Hopp til innhold

Laban (bibelsk person)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Laban leter etter stjålne husguder hos sin datter Rakel. Malt av Tiepolo, Patriarkpalasset i Udine.
Jakob og Laban forsones.

Laban (hebraisk: לָבָןLāḇān) beskrives 1. Mosebok 28,5 som sønn av arameeren Betuel og bror til Rebekka, mor til Esau og Jakob. I 1. Mos. 28,2 oppfordrer Isak sin sønn Jakob til å «Dra straks til Paddan-Aram, til din morfar Betuels hus! Der skal du ta deg en kone blant døtrene til Laban, morbroren din.»[1]

Laban regnes også som sønnesønn av Nahor, bror til Abraham. Men i 1. Mos 29,5 spør Jakob folk i Karan om de kjenner «Laban, sønn av Nahor» - noe de bekrefter.[2] Laban var bror til Rebekka og far til Lea og Rakel. Han var således både morbror og svigerfar til Jakob, og Jakob giftet seg med sine kusiner.

Navnet «Laban» er samme ord som i «Libanon», det betyr «hvit» og henspiller kanskje på de snødekte fjellene langs Israels nordøstgrense.[3]

Laban gikk ikke ærlig frem mot nevøen. Jakob var blitt glad i Rakel og tilbød å arbeide for Laban i sju år for henne. Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg!» Etter sju år ble det bryllup, men neste morgen oppdaget Jakob at bruden hadde vært Lea. Opprørt gikk Jakob til sin svigerfar som avfeide ham: «Vi gjør det ikke slik her hos oss at vi gir bort den yngste før den eldste.» Men om Jakob arbeidet for ham i sju nye år, skulle han få gifte seg med Rakel også, og slik gikk det.[2]

Men etter tyve år hos Laban fikk Jakob en drøm der en engel ba ham bryte opp fra sin svigerfar og bosette seg i Gilead. Mens Laban var hjemmefra for å klippe sauer, stjal Rakel husgudene hans og tok dem med på flyttelasset. Laban satte etter Jakob, selv om Gud i en drøm sa til Laban: «Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!» Like fullt konfronterte han ham: «Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som om de var krigsfanger.» Han spurte også hvorfor Jakob stjal med seg husgudene. Jakob kjente ikke noe til dette og lot svigerfaren gjennomsøke teltene, attpåtil med forsikring om at «den du finner gudene dine hos, skal miste livet». Rakel hadde skjult husgudene i sadelen på sin kamel og satt seg oppå, og sa til sin far: «Herren min må ikke bli sint, men jeg kan ikke reise meg for deg, for jeg har det på kvinners vis.» Jakob forklarte sin handlemåte da han snek seg av sted mens svigerfaren var borte: «Hadde ikke min fars gud vært med meg, han som er Abrahams gud og Isaks redsel, da hadde du nå sendt meg tomhendt bort.» Det endte med forsoning.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ 1. Mos. kap. 28
  2. ^ a b 1. Mos. kap. 29
  3. ^ Kåre Berge: «Genesis 12-50» i Det gamle testamentet, Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-6290-5 (s. 114)
  4. ^ 1. Mos. kap. 31

Litteratur

[rediger | rediger kilde]