Hopp til innhold

Kongsvingerbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongsvingerbanen
Kongsvinger stasjon
Info
LandNorges flagg Norge
TypeJernbanelinje
StatusI drift
UtgangsstasjonLillestrøm stasjon
EndestasjonCharlottenberg stasjon
Antall stasjoner17
Drift
Åpnet1862
EierBane NOR
Operatør(er)Vy, SJ AB, Värmlandstrafik, CargoNet, Hector Rail
Type trafikkPersonal, Gods
Teknisk
Kjørestrøm15 kV, 16⅔ Hz
Sporvidde1 435 mm (normalspor)
Lengde115 km
Største stigningø 5 ‰ (Sørumsand–Seterstøa)
maks 13 ‰ (km 59,067 ved Årnes)
Broer62
Tunneleringen
Planoverganger70

Kongsvingerbanen er jernbanestrekningen som går mellom Lillestrøm og grensen ved Charlottenberg. På svensk side anslutter Värmlandsbanan til Laxå i Sverige.

Banen ble åpnet til Kongsvinger 3. oktober 1862 og er Norges eldste normalsporede statsbane. Hovedbanen var rett nok åpnet som normalsporbane tidligere, men den var en privatbane frem til 1926. (Hamar-Grundsetbanen åpnet 23. juni 1862, men var smalsporet frem til 1919). Grensebanen ble åpnet i 1865 til den svenske grensen ved Charlottenberg. I 1871 ble banen klar på svensk side og Oslo tilknyttet til Stockholm med jernbane. Solørbanen til Elverum stasjon greiner av på Kongsvinger stasjon.

Banen er 114,7 km lang (fra Lillestrøm, medregnet Grensebanen) og ble elektrifisert i 1951. Hele strekningen fra Lillestrøm til Charlottenberg er på 121,7 km.[1]

De viktigste stoppestedene langs Kongsvingerbanen er Fetsund, Sørumsand, Årnes, Skarnes og Kongsvinger.

Banen trafikkeres av:

  • Vy lokaltog linje L14[2], med én tur per time Asker–Oslo-Kongsvinger pluss 2 rushtidstog med stopp på alle stasjoner (Tuen og Bodung betjenes bare av rushtidstog). Togene kjøres hovedsakelig med Vy Type 75[3].
  • Värmlandstrafik (operert av Vygruppens svenske datterselskap Vy Tåg) har togtilbud mellom Kongsvinger stasjon og Karlstad.
  • SJs[4] tog fra Oslo til Stockholm med stopp på Kongsvinger.
  • Mellom Oslo og Kongsvinger kan de samme billetter brukes på alle tog.
  • Banen har også gjennomgående godstrafikk som tømmertransport fra Solør.
  • Tidligere gikk tog som Linx, Kungspilen og Unionsexpressen her.

Det er forslag om å bygge en ny høyhastighetsbane Lillestrøm-Arvika.[5] Det skulle redusere banelengden til Karlstad og Stockholm med 50 km og reisetiden med 1 t 10 min. Dette bygges sannsynligvis ikke før 2030, da andre prosjekter er høyere prioritert.

Kongsvingerbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.[6]

Linjekart

[rediger | rediger kilde]
Kongsvingerbanen. Kart fra 1902.
Lillestrøm stasjon.
Seterstøa stasjon.
Disenå stasjon.
Skarnes stasjon.
Galterud stasjon.
Skotterud stasjon.
Magnor stasjon.
Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
0,27 km Oslo S (1854)
Hovedbanen
20,95 km Lillestrøm (1854) 109,0 moh.
Hovedbanen/Gardermobanen
120 Jernbanegata (ca. 30 m)
sidespor til Lillestrøm industriområde
Sørumsneset bru
Sørumsneset bru
Jernbrua (over Leira, ca. 60 m)
Jernbrua (over Leira, ca. 60 m)
24,40 km Tuen (1931)
Tuen bruk
Tuenveien
Nordåkre (1935)
25,16 km Åkrene blokkpost
Ekornes fabrikksidespor
Fv1500 Lundveien
27,58 km Nerdrum (1931)
Fv1500 Lundveien
Fetveien
29,11 km Fetsund (1862) 107,4 moh.
Fetsund bru (1919, 420 m) over Glomma
29,91 km Svingen (1931)
Varå (1932)
Holter (1932)
33,47 km Roven
34,19 km Guttersrud (1931)
Lystad (1932)
Østby (1932)
172 Sørumsandveien
37,53 km Sørumsand (1892) 120,1 moh.
Urskog–Hølandsbanen (Museumsbane)
171 Blakerveien
Bingsfoss (-1942)
Fossåa (ca. 110 m)
41,98 km Blaker (1862) 114,3 moh.
45,11 km Rånåsfoss (1918) 122,5 moh.
Fossekroken
Fv1482 Borgenveien
46,87 km Auli (1974)
Grøndal (1932)
48,87 km Haga (1862) 126,4 moh.
175 Nedre Hagaveg (ca. 15 m)
Haugen (1932)
Stubberud (1932)
53,38 km Bodung (1913) 126,6 moh.
Stensboddingveien
Nes kommunale industriområde
54,46 km Folvell (1932, blokkpost)
Brauter (1932)
Velvang (1932)
Fjuk (1932)
175 Bruvegen (ca. 20 m)
58,46 km Årnes (1862) 127,1 moh.
Husmo (1933)
Sagstuåa (ca. 60 m)
Fv1581 Funnefossvegen
Funnefoss (1933)
Gamle Sundveg
67,17 km Seterstøa (1862) 135,4 moh.
Akershus
Innlandet
73,35 km Disenå (1865) 134,7 moh.
Disen kommunal vei
Fv1946 Bruksvegen
sidespor til Brødrene Hetland
79,24 km Skarnes (1862) 138,0 moh.
24 Glomvegen (ca. 15 m)
Mangåa (ca. 60 m)
Mangbakken (1936)
175 Sandervegen
83,55 km Mangå sag og høvleri
Fv1941 Rønningsvegen
87,22 km Sander (1862) 141,7 moh.
Fv1950 Kroksrudvegen
Mellandsmo (1946)
Mellandsåa (ca. 45 m)
92,37 km Galterud (1864) 140,4 moh.
175 Mellandsvegen og Skyrudåa (ca. 65 m)
Fv1954 Kraftverkvegen
Gulli bru
Siva-anlegget
Kurudsand bru
196 Kongsvinger bru
Vingertunnelen
100,28 km Kongsvinger (1862) 148,1 moh.
Østre Solørveg
Solørbanen til Elverum
Vingersjø (1932)
105,70 km sidespor til Tarven grustak
Tarvanelva (ca. 35 m)
Fv2003 Granlivegen
107,15 km Granli (1898)
Gropa grustak
107,39 km Granli blokkpost
Fv1992 Austmarkavegen
Gjermshus (1932)
Vrangselva (ca. 35 m)
Snarebrua (1932)
Vrangselva (ca. 20 m)
Vrangselva (ca. 60 m)
Kommunal vei
112,46 km Åbogen (1865)
Eidsbrua (1932)
Sandnesberget (1932)
Grasmo (1932)
Grasmo sidespor
Fv1986 Bråtavegen
Vrangselva (ca. 30 m)
Lundebybakken
122,15 km Matrand (1865)
Fv1988 Matrandvegen
Stansberg (1932)
Hesbøl sidespor
127,27 km Skotterud (1865)
Vestmarkabanen (nedlagt og fjernet)
202 Grensevegen
Valmann (1932)
Fv1996 Grensevegen
133,08 km Magnor (1865)
135,65 km Furumoen (1932)
Norge
Sverige
Eda glasbruk Häljebodavägen
142,86 km Charlottenberg 125,5 moh.
Värmlandsbanan
177 km Arvika
Värmlandsbanan
Vänerbanan fra Göteborg
230 km Kil
Bergslagsbanan til Gävle
247 km Karlstad
Värmlandsbanan
Hallsberg
Västra stambanan
Stockholm

Kongsvingerbanen betjener følgende kommuner:

Fylke Kommune
Akershus Lillestrøm
Nes
Innlandet Sør-Odal
Kongsvinger
Eidskog

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase - Kongsvingerbanen