Bruker:Mag/Prosjekt1

Mikroøkonomi er en fagdisiplin under samfunnsøkonomi som tar sikte på å beskrive hvordan enkeltindivider innfinner seg i et marked. Med enkeltindivider menes alle med som har en økonomisk tilknytning til markedet som for eksempel konsument, produsent, investor eller arbeider.

Makroøkonomi derimot tar sikte på å studere de totale tallene i økonomien. Denne delen av økonomien ser på fenomen som økonomisk vekst og inflasjon.

Ordet mikroøkonomi består av prefikset mikro som stammer fra gammelgresk og betyr liten, og ordet økonomi som også er av gammelgresk opprinnelse og betyr husholdning.

...ROT...

Mikroøkonomi fikk sitt store gjennombrudd på slutten av 1800 tallet med den marginalistiske revolusjonen som var starten på den nyklassiske økonomiske tenkingen.

Den marginalistiske revolusjonen bragte på bane en ny måte å forklare hvordan økonomi fungerte. Der Adam Smith og Karl Marx med etterfølgere gikk utfira at priser kan forklares som et resultat av arbeidet som ble utført, mente nyklassikerne at det var konsumentenes nytte av produktet som forklarte prisen. Det var altså ikke kostprisen som lå til grunne for prisen i markedet, men bruksverdien slik konsumentene antok den var. Derav navnet grensenytte som er den marginale nytten man får av å konsumere en ekstra enhet.

Dette forklarte et av problemene bak den gamle måten å tenke på priser på, nemlig verdiparadokset (også kjent som vann-diamant paradoksen). Verdiparadokset påpeker det merkelige fenomenet der ting som er mest nyttig kan ha lavere pris enn unyttige ting. Dette blir illustrert ved det faktum at diamanter har en høyere pris enn vann til tross for at mennesket kan leve uten diamanter, men dør uten vann, noe som ville tilsi at vann skulle hatt en høyere pris enn diamant i klassisk økonomisk tenking. Det at denne nye økonomiske tenkingen forklarte dette som de klassiske økonomene ikke klarte å forklare blir regnet som grunnen til at

Denne

• Opprinnelse
  • Adam Smith
  • Marx
• Nyklassisk (marginale revolusjon)
  • Walras
  • Marshall
  • Bentham
  • Jevons
  • Menger

MØ05

Likevektsteori tar sikte på å forklare hvordan konsumenter og produsenter blir enige i et marked.

Teorien tar utgangspunktet i nyklassisk økonomisk tenking og legger til grunne at konsumentene etterspør mindre av et gode jo mer man får av det godet (synkende grensenytte) og at produsentene opplever økte enhetskostnader jo flere enheter som blir produsert (økende grensekostnad).

Likevektsteorien påpeker at der konsumentenes grensenytte og produsentenes grensekostnad er like så vil markedet oppnå likevekt med et optimalt antall produserte goder til en optimal pris.

Mikroøkonomi er et fag som hviler på et teoretisk grunnlag, et sted hvor dette kommer godt frem er i forutsetningene som legges til grunn for å vise hvordan enkeltindivider oppfører seg i markedet:

1. Full konkurranse...

(PR68)

Konsumentteorien forsøker å beskrive hvordan en konsument tar sine kjøpsvalg tatt i betraktning en begrenset inntekt. Tre komponenter står bak dette valget i mikroøkonomien. Konsumentens preferanser, Budsjettbetingelse og til slutt hvordan konsumenten foretar sitt valg.

Konsumenten kan foreta sine kjøpsvalg overfor flere goder, men kan ha tilbøyelighet til å velge et fremfor et annet - konsumenten har preferanser. For at dette skal kunne analyseres må man vite i hvilken orden godene ønskes. I den sammenheng benytter man seg av et ordinalt nyttebegrep i motsetning til et kardinalt nyttebegrep hvor preferanser gis en subjektiv verdi som ikke angir i hvilken grad et gode ønskes over et annet. Når preferansene er kartlagt kan man bestemme i hvilken grad et gode ønskes over et annet, det vil si hvor mange av et gode konsumenten kan tenke seg å bytte bort i bytte mot en enhet til av et annet gode, også kalt den marginale substitusjonsbrøken.

Budsjettbetingelsen begrenser konsumentens kjøp til den inntekten konsumenten har. Uansett hvilke preferanser konsumenten har så vil mer av et gode alltid ønskes, men konsumet vil begrenses av den disponible inntekten.

Spillteori er en displin innenfor matematikken som brukes mye innenfor mikroøkonomien for å analysere individers posisjoner, utfall og bestemme resultater. Spillteori anvendes i andre fag som for eksempel statsvitenskap. Et spill er en situasjon hvor deltakere tar strategiske valg basert på hva andre deltakere vil gjøre (PR479). Ethvert valg som tas gir en belønning. En belønning trenger ikke nødvendigvis være positiv, men kan også inneha en negativ verdi. Målet med spillteori er å finne den strategien som maksimerer belønningen(PR479), også kalt optimal strategi.

Et spill vises ofte grafisk i en belønningsmatrise som viser hvilke valg to deltakere har og hvilke belønninger de kan forvente å få. Spill med flere runder (sekvensielle spill) kan vises i beslutningstre.

Flere spill blir ansett som klassiske og har i den anledning blitt gitt egne navn basert på historier brukt på å forklare spillet. Det mest kjente spillet er fangenes dilemma, men også andre spill som kjønnskamp og chicken har fått oppmerksomhet nok til å få egne navn.

Internasjonal økonomi ser på land som konsumenter og produsenter og forsøker å forklare hvordan disse samhandler.

Et fundamentalt spørsmål innenfor internasjonal økonomi er hvorfor land handler med hverandre.

-Fortrinn - absolutte - komparative

-monopolistisk konkurranse

Miljøøkonomi er en undergren i samfunnsøkonomien som henter mye teori fra mikroøkonomien.