongedømmet. En stor del av Europa lå til tider under keiserdømmets kontroll.

Keiserdømmet ble opprettet da Napoleon, som allerede var førstekonsul, utnevnte seg selv til keiser den 18. mai 1804. Den 2. desember samme år kronet han seg selv i Notre-Dame-katedralen i Paris. Keiserdømmets eksistens ble truet allerede i 1805 under Den tredje koalisjonskrigen, men den avgjørende franske seieren i slaget ved Austerlitz kom keiserdømmet til gode. La grande armée, keiserdømmets krigsmaskin, knuste nesten hele den prøyssiske hæren i 1806 og marsjerte videre inn i Polen der den beseiret den russiske hæren i slaget ved Friedland i 1807. Etter Russland og Preussens nederlag ble det ved freden i Tilsit juli 1807 undertegnet en avtale som endte et to års blodbad, men den sikret Frankrike noen delikate fordeler; Preussen ble redusert til halvparten av de tidligere områdene, hæren ble redusert og innbyggerne som var igjen måtte betale en stor bot. Hva Russland angikk, ble tsar Alexander oppmuntret til å føre en konfronterende politikk mot England, noe som resulterte i den engelsk-russiske krig (1807–1812). Russland kom også i krig med Sverige, og tvang landet til å avstå Finland til Russland. Sverige måtte dessuten tilslutte seg kontinentalsperren.

Frankrike og landets sfære, vasallstater, lydriker, og søsterrepublikker i 1812

Fransk innblanding på Den iberiske halvøy forårsaket en seks år lang krig som svekket keiserdømmet. I 1809 kjempet Frankrike og keiserdømmet Østerrike mot hverandre i den femte koalisjonskrigen; Frankrike gikk seirende ut av krigen og Habsburgerne ble stilt overfor strenge krav. Det mislykkede felttoget i Russland 1812 var katastrofalt for keiserdømmet. Den sjette koalisjonskrigen førte blant annet til at de franske styrkene i Tyskland ble trukket ut i 1813. Napoleon abdiserte den 6. april 1814. Han reiste til Elba i eksil, men kom tilbake for å gjenopprette keiserdømmet i 1815. Napoleons endelige nederlag, og dermed også det første keiserdømmets, kom i slaget ved Waterloo.

Referanser

[rediger | rediger kilde]