Alvastraboplassen

Alvastraboplassen
Land		Sverige
Alvastraboplassen 58°17′59″N 14°40′30″Ø
Alvastraboplassen på Commons

Alvastraboplassen er en større stolpekonstruksjon fra steinalderen i Sverige, mer enn 5 000 år gammel og beliggende nær Alvastra kloster i Ödeshögs kommune, Östergötlands län.

I nærheten av myren Dagsmosse, ikke langt fra Linköping, ble det i 1909 under graving av dreneringsdiker funnet et 20–35 cm tykt kulturlag under det øverste metertykke torvlaget. I kulturlaget lå det flere gjenstander av grønnstein, flint, rav og tre, deriblant et stort antall uferdige dobbelteggede økser. Kulturlaget hviler på et golv av kraftige bjørk- og furustammer lagt inntil hverandre. Mellom disse er det på flere steder funnet rester av loddrette stolper på rekke, som palisader. Direkte på golvet fantes flere forsterkninger av gråstein og kalkstein. Utlagte trestokker utgjorde en lang smal gangbro som førte fra anlegget inn på fast mark.

Av dendrokronologiske undersøkelser fremgikk at det pågikk utbygning av stedet i en periode på 42 år. Arkeologen Otto Frödin ledet undersøkelsen av stedet i årene 1909-30, og konkluderte med at det hadde vært et forsvarsanlegg. Arkeologen Mats Malmer, undersøkte området 1976-80 og tolket det i stedet som et offer- og kultsted.^[1] Medvirkende var trolig funnet av en hodeskalle fra en steinaldermann i tyveårene. Snittmerker fra en flintkniv rundt skallen tydet på skalpering. Trolig ble kraniet satt på stake ved boplassen. Ute i myren stod enkle hytter, omgitt av våtmark, et sølehav som ikke kunne bære vekten av mennesker. Selv kom innbyggerne til og fra på en trebro/gangbro. Hodeskallen kan tilhøre en inntrenger som ble overrumplet og satt ut til skrekk og advarsel.^[2]

Kraniet ble funnet inntil gangbroen. På selve boplassen, som besto av omkring 20 små firkantete hus, ble det også funnet dyreknokler og rester etter vegetabilsk føde. I løpet av de 42 årene med byggeaktivitet har det vært bosetning hovedsakelig de første 18 årene, og de siste tre. Mellom aktivitetsperiodene vokste det opp småtrær gjennom gulvet som ble ryddet vekk med uregelmessige mellomrom.

Anlegget er datert til ca. 3100 f.Kr.^[3] og tilhørte traktbegerkulturen.^[4] Rundt den nåværende Broby gård var det den gang tett løvskog. Den tusen m2 store boplassen består av flere tusen påler og kjepper hentet fra skogen som ble helt uthogd av byggeprosjektet.^[5] I dag tolkes det som møteplass for storstilte rituelle aktiviteter med fokus på møte mellom kulturer.^[6]

Det finnes lignende steder andre steder i Skandinavia,^[7] og mer kjente stolpeboplasser i Europa i Sveits, og noen yngre i Irland og Skottland.