Hopp til innhold

Vest-Europa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vest-Europa i blått og Øst-Europa i rødt. Moderne geopolitisk definisjon.

Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa. Begrepet kan defineres geografisk, kulturelt eller geopolitisk.

Historie og definisjoner

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn i antikken og middelalderen

[rediger | rediger kilde]

Før den romerske erobringen hadde en stor del av Vest-Europa blitt en del av La Tène-kulturen. Etterhvert som Romerriket ekspanderte oppstod et skille mellom de hovedsakelig gresktalende østlige provinsene, som hadde utgjort den høyt urbaniserte klassiske greske sivilisasjonen, og de vestlige provinsene, som i hovedsak overtok latinsk språk. Denne kulturelle og språklige delingen ble styrket av den senere politiske delingen av Romerriket i Vestromerriket og Østromerriket.

I senantikken og middelalderen ble delingen i øst og vest ytterligere styrket gjennom flere hendelser og utviklingstrekk. Vestromerriket kollapset, noe som innledet den tidlige middelalderen i Vest-Europa. Østromerriket, etterhvert bedre kjent som Det bysantinske riket eller Bysants, overlevde og eksisterte i ytterligere et årtusen. Fremveksten av karolingerriket i vest og delingen av kristendommen i det katolske vest og det ortodokse øst i Det store skisma bidro ytterligere til det kulturelle og religiøse skillet mellom Vest- og Øst-Europa.

Moderne definisjoner

[rediger | rediger kilde]

I moderne tid har Vest-Europa blitt definert på ulike måter. I en geografisk og kulturell forstand blir alltid De britiske øyer, Frankrike, Monaco, Benelux-landene, Sveits og de vestlige delene av dagens Tyskland regnet som del av Vest-Europa. Den iberiske halvøy blir eventuelt regnet med som Sørvest-Europa, men ofte blir denne halvøya i dag heller regnet til Sør-Europa sammen med Italia og Hellas. Den vestlige delen av Nord-Europa kan også inngå i definisjoner av Vest-Europa. Vest-Europa avgrenses i moderne tid geografisk og kulturelt som oftest mot Sentral-Europa og/eller Øst-Europa.

Under den kalde krigen ble Vest-Europa hovedsakelig definert geopolitisk som de europeiske landene som ikke var kommunistiske (jf. vestblokken). Det geopolitiske Vest-Europa hadde derfor en klar definisjon. Det ble etablert flere internasjonale organisasjoner og allianser med overlappende medlemskap som omfattet mange av eller de fleste landene i det geografiske Vest-Europa. Blant disse var Den vesteuropeiske union, NATO og De europeiske fellesskap.

Den geopolitiske betydningen med bakgrunn i den kalde krigens inndeling er fremdeles den mest fremtredende oppfatningen av Vest-Europa, men geografiske og kulturelle forhold er blitt viktigere enn ideologi og styresett i dagens bruk av begrepet.

Stater og biland

[rediger | rediger kilde]

Land i Vest-Europa

[rediger | rediger kilde]
Land: Folketall[1] Areal km²[2] BNI PPP$[3] Hovedstad[4] EU NATO
Tysklands flagg Tyskland 86 303 000 357 592 67 245 Berlin EU NATO
Storbritannias flagg Storbritannia 68 278 000 242 500 58 880 London NATO
Frankrikes flagg Frankrike 66 147 000 543 941 60 339 Paris EU NATO
Italias flagg Italia 58 653 000 302 068 56 905 Roma EU NATO
Spanias flagg Spania 48 736 000 505 983 52 012 Madrid EU NATO
Nederlands flagg Nederland 18 031 000 41 543 74 158 Amsterdam EU NATO
Belgias flagg Belgia 11 870 000 30 528 68 079 Brussel EU NATO
Portugals flagg Portugal 10 578 000 92 225 47 070 Lisboa EU NATO
Sveriges flagg Sverige 10 578 000 447 425 69 177 Stockholm EU NATO
Østerrikes flagg Østerrike 9 295 000 83 883 69 460 Wien EU
Sveits’ flagg Sveits 8 932 000 41 291 91 932 Bern
Danmarks flagg Danmark 5 989 000 42 838 77 641 København EU NATO
Finlands flagg Finland 5 625 000 338 472 60 851 Helsingfors EU NATO
Norges flagg Norge 5 578 000 384 483 82 832 Oslo NATO
Irlands flagg Irland 5 304 000 68 466 133 895 Dublin EU
Luxembourgs flagg Luxembourg 683 500 2 586 143 743 Luxembourg EU NATO
Maltas flagg Malta 550 100 316 67 682 Valletta EU
Islands flagg Island 403 000 103 000 73 784 Reykjavik NATO
Totalt 421 533 600 3 629 140 63 278

Biland og mikrostater i Vest-Europa

[rediger | rediger kilde]
Territorium: Folketall[5] Areal km²[6] Hovedstad[7] Status
Jerseys flagg Jersey 105 100 120 Saint Helier Biland til Storbritannia
Andorras flagg Andorra 86 600 468 Andorra la Vella Mikrostat og FN-medlem
Mans flagg Man 84 800 572 Douglas Biland til Storbritannia
Guernseys flagg Guernsey 64 400 78 Saint Peter Port Biland til Storbritannia
Færøyenes flagg Færøyene 54 900 1 396 Tórshavn Biland til Danmark
Liechtensteins flagg Liechtenstein 39 900 160 Vaduz Mikrostat og FN-medlem
Monacos flagg Monaco 39 600 2 Monaco Mikrostat og FN-medlem
San Marinos flagg San Marino 35 200 61 San Marino Mikrostat og FN-medlem
Gibraltars flagg Gibraltar 34 000 6,5 Gibraltar Biland til Storbritannia
Vatikanstatens flagg Vatikanstaten 800 0,5 Vatikanstaten Mikrostat og FN-observatør
Totalt 545 300 2 864

Geografi og samfunn

[rediger | rediger kilde]
Paris er den største byen i Vest-Europa og Frankrikes hovedstad, tidligere åsted for Den franske revolusjon og sentrum for Det franske koloniriket.
Roma er Italias hovedstad og tidligere hovedstad for Romerriket. Vatikanstaten i Roma er sentrum for den katolske kirke.
London i England er den største byen på De britiske øyer og Storbritannias hovedstad og tidligere sentrum for Det britiske imperiet.
Brussel er Belgias hovedstad og hovedkvarter for EU og NATO.
Aachenkatedralen i Aachen i Tyskland, byen som var Frankerrikets hovedstad under den tysk-romerske keiseren Karl den store.
Rhinen ved Lorelei i Tyskland.
Vulkanen EtnaSicilia i Italia som er Middelhavets største øy.
Mont Blanc i Alpene er den høyeste fjelltoppen i Vest-Europa, og ligger på grensen mellom Frankrike og Italia.
Sarkofagen til Christofer Columbus i Katedralen i Sevilla i Spania.

Vest-Europa dekker et areal på cirka 3 641 000 km², som utgjør 36,5 % av arealet i Europa og 2,4 % av den totale landmassen på jorden. Av dette er 3 503 000 km² landareal og 138 000 km² ferskvann.[8]

Folkemengde

[rediger | rediger kilde]

Vest-Europa har cirka 420 millioner innbyggere, som utgjør 58,5 % av befolkningen i Europa og 5,2 % av den totale folkemengden på jorden.[9]

Befolkningstetthet

[rediger | rediger kilde]

Befolkningstettheten i Vest-Europa er 120 innbyggere per km² landareal.[10]

Land i Vest-Europa

[rediger | rediger kilde]

Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Island, Italia, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike.

Mikrostater i Vest-Europa

[rediger | rediger kilde]

Andorra, Liechtenstein, Monaco, San Marino og Vatikanstaten.

Biland i Vest-Europa

[rediger | rediger kilde]

Færøyene (Danmark), Gibraltar, Guernsey, Jersey og Man (Storbritannia).

Styreform

[rediger | rediger kilde]

Samtlige stater i Vest-Europa er demokratiske rettsstater (Vatikanstaten er et særtilfelle).

Fyrstedømmer: Andorra, Liechtenstein og Monaco.

Monarkier: Belgia, Danmark, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia og Sverige.

Republikker: Finland, Frankrike, Irland, Island, Italia, Malta, Portugal, San Marino, Sveits, Tyskland og Østerrike.

Storhertugdømme: Luxembourg.

Teokrati og valgmonarki: Vatikanstaten.

Vest-Europa hadde i 2022 et samlet bruttonasjonalprodukt (BNP) på cirka 19 000 milliarder dollar, som var 80 % av Europas totale BNP og 19 % av verdens totale BNP, og over 45 000 dollar per capita. For hele verden samlet var verdien til sammenligning 12 500 dollar per capita, for de øvrige delene av Europa cirka 15 000 dollar per capita.[11]

14 av landene og samtlige biland er med i forsvarsalliansen NATO.[12] Irland, Malta, Sveits, Østerrike og de 5 mikrostatene er ikke medlemmer.

Alle de 18 landene og 4 av mikrostatene er medlem av De forente nasjoner (FN). Vatikanstaten er ikke medlem, men Den hellige stol har observatørstatus.[13]

Europarådet

[rediger | rediger kilde]

Alle de 18 landene og 4 av mikrostatene er medlem av Europarådet. Vatikanstaten er ikke medlem, men Den hellige stol har observatørstatus.[14]

Politisk samarbeid

[rediger | rediger kilde]

14 av landene er medlem av Den europeiske union (EU).[15] Island, Norge, Sveits, Storbritannia, de 5 mikrostatene og de 5 bilandene er ikke med i EU. Island, Norge og Liechtenstein er med i EØS sammen med EU-landene.[16] Storbritannia, Sveits og de gjenværende 4 mikrostatene har særavtaler med EU.

Kristendom er tradisjonelt den dominerende religionen i hele Vest-Europa. Storbritannia og de nordiske landene er overveiende protestantiske, mens de øvrige landene har en overvekt av katolikker.[17][18]

Offisielle språk på nasjonalt nivå i ett eller flere Vest-Europeiske land er Dansk, Engelsk, Finsk, Fransk, Færøysk, Irsk, Islandsk, Italiensk, Katalansk, Luxembourgsk, Maltesisk, Nederlandsk, Norsk, Portugisisk, Spansk, Svensk og Tysk.[19]

De største byene i Vest-Europa er Paris, London, Madrid, Barcelona, Roma, Berlin, Milano og Lisboa.[20]:

Havområder

[rediger | rediger kilde]

Dominerende havområder som omgir land i Vest-Europa er Atlanterhavet, Middelhavet og Østersjøen.

Halvøyer

[rediger | rediger kilde]

Store halvøyer i Vest-Europa er Den skandinaviske halvøy, Den iberiske halvøy og Den italienske halvøy.

De største øyene i Vest-Europa er Storbritannia (229 848 km²), Island (101 826 km²), Irland (84 421 km²), Spitsbergen (37 673 km²), Sicilia (25 662 km²) og Sardinia (23 949 km²).[21]

De største elvene i Vest-Europa er Donau (2857 km.), Rhinen (1233 km.), Elbe (1094 km.), Tagus (1007 km.) og Loire (1006 km).[22]

Innsjøer

[rediger | rediger kilde]

De største innsjøene i Vest-Europa er Vänern (5655 km²), Saimaa (4377 km²) og Vättern (1893 km²).[23]

De høyeste fjelltoppene i Vest-Europa finnes i Alpene. Her er Mont blanc høyest med 4 808 meter. I Pyreneene er Pico Aneto høyest med 3 404 meter, i Appenninene er Como Grande høyest med 2 912 meter, og i Den skandinaviske fjellkjede er Galdhøpiggen høyest med 2 469 meter.[24]

Biland i andre verdensdeler

[rediger | rediger kilde]

De vest-europeiske statene har følgende biland i andre deler av verden:

Danmark: Grønland.

Frankrike: Fransk Guyana, Fransk Polynesia, Guadeloupe, Martinique, Mayotte, Ny-Caledonia, Réunion, Saint-Barthélemy, Saint-Martin, Saint-Pierre og Miquelon og Wallis- og Futunaøyene. Ubebodde: Clipperton og De franske sørterritorier.

Nederland: Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, Sint Eustatius og Sint Maarten.

Norge: Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy, alle ubebodde.

Storbritannia: Anguilla, Bermuda, Caymanøyene, De britiske Jomfruøyer, Falklandsøyene, Montserrat, Pitcairnøyene, St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha og Turks- og Caicosøyene. Ubebodde: Britisk Antarktis og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene.

Britiske militærbaseterritorier: Akrotiri og Dekelia og Diego Garcia (Chagosøyene).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]