Hopp til innhold

Bengkulu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bengkulu

Flagg

Våpen

Kart over Bengkulu

LandIndonesias flagg Indonesia
ØySumatra
StatusProvins
Grunnlagt18. november 1968
Adm. senterBengkulu
TidssoneUTC+7
Postnummer38113–39374
Areal19 789 km²
Befolkning2 010 670 (31. desember 2020[1])
Bef.tetthet101,61 innb./km²
Etniske grupperJavanesere (22,3 %)
Rejang (21,4 %)
Serawai (17,9 %)
ReligionMuslimer, kristne, animister
SpråkBengkulu (regionalt)
Indonesisk (nasjonalt)
Høyde o.h.100 meter
Nettsidewww.bengkuluprov.go.id
Politikk
GuvernørDr. H. Ridwan Mukti, M.H
Kart
Bengkulu
3°48′S 102°15′Ø

Bengkulu (engelsk: Bencoolen, nederlandsk: Bengkoeloe) er en av Indonesias provinser. Den er på sørøstkysten av øya Sumatra, og grenser til provinsene Vest-Sumatra, Jambi, Sør-Sumatra og Lampung. Hovedstaden og største by heter også Bengkulu. Den var tidligere en britisk garnisonsby kalt Bencoolen på engelsk.

Det britiske ostindiske kompaniet gjorde i 1685 Bengkulu/Bencoolen til et viktig handels- og utskipningssted for pepperhandelen. I 1714 bygde britene Fort Marlborough i byen; det står der fremdeles. Denne handelsposten ble aldri den suksess britene hadde ønsket seg; europeerne syntes det var et utrivelig sted som man helst ikke ville komme til – man ønsket slett ikke å «dra dit pepperen gror». Men det var heller ikke nok pepperproduksjon i området til at handelsstedet var særlig rentabelt. Til tross for disse vanskelighetene holdt britene ut, og holdt på byen og området i 150 år. Så, ved den anglo-hollandske traktat av 1824 avgav de stedet til Nederland, og det gikk over til å bli en del av Nederlandsk Ostindia. Britene konsentrerte sine regionale handelsinteresser om Malakka i stedet.[2] Som resten av dagens Indonesia forble nederlenderne koloniherrer frem til avkoloniseringen etter annen verdenskrig, bare avbrutt av noen års japansk styre.

I dag er kullgruvene en av de viktigste inntektskildene i Bengkulu; kullet skipes til industribyer lenger nord på Sumatra og eksporteres til Malaysia og andre land i Sør-Asia. Fiske, særlig av makrell og tunfisk, er også en viktig næringsvei.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jumlah Penduduk Hasil SP menurut Wilayah dan Jenis Kelamin, Indonesia 2020 Arkivert 29. oktober 2021 hos Wayback Machine., (indonesisk), www.sensus.bps.go.id, besøkt 29. oktober 2021
  2. ^ Roberts, Edmund (1837). Embassy to the Eastern Courts of Cochin-China, Siam, and Muscat. New York: Harper & Brothers. s. 34. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]