Ghana

land i Vest-Afrika

Ghana er en republikk i vestlige Afrika. Ghana var en britisk koloni med navnet Gullkysten i perioden 1874–1957. Landet grenser mot Elfenbenskysten i vest, Burkina Faso i nord og Togo i øst. Mot sør ligger Guineabukta.

Republikken Ghana
Republic of Ghana

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Freedom and Justice
(engelsk: Frihet og rettferdighet)

Kart over Republikken Ghana

Ligger vedAtlanterhavet
InnbyggernavnGhaneser, ghanesisk‌
Grunnlagt1957
Oppkalt etterGhanariket
HovedstadAccra
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 80
238 535 km²
3,5 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 48
32 833 031[1] (2021)
Bef.tetthet137,64 innb./km²
HDI0,632 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentNana Akufo-Addo
Offisielle språkEngelsk (offisielt), akan, twi, ewe, dagbani m.fl.
Uavhengighet fraStorbritannia
6. mars 1957
ValutaGhanesisk cedi (GHS)
Nasjonaldag6. mars
NasjonalsangHail the Name of Ghana
ISO 3166-kodeGH
Toppnivådomene.gh
Landskode for telefon+233
Landskode for mobilnett620

Etymologi

rediger

Som engelsk koloni hadde landet navnet Gullkysten, et navn europeerne hadde brukt siden 1400-tallet, fordi gull den gang var områdets viktigste handelsvare. Etter å ha oppnådd uavhengighet ble det nye navnet Ghana, som er hentet fra Ghanariket som før kolonitiden lå flere hundre kilometer nordvest for dagens Ghana, nær dagens Mali. Årsaken til at navnet ble valgt er at innbyggerne i dette riket utvandret sørøstover, og deres etterkommere er derfor bosatt i landet.

Historie

rediger

Handelsposter

rediger

Utdypende artikkel: Gullkysten

I området der Ghana ligger i dag lå en rekke europeiske handelsposter og fort involvert i slavehandelen, blant annet danske. Kystområdet gikk fra slutten av 1400-tallet under navnet Gullkysten i Europa. Det området som i dag er Ghana var fra slutten av 1800-tallet den engelske kronkolonien Gullkysten.

Britisk kronkoloni

rediger

Ghana ble dannet ved at Gullkysten ble forent med Britisk Togoland og Fante-protektoratet. Siden 1925 deltok lokalbefolkningen i landets administrasjon. Etter andre verdenskrig ble uavhengighetsbevegelsen kraftigere under ledelse av Kwame Nkrumah. Hans parti vant flere valg i begynnelsen av 1950-tallet og han ble koloniens statsminister under den britiske guvernøren i 1952. Samme år søkte landets parlament om uavhengighet fra Storbritannia, noe som uten videre ble innvilget. Landet ble uavhengig 6. mars 1957 som den første kolonien i Afrika som oppnådde uavhengighet og det første afrikanske land som ble medlem av det Samveldet av nasjoner. En folkeavstemning i 1956 under FN oppsyn bekreftet Britisk Togolands tilhørighet til Ghana.

Uavhengighet og diktaturer

rediger

Nkrumah styrte landet med sosialistiske prinsipper og med en ettpartiregjering der kun hans parti Convention People’s Party var tillatt. Dette og en mislykket økonomisk politikk ledet til økonomisk krise, høy statsgjeld og uroligheter. I 1966 kom det første av en rekke statskupp og militærdiktaturer.

Et nytt kupp i 1972 førte Ignatius Kutu Acheampong til makten.[2] Acheampong-regimet var et av Afrikas mange kleptokratiske regjeringer som fortsatte å ruinerte landet gjennom 1970-tallet. Acheampong ble erstattet av general Akuffo i juli 1978. Året etter tok Armed Forces Revolutionary Council makten under ledelse av Jerry John Rawlings. De tidligere lederne av militærdiktaturet, deriblant Acheampong og presidenten Fred Akuffo ble henrettet.

I september ble det holdt valg og Hilla Limann vant mens Rawlings trådte tilbake. Limann førte en moderat økonomisk politikk og var tilhenger av panafrikanisme. Likevel tok Rawlings makten tilbake i et nytt kupp i 1981 for å stoppe den igjen oppblomstrende korrupsjonen. Han beholdt makten de neste 20 år.

Veien til demokrati

rediger

Rawlings politikk var forholdsvis liberal, særlig økonomisk. Det har gitt landet en bedre utvikling enn nabostatene. Likevel var det brudd på menneskerettighetene og partier var forbudt før 1992. Dette bedret seg etter at den nye demokratiske grunnloven av 1992 ble vedtatt. Rawlings vant to presidentvalg for partiet National Democratic Congress (NDC) i 1992 og 1996. Valgene ble av observatører vurdert som innenfor det man kan akseptere som frie valg, særlig valget 1996. Etter to presidentperioder kunne han ikke stille som kandidat på nytt og deltok derfor ikke i valget 2000. Disse ble vunnet av John Kufuor (New Patriotic Party) (NPP) og førte til den første fredelige maktoverlevering i Ghanas historie i januar 2001. Kufor ble gjenvalgt i 2004. I valget i desember 2008 vant John Atta Mills (NDC).

Politikk og administrasjon

rediger

Statsoverhodet er en valgt president, som har utøvende myndighet.

Ghanas parlament har ett kammer, og domineres av to partier, New Patriotic Party og National Democratic Congress. Mindre partier er også representert, men er avhengige av å knytte seg til de store.

John Evans Atta Mills ble innsatt som president 7. januar 2009, etter at han slo det styrende partiet New Patriotic Partys kandidat, Nana Akufo-Addo, med 50,23 % mot 49,77 % av stemmene i valget i 2008. Han var Ghanas tredje visepresident, fra 1997 til 2001 under daværende president Jerry Rawlings. Forøvrig tapte han presidentvalget i 2000 og 2004, da han stilte som kandidat for National Democratic Congress (NDC). Mills døde overraskende 24. juli 2012 og etter grunnloven overtar da visepresidenten presidentembetet. Visepresidenten John Mahama (NDC) vant valget 7. desember 2012 med 50,7 % av stemmene, over NPPs utfordrer Akufo-Addos 47,7 %, og ble dermed gjeninnsatt januar 2013.[3]

Ghana er medlem av FN, Den afrikanske union, Samveldet av nasjoner og en rekke andre internasjonale organisasjoner.

Administrativ inndeling

rediger

Utdypende artikkel: Ghanas regioner

Ghana er delt inn i 10 regioner:

Menneskerettigheter

rediger

Ghana har fengselsstraff inntil tre år for homofili.[4]

Næringsliv

rediger

Ghana er rikt på naturressurser, og har en langt sterkere økonomi enn naboland i Vest-Afrika. Allikevel er landet avhengig av økonomisk og teknisk bistand. Landets hovedeksportvarer er gull og kakao.[5]

De viktigste eksportproduktene er gull, tømmer og kakao. Landet har ikke teknologi til å rense gullet som eksporteres fullstendig, noe som fører til at det bringer inn mindre utenlandsk valuta enn det kunne. Det er derfor et viktig mål for politikerne å få brakt slik teknologi til landet.

Privatøkonomien er i stor grad basert på jordbruk. Omkring 40 % av bruttonasjonalprodukt kommer fra jordbruket, og 60 % av arbeidsstyrken finnes i primærnæringer.

Valutaen, ghanesisk cedi, har blitt sterkt devaluert siden landet ble uavhengig. Inflasjonen er høy, men likevel lavere enn de fleste andre land i regionen.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP (vekst) (Verdensbanken) 5,74 % 2005, UNDP Database
Industriproduksjon
Konsumpriser 11,5 % 2005, UNDP Database
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 8,0 % 2000, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -2,74 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,81 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 1,10 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 470 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn

rediger

De viktigste byene i Ghana er:

Landsbyer

rediger


Se også Liste over byer i Ghana.

Kultur

rediger

En av de mest markante ghanesiske kulturkjennetegn er det karakteristiske kentetøyet. Kentetøy er kjent og verdsatt for sine farger og symbolikk. Tøyet er et av symbolene for det ghanesiske høvdingstyret og blir i hovedsak brukt i områder som domineres av Ashantifolket.

Tradisjonell musikk

rediger

I motsetning til vestlig musikk er ikke tradisjonell ghanesisk musikk nedskrevet, men overføres gjennom en sterk muntlig tradisjon. Musikken sees på som en del av livet og kan dermed ikke skilles fra det. Det legges også stor vekt på deltakelse, slik at tilskuerne ikke er adskilt fra artistene – alle deltar i framførelsen av musikken. Melodiene er ofte korte og musikken er repetitiv. Rytme er svært sentralt i tradisjonell ghanesisk musikk og dansen er tett knyttet til musikken. Hver folkegruppe har sin egen musikk, og det er tett sammenheng mellom språk og musikk. Man vokser opp med musikk og musikken kan være med på å definere en stedstilknytning.

Populærmusikk

rediger

Highlife er Ghanas viktigste moderne musikkform. Røttene til highlife går tilbake til brassband og selskapsband som spilte på 1920-tallet, der instrumentene hovedsakelig bestod av afrikanske trommer, munnspill, gitarer og trekkspill. I nyere tid er highlife spesielt assosiert med gitarbaserte band, som spiller konserter, ofte med et stort sceneshow. Det spesielt er på bygda og hos fattige urbane at highlife har gjennomslagskraft. Highlifemusikken har gjennom tidene hentet sin inspirasjon fra jazz, blues, tradisjonell afrikansk musikk og swing. Musikken synges ofte på det lokale språket og baserer seg ofte på lokale melodier, som musikerne plukker opp fra gata.

Selv om highlife nok er dominerende som populærmusikk i Ghana, spilles det et vidt spekter av populærmusikk blant ghanesere. I dagens Accra høres det mest på gospelhighlife, lokal reggae og amerikansk svart pop, mens gitarbasert highlife har gjenvunnet sin popularitet og er fortsatt ekstremt populært i Ghanas rurale områder.

Hiplife er en nyere ghanesisk musikksjanger og er en blanding av highlife og vestlig hiphop. Syngingen / rappingen er både på engelsk og ghanesiske språk. Istedenfor instrumenter baserer innspillingen seg på sampling. Blant ungdommer i urbane strøk har hiplife blitt svært populært. Musikkstilen kom for fullt rundt 1994, og det har etter hvert utviklet seg ulike typer, som blant annet raglife, som er reggaeinspirert. Flere hevder at rytmene er grunnen til at hiplife er blitt så populært i Ghana. Hiplife er lett å danse til, noe som unge ghanesere ofte liker. Gjennom musikken blir ofte vestlig kultur og levesett fremstilt og idyllisert.

Fotball har, siden frigjøringen, blitt en av de mest populære sportene i Ghana. Flere kjente fotballspillere, som Chelsea FCs Michael Essien, AIKs Derek Boateng, SL Benficas Freddy Adu Schalke 04s Anthony Annan og SunderlandsAsamoah Gyan kommer fra Ghana. Andre kjente idrettsutøvere er bryteren Prince Nana. Andre populære sportgrener er friidrett, basketball og boksing. Ghanas nasjonalspill er brettspillet Oware (også kalt Awari, Adji og Awélé).

Oppføring på UNESCOs liste

rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Referanser

rediger
  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL?end=2021&locations=GH&start=2021.
  2. ^ ghana.co.uk
  3. ^ «Ghanas president er død», Aftenposten, 24. juli 2012.
  4. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 
  5. ^ «CIA World Factbook». CIA. Arkivert fra originalen 30. august 2020. Besøkt 13. mai 2008. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger

Offisiell hjemmeside