Hopp til innhold

Braconidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Braconidae
Atanycolus sp.
Nomenklatur
Braconidae
Populærnavn
brakonider
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieIchneumonoidea
Økologi
Antall arter: ca. 12 000 beskrevne
600? i Norge
Habitat: mange ulike
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i
  • 45 ulike underfamilier
    24 i Norge[1]
Tomatsvermer infisert med braconidaer

Braconidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Den er en svært artsrik familie av små snylteveps. Man kjenner omtrent 12 000 arter fordelt på 45 underfamilier og omtrent 1000 slekter, men det er estimert at det sannsynligvis finnes 40 000 – 50 000 arter, de er dermed en av de aller artsrikeste familiene i dyreriket. Noen underfamilier, balnt andre Aphidiinae som lever på bladlus, blir av og til regnet som egne familier. I Norge er det sannsynlig at vi har rundt 600 arter, men bare ca. 280 er hittil påviste. Flere arter i denne gruppen er viktige i biologisk kontroll av skadeinsekter.

De fleste Braconidae er små og spinkle (1 – 4 mm lange), men noen arter blir opptil 40 mm, gjerne mørkt fargede snylteveps. Hodet er lite og rundt med tre punktøyne (ocelli) i pannen. Antennene er lange og tynne, trådformede med minst 16 ledd. Vingeårene er velutviklede, forvingen har markert vingemerke (pterostigma). Hunnene har ofte et langt eggleggingsrør som stikker ut bak bakkroppsspissen.

De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter. Larven spiser verten levende, men holder den i live lengst mulig ved å spise mindre viktige organer som fettvev og kjønnsorganer først og vil vanligvis ikke drepe verten før de selv har gjennomført metamorfosen og bryter ut av verten som et voksent individ. Denne dramatiske livssyklusen var inspirasjonskilden bak manuset til filmen Alien – den 8. passasjeren.[2]

En del arter er såkalte hyperparasitter, det vil si at de snylter på insekter som selv er parasitoider. Det finnes også noen som er parasitter på voksne insekter, og noen som ikke dreper vertene, men steriliserer dem slik at de aldri blir kjønnsmodne. Larveutviklingen hos Braconidae er veldig variert, selv et så grunnleggende trekk som celledelingsmønsteret til det befruktede egget kan variere. Noen av artene er viktige i biologisk kontroll av skadeinsekter, blant annet Aphanteles glomeratus som parasitterer åmer av stor kålsommerfugl (Pieris brassicae).

Systematisk inndeling / europeiske arter

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsnavnebase». Artsdatabanken. Besøkt 14. november 2013. 
  2. ^ Pappas, S. (2012). «5 Alien Parasites and Their Real-World Counterparts». LiveScience.com. Besøkt 7. november 2016. 
  3. ^ «Fauna Europaea Web Service Version 2.6.2 (2013)». Arkivert fra originalen 2. juni 2017. Besøkt 25. august 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]