Hopp til innhold

Luigi Luca Cavalli-Sforza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luigi Luca Cavalli-Sforza
Født25. jan. 1922[1][2]Rediger på Wikidata
Genova[3]
Død31. aug. 2018[1]Rediger på Wikidata (96 år)
Belluno
BeskjeftigelsePopulation geneticist, biolog, antropolog, genetiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Pavia
Universitetet i Torino
BarnFrancesco Cavalli-Sforza
NasjonalitetItalia (19462018)
Kongedømmet Italia (19221946)
Medlem av
6 oppføringer
Royal Society (1992)
Det franske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale dei Lincei
Det pavelige vitenskapsakademi
National Academy of Sciences (1978–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
13 oppføringer
Guggenheim-stipendiet[4]
Balzanprisen (1999) (arbeidsområde: populasjonsgenetikk, statsborgerskap: USA)
Kistler Prize (2002)
Catalonias internasjonale pris (1993)[5]
International Prize by Fyssen Foundation (1993)
ASHG Lifetime Achievement Award (1987)
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Utenlandsk medlem av Royal Society (1992)[6]
Mendel Medal (2002)[7]
Premio Bressa (2006)[8]
Æresdoktor ved Universitet i Parma (2006)[9]
Æresdoktor ved Università della Calabria (1986)
Huxley Memorial Medal (1972)[10]

Luigi Luca Cavalli-Sforza (født 25. januar 1925 i Genova, død 31. august 2018 i Belluno) var en italiensk genetiker som også beskjeftiget seg med antropologi og historie. Han var fremfor alt kjent som befolkningsgenetikk og ekspert på folkevandringer.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Cavalli-Sforza fikk doktorgrad ved Universitetet i Padova i 1944. Etter studier av bakteriers genetikk ved Universitetet i Cambridge, vendte han tilbake til Italia og underviste i Milano, Parma og Pavia.

I 1970 flyttet han til Stanford University i USA og dermed til et som han oppfattet det åpnere og mer samarbeidsorientert forskningsmiljø,[trenger referanse] og ble professor der samme år. Han ble en av 1900-tallets mer fremstående genetikere.[trenger referanse]

Sine hovedsakelige konklusjoner sammenfattet han i popularisert form under fem overskrifter i Genes, Peoples and Languages (2000), som ble lovprist av Jared Diamond for hvordan han anså at den «raserte vitenskapsmenns forsøk på å inndele mennesker i raser på samma måte som de inndeler fugler og andre dyr i arter».[trenger referanse] På den andre side mente Steve Sailer at Cavalli-Sforzas livsverk faktisk er «å særskille menneskets raser og sammenstille deres avstamning» men at han omhyggelig unnviker å anvende denne terminologi for å avskjære en politisk tolkning av sitt arbeide.[trenger referanse]

Cavalli-Sforza skrev også The History and Geography of Human Genes (1994 med Paolo Menozzi og Alberto Piazza), som ble et standardverk blant genetikere, og The Great Human Diasporas: The History of Diversity and Evolution (med sin sønn, Francesco).

Da mekanismene bak arv og genetikk vel var kjente var Cavalli-Sforza en av de første vitenskapsmenn til å spørre seg om genene hos befolkningsgruppene rundt om i verden kunne bære på disse folks historie.[trenger referanse] Demografi var da allerede en vel etablert vitenskap basert på lingvistiske, kulturelle og arkeologiske data, men vitenskapen var blitt belastet med den bruk som nasjonalistiske og rasistiske ideologier hadde brukt av funn og politisk og ideologiske styrte delfunn.[trenger referanse] Cavalli-Sforza åpnet et nytt forskningsfelt ved å kombinere konkrete funn fra demografi med nylig fremkomne analyser av blodgrupper i menneskelige populasjoner.[trenger referanse]

Tidlige funn av koblinger mellom befolkningsforflytninger og blodgrupper beskrevet av Robert Race, Arthur Morant og særlig Ronald Fisher ble ifølge Cavalli-Sforza viktige drivkrefter for hans egen forskning.[trenger referanse]

  • Edwards, A.W.F. and L.L. Cavalli-Sforza. 1964. Reconstruction of evolutionary trees. pp. 67–76 in Phenetic and Phylogenetic Classification, ed. V. H. Heywood and J. McNeill. Systematics Association pub. no. 6, London.
  • Cavalli-Sforza, L.L. and A.W.F. Edwards. 1965. Analysis of human evolution. pp. 923–933 in Genetics Today. Proceedings of the XI International Congress of Genetics, The Hague, The Netherlands, September 1963, volume 3, ed. S. J. Geerts, Pergamon Press, Oxford.
  • Cavalli-Sforza, L.L. and A.W.F. Edwards. 1967. Phylogenetic analysis: models and estimation procedures. American Journal of Human Genetics 19:233–257.
  • Cavalli-Sforza, L. L. and W. F. Bodmer. 1971. The Genetics of Human Populations. W. H. Freeman, San Francisco (reprinted 1999 by Dover Publications).
  • Cavalli-Sforza, L. L. and M. Feldman. 1981. Cultural Transmission and Evolution. Princeton University Press, Princeton.
  • Cavalli-Sforza, L. L., P. Menozzi, A. Piazza. 1994. The History and Geography of Human Genes. Princeton University Press, Princeton. ISBN 0-691-02905-9
  • Cavalli-Sforza, L. L. and Francesco Cavalli-Sforza. 1995. The Great Human Diasporas: The History of Diversity and Evolution. Addison-Wesley ISBN 0-201-40755-8
  • Cavalli-Sforza, L.L. 2000. Genes, Peoples, and Languages. North Point Press, New York. ISBN 0-86547-529-6
  • Cavalli Sforza, L. L, Il caso e la necessità – Ragioni e limiti della diversità genetica, 2007, Di Renzo Editore, Roma
  • Stone, Linda; Lurquin, Paul F.; Cavalli-Sforza, L. Luca (2007). Genes, Culture, and Human Evolution: A Synthesis. Malden (MA): Wiley-Blackwell. ISBN 978-1-4051-5089-7. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, oppført som L. Luca Cavalli-Sforza, Guggenheim fellows ID l-luca-cavalli-sforza, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6230brg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID l-luca-cavalli-sforza[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ web.gencat.cat[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 66[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ genetics.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Premio Bressa, www.accademiadellescienze.it[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.unipr.it[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.therai.org.uk[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]