Hopp til innhold

Gullerk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gull-lerk»)
Gullerk
Nomenklatur
Pseudolarix amabilis
J. Nelson Rehder
Populærnavn
gullerk,
gull-lerk
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieFurufamilien
SlektPseudolarix
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: øst i Kina

Gullerk (Pseudolarix amabilis) er en art i furufamilien. Den er eneste art i slekten gull-lerkslekten (Pseudolarix).

Den er nært beslektet med Keteleeria, Abies og Cedrus.

Dette inntil 40 meter høye treet vokser i Kina, og trekronen er bredt konisk. Arten vokser opp til 1 500 moh. Konglene minner om frukten hos artisjokk, og er inntil 7 cm lange.

Treet har lysegrønne eller gulgrønne, spisse, men myke nåleblader som felles om vinteren og minner om lerk. Nålene er inntil 6 cm lange, og har to lyse bånd av spalteåpninger på undersiden. Om høsten blir bladene gyllengule, derav navnet.

Treet er populært i hager og parker i USA, Italia og Frankrike, og vokser med noe anstrengelse også i Storbritannia, men da ganske sakte. Det kan brukes som bonsaitre.

Treet er også en av de femti grunnleggende medisinske urtene i Kina under navnet jīn qián sōng (金钱松).

På grunn av intensiv planting gjennom flere århundrer, er det vanskelig å fastslå hva som er artens naturlige habitat. Men trolig er det i den nedre Yangtze-dalen – i nordre Fujian, Hunan, nordre Jiangxi, nordre Zhejiang, og er plantet i store deler av det sørlige Anhui, vestre Hubei, sørlige Jiangsu, og østre Sichuan.

Pseudolarix hadde tidligere en vid utbredelse på den nordlige halvkule, og det er gjort mange funn av fossile frø, kongler og nåler. De eldste funnene er fra sen jura i sørøstlige Mongolia. Dette er det eldste kjente fossilet av noen av de nålevende slektene i furufamilien. I kritt vokste slekta i Asia og Nord-Amerika.

I paleogen var slekta vidt utbredt i Arktis, og fossiler er funnet på Svalbard, Axel Heibergs land og Ellesmereøya. Etter at Turgajhavet tørket inn i oligocen etablerte slekta seg i Europa. Den døde ut i Nord-Amerika i tidlig miocen og i Europa etter pliocen. I Japan er Pseudolarix dokumentert fra midtre miocen til pliocen.

De mange fossilene regnes til kun to arter, den nålevende Pseudolarix amabilis og Pseudolarix wehri, som bare er kjent fra eocen i Nord-Amerika.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]