Hopp til innhold

Den afghanske borgerkrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den afghanske borgerkrigen
Dato27. april 1978–
StedAfghanistan
ResultatPågående
Stridende parter
1978:
Afghanistans flagg Republikken Afghanistan

1978–1992:
Afghanistans flagg Den demokratiske republikken Afghanistan
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen (1979–1989)


1992–1996:
Afghanistans flagg Den islamske staten Afghanistan


1996–2001:
Afghanistans flagg Det islamske emiratet Afghanistan


Pakistans flagg Pakistan


2001:
Afghanistans flagg Det islamske emiratet Afghanistan
al-Qaida


2001–2021
Afghanistans flagg Den islamske republikken Afghanistan
ISAF (2001–2014)

NATOs flagg RS (2014–2021)


2021–

Afghanistans flagg Det islamske emiratet Afghanistan
1978:
Afghanistans flagg Afghanistans folkedemokratiske parti

1978–1992:
Mujahedin


1992–1996:
Hezb-i-Islami
Hizb-i-wahdat
Junbish-i-Milli


1994–1996:
Afghanistans flagg Taliban (fra 1994)
al-Qaida (i 1996)


1996–2001:
Afghanistans flagg Nordalliansen


2001:
USAs flagg USA
Storbritannias flagg Storbritannia
Afghanistans flagg Nordalliansen


2001–2021:
Afghanistans flagg Taliban
Hezb-i-Islami
al-Qaida
Mujahedin


2015–:
IS
IMU


2021–:
Afghanistans nasjonale motstandsfront

Den afghanske borgerkrigen er en konflikt som har pågått i Afghanistan siden 1978 frem til våre dager, med visse avbrekk. Konflikten har vært en borgerkrig mellom ulike grupper i landet, men har også hatt aktører fra flere andre land.

Borgerkrigen oppstod etter Saur-revolusjonen den 27. april 1978, da Afghanistans folkedemokratiske parti tok makten gjennom et militærkupp og opprettet et marxist-leninistisk styre. De gjennomførte jordreformer, innførte forbud mot tvangsekteskap og forsøkte å få flere – spesielt kvinner – til å utdanne seg. Kvinner ble også oppfordret til å ikke bære slør. Religiøse lover ble byttet ut med sekulære og marxistiske. Disse reformene førte til stor motstand blant jordeiere og islamske ledere, og førte raskt til opprør flere steder i landet. USA støttet opprørerne aktivt fra juni 1979 for å fremprovosere en sovjetisk intervensjon, og islamistene fikk også støtte fra Pakistan og Saudi-Arabia.

Den 27. desember 1979 invaderte Sovjetunionen landet for å fjerne presidenten Hafizullah Amin slå ned det islamistiske opprøret mot det marxistiske regimet, og dette innledet den afghansk-sovjetiske krig. Sovjetunionen trakk seg ut fra landet i 1988–1989. Den sovjetstøttede regjeringen ble deretter overlatt til seg selv, og ble sittende frem til 1992, da den ble styrtet.

Den 28. april 1992 inntok opprørerne Kabul og etablerte Den islamske staten Afghanistan. De forskjellige mujahedin-gruppene begynte raskt å kjempe mot hverandre, noe som utløste en ny blodig borgerkrig. I september 1996 styrtet den sunniislamistiske, pashtunske bevegelsen Taliban det sittende regimet og opprettet Det islamske emiratet Afghanistan. Dette nye regimet ble sittende helt frem til USAs invasjon av Afghanistan som en NATO-aksjon den 7. oktober 2001, til tross for at forskjellige grupper som motsatte seg Taliban samlet seg i «Nordalliansen», som kjempet mot Talibanregimet.

Som følge av terrorangrepet 11. september, invaderte USA Afghanistan i 2001 fordi de anklaget Taliban for å støtte al-Qaida, og innsatte et nytt regime ledet av Hamid Karzai og tidligere medlemmer av Nordalliansen. Taliban og andre grupperinger førte siden geriljakrig mot de amerikanske styrkene og det nye regimet. I 2021 satte Taliban igang en stor offensiv, som førte til at de erobret hele landet inkludert hovedstaden Kabul. Som følge av nederlaget og kollapsen av det amerikanske klientregimet ble USA og resten av NATO tvunget til å trekke seg ut av Afghanistan. Stridigheter mellom det Taliban-ledede regimet og IS, som etablerte seg i Afghanistan rundt 2015, har fortsatt. Etter Talibans maktovertakelse ble også en anti-Taliban-bevegelse basert i Panjshir-dalen, Afghanistans nasjonale motstandsfront, etablert. Denne kontrollerer ikke noe territorium, men har utført enkeltstående geriljaangrep mot Taliban.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata