Hopp til innhold

Pilegrim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Valfart»)
For muslimer er pilegrimsferden til Mekka i Saudi-Arabia, den såkalte hajj (hadsj), en av islams fem søyler, det vil si religiøse plikter. Bildet viser en pilegrim (hadsji) i bønn ved moskeen Masjid Al Haram i Mekka i 2003.
Buddhistisk pilegrim utfører barkor-rundgangen i Jokhang-tempelet i Lhasa.
Klagemuren i Jerusalem trekker jødiske pilegrimer fra hele verden.[1]
Kristne pilegrimer under jubelåret i Roma i 1300.
Kvinnelige pilegrimer til et Sjiva-tempel i røde sarier.
Mannlige Sjiva-pilegrimer i røde vesjtier bærer på enkle poser.
Sikh-pilegrimer samlet i en lastebil.
Den japanske statsministeren Junichiro Koizumi under et besøk av Elvis Presleys grav i Graceland. Stedet besøkes årlig av over 600,000 fans.
For de engelske pilegrimene i Nord-Amerika på 1600-tallet, se det

En pilegrim er en person som forbereder eller foretar en reise av åndelige årsaker. Pilegrim kommer av det latinske ordet peregrinus, som betyr «fremmed» eller «utenlandsk». Pilegrimsreise er kjent fra flere religioner og bruken av begrepet er blitt utvidet, slik at en som reiser til et sted som er svært viktig for ham kan bli kalt pilegrim, selv om det ikke er religion som ligger bak. Pilegrimen søker gjerne åndelig renselse eller å komme nærmere det guddommelige, men det finnes også mange andre grunner til å reise. I middelalderen fikk det også betydningen «en person som vandrer fra sted til sted».

Noen plasser ble de kalt «vallare» (etter valfart) eller «palmeri» – dette henspiller på de som reiste til sørligere breddegrader, som Romaborg eller Det hellige land og hadde sett palmetrær. På våre trakter ble pilegrimene nok ofte forvekslet med munker og kalt dette, eller de kunne ble omtalt på en mer foraktelig måte som «munkelus».

Religiøs pilegrim

[rediger | rediger kilde]

Pilegrimer og pilegrimsreiser er vanlig i mange religioner, inkludert religionene i oldtidens Egypt, Persia, i Mithras-kulten, India, Kina og Japan. De greske og romerske skikkene med å konsultere gudene gjennom orakler, som de i Dodona og Delfi, hadde noe av den samme funksjonen. Innenfor enkelte religioner, som islam og bahai, regnes pilegrimsreisen som en plikt for de troende.

Målet for en pilegrimsferd kan være et hellig sted, for eksempel Bodh Gaya for en buddhist, Jerusalem eller Roma for kristne, eller Mekka for muslimer. I tidlig jødisk historie reiste pilegrimene til Shilo, Dan og Betel, samt Jerusalem. Det kan også være en spesiell begivenhet, som en helligkåring eller en spesiell religiøs festival, som hinduenes Kumbh Mela og Gangasagar Mela.

Selv om mange pilegrimer har et geografisk mål, er ikke dette alltid tilfelle. I tidlig keltisk kristendom fantes Peregrinari Pro Christ, de ‘hvite martyrene’ som forlot sine hjem for å vandre rundt i verden. Dette var en asketisk praksis, og reisene resulterte ofte i etableringen av nye klostre og spredning av kristendom blant hedningene på De britiske øyer og det kontinentale Europa.

Tradisjonelt er veien til målet en helt sentral del av pilegrimsferden. Man brukte ofte meget lang tid, og trosset mange farer, for å nå frem. Det ble en troens styrkeprøve og et bevis på viljen til forsakelse. I moderne tid reiser mange pilegrimer på enkleste måte, som vanlige turister, og veien sees derfor ofte ikke lenger som en sentral del av ferden.

Kulturell pilegrim

[rediger | rediger kilde]

En kulturell pilegrimsreise utløser en sekulær respons. Kulturelle pilegrimsmål inkluderer steder med historisk, nasjonal eller kulturell betydning. Eksempler kan være graven til en kjent person, Auschwitz konsentrasjonsleir eller en skihoppentusiast som besøker Holmenkollbakken.

Sekulære pilegrimer finnes også i kommunistiske regimer. Disse sekulære pilegrimene besøker steder som Lenins mausoleum, Mao Zedongs mausoleum eller Karl Marx fødested. Disse besøkene var i noen tilfeller statsfinansiert.

Kjente pilegrimsmål

[rediger | rediger kilde]

Kristendom

[rediger | rediger kilde]

Buddhisme

[rediger | rediger kilde]

Hinduisme

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Shmuel Safrai, Yvonne Glikson og Semah Hyman: «Pilgrimage». Encyclopaedia Judaica. Eds. Michael Berenbaum and Fred Skolnik. Vol. 16. 2nd ed. Detroit: Macmillan Reference USA, 2007. p154-158. 22 vols.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]