Brukerdiskusjon:Phidus

Mvh. Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 18. aug 2013 kl. 16:11 (CEST)

Takk for solide artikler om emner innen et tema der Wikipedia er relativt svak. Jeg vil bare be deg å legge inn kategorier som skjult tekst på kladdesider, slik at ikke kladdesidene blir synlige i de aktuelle kategoriene. - mvh 4ing (diskusjon) 25. aug 2013 kl. 22:22 (CEST)

Hei. Vennligst logg inn når du skal redigere kladdesiden din. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 10. nov. 2013 kl. 19:15 (CET)[svar]

Gjentar. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 16. nov. 2013 kl. 14:11 (CET)[svar]

Hei Anne-Sophie, mange takk for at du passer på meg! Prøver å være innlogget, men noen ganger åpner jeg nytt vindu hvor det tydeligvis må logges inn på nytt. Skal sjekke dette bedre i fremtiden!

Phidus (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 11:07 (CET)[svar]

Hei ! Jeg håper å se deg på årets Wikipedia Academy som arrangeres lørdag 14. desember på Arkitekturmuseet i Oslo. Styret har forespurt mange enkeltpersoner om programønsker, og forespurt hele nettsamfunnet gjennom innlegg på ting og torg. Vi har utfra dette lagt opp til et variert program med mange tema som forhåpentlig treffer wikipedianere. Vi skal se nærmere på, og diskutere, Wikidata, Visual Editor, botproduksjon, bruk av frie kartdata, kultursamarbeidet, wikipedianere som er utplassert i institusjoner, og vi skal få en presentasjon av den mye omtalte artikkelen om The decline of Wikipedia. Blant mange spennende foredragsholdere har vi hentet flere fra interne Wikipedia-rekker, men også eksterne foredragsholdere som vil rette sine blikk på Wikipedia utenfra. Det blir premiering av Årets wikipedianer og av vinnerne i Wiki Loves Monuments 2013. Etter akademiet går vi rett videre til årets Julebord, på Gamle Rådhus. Se det varierte programmet her. Lørdag 14. desember kan du treffe dine kolleger på Norges største kunnskapsdugnad! Vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 16. nov. 2013 kl. 02:05 (CET)[svar]

Hei og mange takk for invitasjonen! Jeg skulle gjerne vært med på arrangementet - høres veldig bra ut på alle måter og ville vært svært nyttig for meg som er ganske ny på Wikipedia. Men i desember er jeg i utlandet og kan derfor ikke delta. Håper at jeg får muligheten igjen ved neste anledning!

Phidus (diskusjon) 19. nov. 2013 kl. 11:11 (CET)[svar]

Hei. Jeg så at du opprettet Hamilton-mekanikk, men har du sett Hamiltonmekanikk? For meg ser artiklene ut til å handle om det samme, og i så fall bør tekstene flettes sammen til én. - Soulkeeper (diskusjon) 6. jan. 2014 kl. 22:00 (CET)[svar]

Dette var en glipp. Jeg mente at jeg hadde sjekket ut alt som hadde med Hamilton å gjøre uten å finne noe om hans mekanikk. Siden dukket ikke opp noe sted.

Uansett ville jeg skrive en mer fyldig og nøyaktig artikkel om Hamilton-mekanikk. Spørsmålet er bare hvordan denne sammenflettingen skal gjøres. Jeg hadde tidligere samme problem med en eksisterende artikkel Lagrangemekanikk som også var svært kort og lite presis. Den utvidet jeg ganske mye og beholdt dermed headingen. Jeg kan evt. gjøre det samme nå og overføre det som jeg har skrevet som Hamilton-mekanikk til den eksisterende Hamiltonmekanikk. Eller kan man fjerne den gamle Hamiltonmekanikk og beholde den nye Hamilton-mekanikk? (Som det vel går frem, liker jeg å ha bindestrek i ord sammensatt med egennavn...) Phidus (diskusjon) 9. jan. 2014 kl. 21:51 (CET)[svar]

Når man skal flytte en artikkel til et annet navn, må man bruke "flytt"-funksjonen som finne stil venstre for søkevinduet. Da vil artikkelens hisorikk følge med, slik at man enkelt kan finne ut hvem som har bidratt på artikkelen. Når det gjelder Scrödingerligningen, er nok Språkrådet av en annen opfatning av deg om når man bruker bindestrek: «Geografiske og andre navn der førsteleddet sjøl er et egennavn, skal ikke ha bindestrek» ([1]). Dersom du allikevel mener at artikkelen bør flyttes, bør du ta opp dette på artikkelens diskusjonsside. - mvh 4ing (diskusjon) 18. jan. 2014 kl. 16:17 (CET)[svar]

Hei, jeg ble litt overrasket av denne tilbakeflyttingen. Tidligere har jeg spurt Bruker:Anne-Sophie Ofrim om dette, og hun anbefalte meg å bruke omdirigering. Jeg fikk da også grønt lys til å gjøre dette i navn som inneholder egennavn. Senest i går fikk jeg støtte til dette av Bruker:Soulkeeper i forbindelse med Hamilton-mekanikk som han ville beholde. Det er jo veldig forkjellig praktisering på Wikipedia av denne anbefalingen fra Språkrådet. Jeg spurte derfor for en del uker siden på Torget hva som som ble anbefalt. Der ble det svart at det i grunnen var opp til den enkelte.

Phidus (diskusjon) 18. jan. 2014 kl. 16:32 (CET)[svar]

Omdirigeringer er helt i orden å opprette til eksisterende artikler, men dersom du ønsker å flytte en artikkel med historikk må flyttefunksjonen benyttes (det vil da opprettes en omdirigering fra det gamle navnet). Språkrådet bestemmer ikke hvordan vi skal skrive her på Wikipedia, men det er en god rettesnor til norsk rettskriving. Wikipedia:Språkform har som hovedregel at artikkeloppretter bestemmer skriveform, med visse unntak. Derfor er det alltid greit å diskutere slike flyttinger på diskusjonssiden (bruk gjerne malen {{flytt}} i artikkelen for å flagge flytteforslaget). - mvh 4ing (diskusjon) 18. jan. 2014 kl. 16:39 (CET)[svar]

Hei, du har kanskje sett at NRK ofte legger lenker til Wikipedia når de har artikler om fysikk, som denne artikkelen om kvarker.

Det er vel og bra, men alle lenkene er til engelskspråklig Wikipedia. For et lite språksamfunn så er jo ikke det noe særlig gunstig, men antar de har gjort det fordi tilsvarende artikler på bokmål/riksmål og nynorsk ikke har vært så bra.

Om vi hadde fått løftet endel av de artiklene så kunne vi kanskje også hørt med NRK om de kan endre lenker, dvs lenke til forbedrede artikler på bokmål/riksmål eller for den saks skyld nynorsk. Det er flere eksempler her. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar. 2014 kl. 11:41 (CET)[svar]

Hei, dette er en viktig observasjon - og anbefaling! Jeg har også vært innom flere av de norske artiklene om elementærpartikler, kjernefysikk, kosmologi etc og synes at mange av disse absolutt trenger både en utvidelse og mer presist/oppdatert innhold. Jeg har hatt planer om å gjøre noe av dette selv, men har ennå ikke kommet skikkelig i gang. Det dukker alltid andre ting opp i mellomtiden... Men dette er en fin oppmuntring! Phidus (diskusjon) 8. mar. 2014 kl. 13:00 (CET)[svar]

Om ønskelig kan jeg eventuelt bidra noe. Jeg har ikke noe kunnskap om fysikk, men kan bidra med korrekturlesing, kan også kontakte NRK osv. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar. 2014 kl. 14:01 (CET)[svar]

Hei, nu finns där en ny artikel på svensk med samma navn. Den passade mej bättre än alla andra språkversioners titlar med betoning på Lorentz. Jag har använt din inledande text, men på ett par ställen fogat in sv:Woldemar Voigt, som aldrig fick credit för denna bedrift. Den ende jag sett som tagit till sej hans version är Johan Masreliez, som har en kontroversiell kosmologi SEC. Han har sammanfattat allt i sin bok The Progression of Time. Kanske no-wiki skulle vara betjänt av en artikel om hans person? Det finns en svensk version här. Mvh /Kurtans (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 16:16 (CEST)[svar]

	Fysikkstjerna
	For å ha gitt norske fysikkartikler et eksplosivt løft! H@r@ld (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 16:22 (CET)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Kjedelinje har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2014 kl. 09:10 (CET)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Vinkelens tredeling har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2015 kl. 18:05 (CEST)[svar]

Hei, jeg ser du har bidratt på begge disse artiklene. Jeg er overhodet ingen fysiker, men for meg ser det ut som om disse omhandler mer eller mindre det samme. Det ser heller ikke ut til at noen andre språkutgaver av Wikipedia har ulike artikler om disse. Kan de slås sammen, og hvis så, kan du prøve å gjøre det (som trolig har mer peiling)? Jon Harald Søby (diskusjon) 7. nov. 2015 kl. 13:23 (CET)[svar]

Hei, fint at du engasjerer deg i denne saken! Jeg har tidligere skrevet en kort kommentar om samme spørsmål på en av diskusjonssidene som inngår i de to artiklene. Det er ikke helt korrekt å si at ingen andre språkutgaver skiller mellom de to temaene, det gjør i alle fall den tyske, nederlandske og spanske. Mye av det som jeg har tatt med i Comptonspredning, inngår i andre språkutgaver under tittel som Klein-Nishina-formel eller noe lignende. Det synes jeg selv er for teknisk spesielt å benytte.

Det er nok riktig å påpeke at for ikke-fagfolk kan ikke forskjellen mellom Comptoneffekt og Comptonspredning synes så stor. Men la meg prøve en gang til. Compton-effekten (jeg liker å benytte bindestrek i navn som inneholder personnavn) som ble første påvist av Compton, er en forandring av bøgelengden til lys som spredes på elektroner. Den kan lett forklares (som Compton selv gjorde) ved å bruke bevarelse av energi og bevegelsesmengde for partiklene slik som Einstein hadde funnet ut i sin relativitetsteori. Den beregningen lærer studentene i realfag ved universitetene i løpet av det første året og er en forholdsvis enkel sak i dag. Derimot når man snakker om Compton-spredning, er det ikke lenger denne forandringen av bølgelengden som er av betydning, men hvor mange partikler som gjennomgår en slik forandring - man snakker om spredningstverrsnittet for prosessen. Og det er et mye mer komplisert spørsmål som først ble avklart flere år senere etter etableringen av kvantemekanikk og spesielt kvanteelektrodynamikk, noe som bare et lite fåtall av studenter får kjennskap til. Og det er dette spredningstverrsnittet som er viktig andre steder i Naturen hvor denne prosessen opptrer. Det gjelder spesielt innen astrofysikk hvor man snakker om invers Compton-spredning hvor elektroner spredes på lys eller fotoner i universet. Og her kan man ikke snakke om en invers Compton-effekt. Dette er bare et eksempel på at de to navnene henspeiler på to forskjellige fenomen - som man derfor kan omtale i to forskjellige artikler. Phidus (diskusjon) 8. nov. 2015 kl. 10:53 (CET)[svar]

Ja, jeg forstår (tror jeg, hehe). Men ut i fra forklaringa di så virker det som om det er såpass relatert at det heller vil være hensiktsmessig å ha én artikkel om begge emnene, og heller forklare forskjellen mellom dem der. Så vidt jeg har sett er det ingen andre Wikipedia-språkutgaver som skiller mellom dem – tysk og spansk som du nevner bruker begge oppslagsord i én artikkel, mens i den nederlandske ser jeg ikke noe ekstra oppslagsord på -spredning, men de har heller ingen andre artikler på «Compton-», så der er det nok også det samme.

For å si det på en annen måte: du sier at det er «to forskjellige fenomen som man derfor kan omtale i to forskjellige artikler», men det betyr ikke nødvendigvis at vi bør det. :-) Jon Harald Søby (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 17:10 (CET)[svar]

Hei, i forbindelse med mitt forsøk på å bidra med referanser til artikkelen om Lise Meitner har jeg sett på artikkel om Oskar Klein og jeg stusser litt på referansene. Det ser ut som så godt som alle står etter setningen, men før punktum.

Slik jeg har forstått det så setter vi referansen etter setningen, inkludert punktum, dersom det dekker hele setningen. Om referansen kun dekker en del av setningen (f. eks en delsetning) så setter vi da referansen typisk etter komma. Om referansen dekker et bestemt utsagn i selve setningen så plasseres den der. Bidragsyter Morten Olsen Haugen kan forhåpentligvis supplere meg om jeg har fått noe feil her.

Til sist vil jeg nytte anledningen til å takke for at du med din bakgrunn bidrar her. Om Wikipedia på bokmål/riksmål skal bli en ressurs som virkelig kan bidra til folkeopplysning så trenger vi flere bidragsytere som virkelig kan et fagfelt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 16:54 (CET)[svar]

Unnskyld at jeg blander meg i denne diskusjonen, men jeg så temaet dukke opp under "Siste endringer" - og ble interessert: Jeg fører nemlig også helst referanser slik Phidus gjør (med punktum, komma eller annet skilletegn etter referansen). Slik synes jeg å ha sett det gjort i de fleste verk jeg har lest, men det er mulig jeg tar feil . --Mynas-19 (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 17:02 (CET)[svar]

Jeg synes sant å si det er ganske uviktig om referansene står før eller etter komma og punktum. Jeg er glad for at folk skriver i Wikipedia; jeg synes også det er viktig at vi bruker gode kilder, og henviser til dem på en ryddig og konsekvent måte som leserne forstår. Takk og ros til alle som gjør det. Resten er en smakssak. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 17:35 (CET)[svar]

Isolert sett er det kanskje ikke så viktig, men dette reguleres av Wikipedia:Stilmanual og hvis man bevisst bryter med den er det lite gavnlig for prosjektet. - mvh 4ing (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 17:57 (CET)[svar]

Artikkelen jeg skrev om Oskar Klein, var et av mine første bidrag til Wikipedia og akkurat dette med stilregler var på den tiden ikke så klart. Men siden da har jeg fått noe mer erfaring og prøver å følge opp hva som er anbefalt. Det vil si at jeg nå setter referansen etter punktum, evt. komma. Referansene i Klein-artikkelen vil jeg derfor nå rette opp. 9. jan. 2016 kl. 12:33 (CET)Phidus (diskusjon)

Enig med Morten Olsen Haugen i at det absolutt viktigste er at noen ønsker å bidra og selv har jeg sikkert både «synder fra mine første bidrag» og særheter som andre kanskje stusser på. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jan. 2016 kl. 13:30 (CET)[svar]

Hei, jeg leser gjennom Lise Meitner nå, og stusser på setningen

• …at det kunne være av betydning å verifisere en beregning til Lord Rayleigh om refleksjon …

Her forstår jeg ikke hva som menes, særlig med ordet «til». Er det en gammel teori av/fra Rayleigh som trenger ytterligere verifikasjon. Eller er Lorden en sensor av noe slag, som hun skal prestere noe ovenfor? Kan du bidra til å klargjøre? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 13:12 (CET)[svar]

Hei, jeg har begynt å dekke «røde lenker» i artikkelen om Meitner og forsøkte meg på Klein-Nishina-tverrsnittet, har oversatt den fra tilsvarende artikkel på svenskspråklig Wikipedia. Om du har mulighet til å ta en sjekk på den så er det fint. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 00:26 (CET)[svar]

Man sier vel teorien til Einstein og derfor også teorien til Lord Rayleigh? Eller mener M O Haugen at man burde skrive teorien av Einstein eller noe annet? Med 'til' er det en genitivform, altså Einsteins teori. Med 'av' er det vel heller en passivform, som heller ikke er direkte feil, men for meg unaturlig her.

Er også glad for å se «røde lenker» eliminert! Det nye bidraget om Klein-Nishina-tverrsnittet inneholder det vesentligste, men kan jo alltid utvides med mer forklarende stoff, for eksempel hva de forskjellige symbolene i uttrykket står for. En mulig, fremtidig oppgave for meg! Phidus (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 12:58 (CET)[svar]

Aha. Så setningen blir tydeligere hvis vi skriver « … verifisere en beregning til Lord Rayleighs teori om refleksjon …»!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 13:07 (CET)[svar]

Nei, det kan ikke være en beregning til en teori om refleksjon. Jeg ville ha skrevet ... verifisere en beregning til Lord Rayleigh om/av refleksjon.... eller ... verifisere Lord Rayleighs beregning av refleksjon.... Dette kan ikke være så vanskelig. Men når man først begynner å tenke seg om, kan det virke sånn. Phidus (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 18:52 (CET)[svar]

Hei igjen, jeg har oversatt nok en underliggende artikkel til den om Meitner, denne gangen er det Paul Ehrenfest jeg har forsøkt meg på. Jeg er redd for at jeg kan ha gjort noen faglige blundere - særlig i seksjonene Akademisk karriere og Forskning - men håper du har mulighet for også å se på resten. Artikkelen er oversatt fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 18:03 (CET)[svar]

Veldig bra! Jeg har kunnet rukket å se litt på den og rettet opp noen småting helt i begynnelsen. Vil se på resten ved neste anledning! Phidus (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 18:52 (CET)[svar]

Jeg har forsøkt meg å å oversette artikkel om Heinrich Rubens fra tyskspråklig Wikipedia, for det språklige har jeg lagt en melding til bidragsyter Trygve W Nodeland, om du kan sjekke at det faglige mht. fysikk er ok så er det fint. Jeg la også inn en referanse til Rubens i artikkel om Wiens strålingslov, håper du har mulighet for å sjekke det også. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 19:33 (CET)[svar]

Da har jeg oversatt artikkel om Dirk Coster fra engelskspråklig Wikipedia, om du har mulighet for å ta en titt på den etterhvert så er det fint. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2016 kl. 20:39 (CET)[svar]

Hei Ulf Larsen, jeg synes artikkelen din om Dirk Coster ser veldig bra ut og har savnet den lenge! Jeg har gjort noen små, stort sett språklige forbedringer og lagt til en referanse. Nå skal jeg også se på artikkelen om elektrisk spenning og forhåpentligvis bidra litt der til diskusjonen. Men det er ikke fullt så enkelt! Phidus (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 14:22 (CET)[svar]

Har også oversatt Stefan Meyer (fysiker), mest fra tysk, men også noe fra engelsk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 00:01 (CET)[svar]

Da har jeg igjen strukket meg lenger enn hva jeg bør og forsøkt meg på en oversettelse av Delbrückspredning fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Siden det omtales som Delbrückspredning (uten bindestrek) i artikkel på Store norske leksikon har jeg gjort tilsvarende her. Bemerk at min oversettelse er kraftig forkortet og må sjekkes da den f.eks ikke helt samsvarer med hva Store norske leksikon skriver om samme. De kategorier jeg har angitt bør også kontrolleres, det er mulig at vi bør opprette en kategori forkvanteelektrodynamikk som de blant annet har på Wikipedia på nynorsk. Med dette bidraget er det kun to «røde lenker» igjen i artikkel om Lise Meitner. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. feb. 2016 kl. 22:48 (CET)[svar]

Vedrørende karakteristisk røntgenstråling så er det en artikkel om det på engelskspråklig Wikipedia, som muligens kan benyttes for en oversettelse. Tilsvarende er det en artikkel om pardannelse, den heter pair production. Wikipedia har en artikkel om den som heter pardanning i fysikk, eventuelt kan vi navngi den med pardanning (fysikk) for å unngå misforståelser. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. feb. 2016 kl. 23:45 (CET)[svar]

Når det gjelder kontroversen rundt nobelprisen så ser jeg at både Wikipedia på engelsk og tysk har en egen seksjon om dette og det bør vi kanskje også ha. Det er en del relevant stoff i begge språkversjoner og om du synes det passer så kan jeg forsøke å oversette det til norsk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. feb. 2016 kl. 00:10 (CET)[svar]

Hei Ulf Larsen, fint at du har gått løs på de røde lenkene! Din versjon av Delbrückspredning er mye kortere enn hva jeg ville ha skrevet, men en fin start. Håper en gang å kunne fylle på med mer stoff! Når det gjelder pardanning, er kanskje en bedre tittel parproduksjon - også i bedre overensstemmelse med det engelske navnet. Phidus (diskusjon) 16. feb. 2016 kl. 12:54 (CET)[svar]

Takk for hyggelige ord, med artikkel om Delbrückspredning har jeg som amatør nok «strukket fellen» så langt den rekker, og litt til, jeg setter derfor min lit til at du kan dekke de to siste «røde lenkene». Vedrørende navnet så ser jeg at Store norske leksikon bruker pardannelse, vi må jo ikke følge de, men det er vel et moment som bør vurderes.

Jeg ser ellers at Wikipedia på engelsk har en egen seksjon med Nobel Prize for nuclear fission, kan det være en tanke at vi også oppretter en slik seksjon? Noe av stoffet har vi jo allerede, men det kan da samles og utvides der. Hva synes du om det? Om du anser det som passende så kan jeg godt oversette teksten i den seksjonen på engelskspråklig Wikipedia. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. feb. 2016 kl. 13:07 (CET)[svar]

Hei igjen, jeg har nå nominert artikkelen om Meitner til anbefalt eller utmerket og en kandidatside er opprettet. Det har kommet noen kommentarer, jeg skal forsøke å dekke hva jeg kan, men fint om du har mulighet for å ta en titt på det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. apr. 2016 kl. 15:44 (CEST)[svar]

Hei, tillater meg å nevne workshop i Wikipedia på Oslo S. Det blir et par timer hvor vi i fellesskap diskuterer ulike utfordringer ved hvordan vi bidrar. Det blir to grupper, tema i den ene gruppen er VisualEditor mens den andre gruppens tema blir Wikidata. Det er også mulig å ta opp andre saker en har interesse av, sist hadde vi f.eks en runde om patruljering av artikler.

Det blir enkel servering (baguetter, kaffe/te/mineralvann som dekkes av Wikimedia Norge), etter gjennomført workshop forflytter vi oss til Royal Gastro Pub (i gamle Østbanehallen) for videre sosialt samvær. Workshop er gratis og vi har inntil 20 plasser (om du f.eks har en bekjent du tror det er mulig å få med til å bidra til Wikipedia så er det en god anledning), mens det vi spiser og drikker på Royal Gastro Pub dekker vi selv. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 12:47 (CET)[svar]

Jeg må få takke Ulf Larsen så mye for info om Wikipedia workshop! Det kunne være veldig nyttig for meg å treffe andre og kanskje dermed få svar på en del spørsmål. Alltid mye lettere å snakke med folk enn via nett - synes jeg! Men jeg er denne uken i utlandet så det passet ikke. Håper likevel å motta tilsvarende invitasjoner i fremtiden! Phidus (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 21:15 (CET)[svar]

Den er god, skal legge en melding neste gang vi har workshop! :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 07:29 (CET)[svar]

Ulf Larsen, jeg setter stor pris på at du får skrevet så mye om personligheter fra naturvitenskapene! Men i denne artikkelen om Heinrich Rubens er det flere uklare punkter. Du har allerede fått en kommentar på diskusjonssiden om en referanse som ikke fungerer. Den gjelder visst dette om Rubens omgang med radioaktive stoffer og at han døde av leukemi som følge av dette. Jeg kan heller ikke finne noe belegg for dette. Tvertimot betviler jeg det. Han var jo fysiker og direktør på fysikkinstituttet ved U. i Berlin. Så vidt jeg vet, ble det ikke der drevet forskning på radioaktivtet. Det skjedde derimot på det kjemiske instituttet hvor Hahn og Meitner arbeidet og som lå på et annet sted i byen.

Videre kan jeg ikke se at han i 1903 ble professor ved Militärtechnische Akademie i Berlin. Hvor har du det fra? Likedan at han var korresponderende medlem av Bayerischen Akademie der Wissenschaften. Det står ikke i den referansen til biografien skrevet av Horst Kant som du har oppgitt. Din plassering av bildene finner jeg også noe forstyrrende og lite lesbart. Jeg foretrekker dem spredt ut som enkeltbilder i teksten. Dessuten tror jeg ikke at Rubens var med på den andre Solvay-konferansen i 1913 så dette kan kanskje fjernes?

Den første perioden av moderne fysikk interesserer meg spesielt så dette vil jeg gjerne ha riktig på plass. Derfor vil jeg nå prøve å utvide artikklen din litt etter at jeg har fått klarhet i disse spørsmålene. Phidus (diskusjon) 21. jan. 2016 kl. 13:51 (CET)[svar]

Hei, for å samle diskusjonen der det er naturlig så har jeg tillatt meg å kopiere ditt innlegg over til diskusjonssiden for Rubens og har svart der. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2016 kl. 15:40 (CET)[svar]

Hei igjen, jeg har oversatt artikkel om Pierre Auger fra engelskspråklig Wikipedia, om du har mulighet for å ta en titt på den så er jeg takknemlig for det. Jeg har slått sammen to seksjoner (Findings og Achievements til Vitenskapelige resultater) og jeg har oversatt air shower til atmosfærisk dusj, om det er feil så er det selvfølgelig bare å korrigere det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. jan. 2016 kl. 15:59 (CET)[svar]

Jeg synes det meste ser meget bra ut! Ditt spørsmål om air showers ville jeg ganske enkelt oversette med en atmosfærisk kaskade. Ordet kaskade så jeg også brukt i den relaterte artikkelen Augereffekt. På norsk kan man også si en atmosfærisk jet. Dusj i denne sammenhengen bringer ubønnhørlig tanken hen på vann...

Av mindre ting er det jo igjen dette med stil. Jeg har tidligere i en diskusjon vært inne på dette med bindestrek i ord som inneholder egennavn, f.ex. Auger-effekten. Det er fremdeles en av mine kjepphester som du tydeligvis ikke praktiserer. Og jeg liker å skrive navn på institusjoner med store bokstaver, f.ex. École Normale Supérieure (brukt i biodataboksen - ikke konsistent med resten!) eller Faculté des Sciences. Siden disse navnene er på et fremmed språk, ville jeg til og med skrive Faculté des Sciences. Men dette er småpirk/personlig smak, og der er det vanligvis vanskelig å bli enig! Phidus (diskusjon) 22. jan. 2016 kl. 17:50 (CET)[svar]

Kaskade høres veldig bra ut, har endret til det. Når det gjelder bindestrek og Auger-effekten så har jeg kun kopiert hva vi ellers har, dvs. lenken, og artikkelen om det står som Augereffekt. Store norske leksikon har samme i sin artikkel om det. Det betyr ikke at du har feil og jeg rett, rettskriving er ikke min sterkeste side og jeg forsøker kun å følge hva jeg finner av standard som settes av ulike anerkjente kilder. Jeg har sett på hva Språkrådet sier om bindestrek og har også sjekket med Korrekturavdelingen uten å finne noe avgjørende for akkurat dette tilfellet. Om vi ser på tysk og svensk så brukes det der bindestrek for auger-effekt. Jeg foreslår at vi begynner en diskusjon på det på diskusjonssiden for Augereffekt.

Når det gjelder navn på institusjoner med store bokstaver så forsøker jeg der også å følge standard. Vår artikkel om École normale supérieure står slik og tilsvarende er det for artikkelen på franskspråklig Wikipedia, (tilsvarende artikkel på fransk). Skolens nettsider bruker også kun stor stor bokstav på første, som denne siden viser.

Enig i at det som står i biodataboksen ikke er konsistent, grunnen er at det hentes automatisk fra Wikidata, det eneste jeg har lagt inn manuelt der er selve kallet og beregning av alder. Om jeg forstår nettstedet korrekturavdelingen.no rett så skal det stå École Normale Supérieure, i og med at det er privat næringsliv.

Så for å oppsummere: Det meste er jeg enten helt enig i, eller åpen for å endre. Dersom du har sett flere slike eksempler så kan vi kanskje åpne en tråd for det på Torget, det er mer hensiktsmessig når en korreksjon diskuteres som berører flere artikler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2016 kl. 17:24 (CET)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Kulekoordinater har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 18:59 (CEST)[svar]

Artikkelen om Lise Meitner, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en Utmerket artikkel. På vegne av alle oss som liker en grundig leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen! Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere vektige bidrag fra deg!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2016 kl. 20:22 (CEST)[svar]

Hei. Jeg lurer på om du kan svare meg på et spørsmål. Hva heter "principal cube root" på norsk? Iceblock (diskusjon) 27. okt. 2016 kl. 16:15 (CEST)[svar]

Hei Bruker:Iceblock, beklager litt sen respons - jeg har vært ute og reist. Hva som tilsvarer begrepet "principal cube root" på norsk, vet jeg virkelig ikke. Det skyldes sannsynligvis at det virkelig ikke behøves. Snakker man om kubikkroten av et tall, betyr det alle tre røttene. For kubikkroten av et positivt tall, ville det da kanskje bety den reelle, positive kubikkroten. For et negativt tall, kanskje den negative, reelle roten. En annen og viktigere sak hvor dette kunne bli diskutert, er jo artikkelen kubikkrot som finnes. Men jeg har (foreløbig) ikke tenkt å gå inn i dette. Phidus (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 13:38 (CET)[svar]

Takk for respons. Kanskje jeg finner det norske navnet på en annen måte. Du har rett i at det er de reelle røttene (positive eller negative) som er principal roots. Jeg oversatte noe av stoffet på en:Cube root og la det inn på Kubikkrot. Iceblock (diskusjon) 4. nov. 2016 kl. 20:30 (CET)[svar]

Hei Phidus!
Kanskje du kunne tenkt deg å sett over artikkelen Elektrisk strøm som jeg har skrevet? Den leses av oppmot 1000 personer i måneden, noen måneder i år enda mye mer, dessuten er temaet svært viktig. Jeg har lyst til å nominere den til AA/UA, skal det i det hele tatt komme på tale at den får sjansen til å vurderes til UA, må noen som har greie på fysikk ha lest over den. Det er nemlig et stort problem her på norsk Wikipedia, at det er så få (nesten ingen) som bidrar til kandidatprosesser for slike temaer.

Jeg oppfordrer deg sterkt til å skrive artikler med ambisjon om at de minst skal nomineres til anbefalt. Du kan stole på at jeg vil hjelpe til med dette i den grad jeg er kapabel! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 17:52 (CET)[svar]

Hei Frankemann, jeg har sett ganske raskt på Elektrisk strøm. Den er jo meget lang og er innom veldig mye som har med strøm å gjøre. Dette må jeg eventuelt bruke litt mer tid på ved en senere anledning. Men en liten ting jeg la merke til, var at i det første seksjonene er ikke ligningene rykket ett hakk inn. Dette er jo vanlig, og du gjør det også lenger ned i artikkelen. I tillegg brukes vanligvis ρ for restitivitet og σ for ledningsevne. Under spesielle forhold brukes også G her. Phidus (diskusjon) 10. nov. 2016 kl. 11:15 (CET)[svar]

Hei igjen, ja artikkelen er lang, men mener den må innom såpass mange ting. Du kan jo sammenligne med Elektrisk spenning og se hvordan jeg har fordelt stoffet mellom disse. Skal se på tingene du påpeker. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. nov. 2016 kl. 21:09 (CET)[svar]

Du har jo utvidet en rekke artikler om realfag og mange er nå vesentlig mer omfattende enn tilsvarende på svensk, dansk og finsk. I og med at vi stort sett oversetter den andre veien, så er det en litt oversett side ved det å løfte artikler til anbefalt og utmerket. Jeg har tenkt å legge en liten melding om det til våre svenske og danske venner, så de er oppmerksom på at det kan være noe å hente herfra. Det samme gjelder bidragsyter Frankemann, så jeg legger en tilsvarende melding hos han.

Så i korthet betyr det at det arbeid du og andre legger ned i slike artikler kan bli spredd og dekke et språkområdet med rundt 20 millioner mennesker. Bortsett fra at det er morsomt å holde på med Wikipedia, så er vel det litt motiverende. Jeg legger en ny melding her når jeg har lagt ut meldingene på de respektive språkversjonene. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 20:02 (CET)[svar]

Hei Phidus! Ser at du har gjort et stort arbeid med artikkelen Kovariant relativitetsteori, men uten å legge til kilder. Greier du å lete frem sidene i bøkene du hentet informasjonen fra nå i ettertid, vil det være storartet om referansene ble satt inn. Slike artikler som dette burde gjennomgås og løftes til AA- eller UA-status, men uten referanser og fotnoter kommer ikke det på tale. Mitt beste råd er å skrive hele artikkelen ferdig i en tekstbehandler før den legges inn i Wikipedia. Da er det etter min forstand lettere å holde kontroll på fotnotene. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 12:39 (CET)[svar]

Hei Frankemann, mange takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette! Det er nå en stund siden jeg skrev denne artikkelen og var ikke lenger klar over at jeg hadde unnlatt å referere til kildemateriale. Men jeg har bøkene hjemme så det skal la seg raskt gjøre! I tillegg er det en del andre, mindre ting i artikkelen som jeg også i samme anledning vil rette opp. Det er alltid noe nytt å gjøre i Wikipedia! Phidus (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 13:34 (CET)[svar]

Hei. Kan du se om Fri energi, Helmholtz fri energi og Gibbs fri energi ser riktige ut? Førstnevnte har en setning på slutten om at begrepet er utdatert, og jeg ser at tysk tilsynelatende ikke har en tilsvarende artikkel, men har koblet de:Freie Energie til Helmholtz fri energi osv. Og bør de to siste heller være i genitiv, henholdsvis Helmholtz' fri energi og Gibbs' fri energi? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 19:38 (CET)[svar]

Hei Wikijens, du har helt rett i at begrepet fri energi ikke er utdatert som det står på siden. Jeg skal prøve å få det forandret. Men begrepet er et samlebegrep fordi at det finnes forskjellige former av fri energi som Helmholtz fri energi, Gibbs fri energi etc avhengig av hva slags system og under hvilke forhold det er snakk om. Det er på samme måte som for vanlig energi som kan forefinnes som mekanisk energi, potensiell energi, kinetisk energi, kjemisk energi etc. At det mangler en genitiv apostrof i noen av navnene til frie energier, er vel mest sannsynlig bare en konvensjon, men ikke helt grammatisk korrekt som du påpeker. Et lignende fenomen kan du se på engelsk WP hvor det heter «Jacobi's elliptic functions» i oversiktsartikkelen, mens i selve hovedartikkelen heter det Jacobi elliptic functions. Jeg tror det er lite å gjøre med slike språknyanser. Phidus (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 11:28 (CET)[svar]

Vi har artikler om de eldre begrepene Glasselektrisitet og Lakkelektrisitet. Sistnevnte har en masse iw-lenker, men de må vel være feil? Der burde det vel være en artikkel om et fagfelt kalt Elektrostatikk e.l., som vi mangler som egen artikkel (men som beskrives i kapitlet Statisk elektrisitet#Elektrostatikk)? Betegnelsene Glasselektrisitet og Lakkelektrisitet finner jeg ikke som artikler på andre språk, og de er kanskje ikke egentlig nødvendige som egne artikler (hvis det bare er eldre betegnelser for negativt/positivt ladet statisk elektrisitet), men kunne heller omdirigeres til og beskrives i Statisk elektrisitet, eller er det noen annen løsning som er bedre tror du? --Wikijens (diskusjon) 14. feb. 2017 kl. 20:08 (CET)[svar]

Hei Wikijens, jeg har hold på en del med disse temaene og skrevet blant annet artikkelen Elektrisk ladning. Jeg er helt enig med deg i at det er unødvendig å ha Glasselektrisitet og Lakkelektrisitet som egne artikler. Hvor mye skal en kunne greie å skrive om disse forhistoriske termene? Mitt forslag er å gjøre disse om til pekersider, og da mener jeg at det er mest fornuftig å peke mot Elektrisk ladning.

Siden du spørr om dette fikk jeg lyst til å spørre deg om hva du er mest interessert i å skrive om på WP? Du sier jo ikke så mye om deg selv på siden din. Saken er den at jeg alltid er på utkikk etter noe som er interessert i fysikk/energi/teknologi. Disse feltee trenger vi medhjelpere innenfor, spesielt ved kandidatprosessene. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 21:26 (CET)[svar]

Hei. Jeg ser at du nok har rett i at Elektrisk ladning (som virker som en flott artikkel) er det beste stedet å omdirigere dem, kanskje direkte til kapittelet Elektrisk ladning#En eller to ladningstyper?? Jeg kan eventuelt fikse det og fjerne feilaktig iw-lenking hvis du er enig. Svarer for øvrig lakkelektrisitet til harpikselektrisitet (électricité résineuse), og var begge begreper i bruk? Når det gjelder mine interesser er det først og fremst språk, men på Wikipedia skriver jeg egentlig ikke all verden, jeg holder mest på med rydding, små rettelser o.l. Fysikk/energi/teknologi har jeg dessverre minimal kunnskap om, til og med elementær skolekunnskap er rusten. Jeg pleier jo allikevel å være i stand til å lese meg litt opp på et tema hvis nødvendig, men foretrekker å spørre andre før jeg eventuelt gjør større endringer. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 21:43 (CET)[svar]

Wikijens, jeg er nå skeptiske til å legge inn lenker som peker direkte mot avsnitt i en artikkel. Tenk bare på hvor mye lenkeråte som oppstår rundt omkring om avsnittene endres, eller får helt nytt navn.

Vel, jeg oppfordrer det til å være med på kanditadprosesser i alle fall. En som er god på norsk rettskrivning og som ser på temaet med andre øyne enn de som er delvis x-perter kommer veldig godt med! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. feb. 2017 kl. 22:48 (CET)[svar]

Hei Frankemann, det er fint at du prøver systematisk å rydde opp i alt dette elektriske stoffet, og spesielt angående stubbene glasselektrisitet, lakkelektrisitet etc. Det finnes allerede en annen stubb med navnet triboelektrisk effekt hvor alt dette kan inngå på en naturlig måte. På noen av de utenlandske sidene og andre steder finnes det også triboelektriske tabeller som forteller hva slags stoff som blir positivt eller negativt ladet når det kommer i mekanisk kontakt med et annet stoff. Og etter alt hva du nå har skrevet om elektriske fenomen, burde det være en fin oppgave for deg! Phidus (diskusjon) 17. feb. 2017 kl. 11:07 (CET)[svar]

	Den originale stjerna
	Kanskje er det få, om noen som leser alt det du har bidratt med her. Men det holder med én, den nye Niels Henrik Abel, Lise Meitner, eller Albert Einstein... Morsomt skal det være, men litt nytte også... :-) Ulf Larsen (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 00:05 (CET)[svar]

Hei, ser at du har arbeidet en hel del med artikkelen Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft, føler du deg ferdig med den burden den vel vært anbefalt for en kandidatprosess? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. mar. 2017 kl. 22:50 (CET)[svar]

Hei Frankemann, mange takk for forslaget! Men da jeg anså meg omtrent ferdig med artikkelen, oppdaget jeg at det også eksisterte flere KW-institutter utenfor Dahlem i Berlin. De burde også omtales på et vis, men foreløbig har jeg ikke god nok oversikt over disse. For tiden prioriterer jeg andre tema. Problemet med å skrive i WP er jo at når man setter seg inn i noe nytt, oppdager man hele tiden nye saker som også burde være med. Det kjenner sikkert du også til! Phidus (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 12:46 (CET)[svar]

Ja, det er som en kjedereaksjon, det øker eksponentielt for alt en setter i gang. Forresten forsøkte jeg å tilkalle din oppmerksomhet til min diskusjonsside. Kort fortalt lurte jeg på om du synes artiklene Kraft, Optikk, akselerasjon kunne vært klar for kandidatprosess? Neste spørsmål er da om du har tid til det? Jeg mener at vi må prioritere kollegakontroll av temaer som leses av mange, og spesielt Kraft og Akselerasjon er det (svært) mange som leser hver dag. Så en helt annen ting; har du anledning må du komme på Wikitreff i mai i Oslo er det hyggelig. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 14:18 (CET)[svar]

Hei igjen Frankemann, jeg har sett litt på disse artiklene du nevner. Det er jo en veldig innsats du bidrar med, selv om artiklene i stor grad er oversatte. Du skriver godt, men i det matematiske er det en del feil og det som ser mer ut som slurv eller dårlig tid. Spesielt har jeg i lengre tid sett at du angir vektorer piler over symbolet. Det kan man selvfølgelig gjøre selv om det blir mer og mer gammeldags. Dessuten blir det også ganske raskt lite pent i mer kompliserte uttrykk. Også inline i teksten må du da bruke LaTeX-kode som heller ikke ser spesielt bra ut. Og å gjøre som du gjør i noen ligninger, å benytte begge skrivemåtene i samme uttrykk, synes jeg svært lite om og ser amatørmessig ut. Alt dette blir bedre når du overalt angir vektorer med fete typer. Det er også blitt vanlig i den norske WP. I artikkelen om akselerasjon er det også noen betraktninger rundt sirkulær bevegelse hvor kanskje også Corioliskraften kunne omtales? Noe av dette er allerede tatt med i roterende referansesystem som også behøver en kraftig oppgradering. Det er alltid mye mer å gjøre!

Det kunne vært hyggelig og lærerikt med et treff! Men i mai-juni er jeg bortreist, og er i grunnen ikke skikkelig tilbake i Oslo før i september. Men hold meg orientert om slike treff! Phidus (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 19:58 (CEST)[svar]

Jo, jeg er muligens en av de mer produktive, men innenfor de naturvitenskapelige og tekniske temaene, er det vel egentlig bare du og jeg som bidrar regelmessig. Siden stoffutvalg er utfordrende har jeg basert meg mye på å oversette fra engelsk eller tysk, der i gården er det sannsynligvis mange flere folk som diskuterer og bearbeider artiklene, slik at den delen av arbeidet ofte er utført.

Feil i formler tror jeg skyldes; ikke så mye innsikt, dårlig tid og slurv, i den rekkefølgen. Husk at jeg bare er sivilingeniør, det er over 20 år siden jeg drev med matematikk på høyskolen. Her tror jeg du rett og slett må se litt over. Når det gjelder notasjon så lærte jeg som symbol for vektorer en bokstav med pil over, men ser at andre ting brukes. For meg blir det litt forvirrende med uthevet bokstaver fordi det brukes som symbol for fasevektorer i elektroteknikken, slik som her Fasevektor for sinusformede strømmer og spenninger. Dessuten brukes vel også stor bokstav for matriser også? Men enig i at det skaper litt stygge symboler med bokstav med pil over, inne i selve brødteksten. Begge skrivemåter i samme artikkel, blir dumt. Men mener du at det ble feil i avsnittet Tangential og sentripetal akselerasjon? Kan du se om jeg greide å få det riktig nå?

Skal prøve å nevne for deg neste gang det er treff utpå høsten. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. mar. 2017 kl. 22:08 (CEST)[svar]

Hei igjen, det er ingen god grunn til å ikke benytte fete typer for vektorer overalt! I eksemplet du nevner fra Fasevektor for sinusformede strømmer og spenninger og ellers i elektroteknikken eksisterer det minimale chanser for forvirring da fasevektorer og vanlig vektorer skjelden eller aldri opptrer samtidig. Og uansett vil man med bare et lite antall bokstaver, symbol og fonter alltid ende opp med mulige kollisjoner da et mye større antall størrelser opptrer i i fysikk og matematikk. Og vanlige vektorer benyttes overalt, mens fasevektorer bare innen et begrenset felt.

Men da jeg ser på denne artikkelen, så er det jo fremdeles en del småting som bør rettes opp. Alle ligninger skal være rykket et hakk inn fra venstre marg. I ligningen

${\displaystyle e^{\pm j\theta }=\cos(x)\pm j\sin \theta \!}$

har en x sneket seg inn istedet for θ. Ikke skriv cosinus-funksjon og så cosinusfunksjon i samme linje. Skill mellom ${\displaystyle cos}$ og ${\displaystyle \cos }$. Ligningen

${\displaystyle \mathbf {I} ={\hat {i}}e^{j+\theta }={\mathfrak {P}}{\hat {i}}cos(\omega t+\theta )}$

skjønner jeg ikke noe av. Hva er ${\displaystyle {\mathfrak {P}}}$? Noe av forvirringen her kan skyldes at du tidligere flere steder har skrevet ${\displaystyle e^{j+\theta }}$ i stedet for ${\displaystyle e^{j\theta }}$. Uttrykket ${\displaystyle \scriptstyle \mathbf {I} =7,1\angle {-45^{\circ }}A}$ og andre lignende liker jeg også svært lite.

Mener da at alle ligningene nå har et innrykk fra venstre marg. Og du har rett det, jeg har skrevet et pluss-tegn som ikke skal være med. Dette har jeg forsøkt rettet opp flere steder. ${\displaystyle {\mathfrak {P}}}$ er et symbol for the phasor transform av sinusfunksjonen, eller på norsk fasevinkeltransformasjon. Finnes neppe mye om dette norsk litteratur, men den amerikanske læreboken jeg har fra NTH er veldig omstendelig. Når det gjelder uttrykk på formen ${\displaystyle \scriptstyle \mathbf {I} =7,1\angle {-45^{\circ }}A}$, er dette meget utbredt i elektroteknikken. Ingeniører har utviklet og bruk denne særegne skriveformen i lang tid. Imidlertid skal streken gå hele veien under gradtallet, men det har jeg ikke funnet noen syntaks for.

Det er også mer jeg kunne sette fingeren på. Men lite konstruktivt å være bare negativ. Jeg setter stor pris på at jeg har deg som aktiv medskribent, derfor er det kanskje litt viktig at vi benytter samme språk og notasjon. Og akkurat nå er det viktigste fete typer for vektorer! Om matriser skrives med store eller mindre bokstaver, er av mye mindre betydning. Phidus (diskusjon) 27. mar. 2017 kl. 13:10 (CEST)[svar]

Men hva med skolene? Brukes fete typer for vektorer i vidregående skole også? Jeg er jo enig i at det forenkler mye av skrivingen. Takk for at du har sett gjennom denne artiklene! Skal tenke på Corioliskraften i artikkelen Kraft, men hva med Akselerasjon? Skulle likt om disse kunne nomineres til AA slik at de blir grundig gjennomgått. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 21:14 (CEST)[svar]

Hei igjen Frankemann, om fete typer for vektorer brukes i videregående skole eller ikke, er vel verdt å finne ut! Men uansett hva svaret er, så mener jeg fortsatt at fete typer blir mer og mer standard. Også videregående skoler vil med stor sannsynlighet også begynne med det. Uansett, så burde WP ligge i forkant av utviklingen!

Hei Phidus, se svar nedenfor.

Jeg fant fort ut at du med ${\displaystyle \scriptstyle \mathbf {I} =7,1\angle {-45^{\circ }}A}$ mener den polare formen for et komplekst tall. Men å ha disse inne i teksten og og med scriptstyle, er ikke spesielt pent. I tillegg kunne denne notasjonen være bedre forklart sammen med annen notasjon du benytter. Og spesielt hvis du har lesere i videregående skole i tankene.

Ja, jeg er enig, det er hverken pent eller særlig godt forklart. Men denne måten å skrive polare fasevektorer er så utbredt im elektroteknisk litteratur at det bør komme med. --Frankemann (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 18:25 (CEST)[svar]

Du kunne også f.ex. skrive en ny side om fasorer hvor dette blir bedre forklart. Hvis du ser på den engelske siden Phasor Phasor, synes jeg at der er matematikken en god del bedre og mer nøyaktig fremstilt.

Har tenke å oversette denne, men nå komme jeg til å være opptatt med artikler relatert til Global oppvarming i lang tid fremover. Dette er temaer som interesserer svært mange. --Frankemann (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 18:25 (CEST)[svar]

Wikipedia bør være et referanseverk av høy kvalitet. Og hver antydning til åpenbare feil i det matematiske vil svekke dette inntrykket. Et annet eksempel som ikke skyldes deg, er en rød lenke du har til komplekskonjugerte. Nå finnes det en side konjugert (matematikk), men der er igjen fremstillingen amatørmessig og feilaktig. Den burde skrives om, jeg kunne gjøre det eller kanskje du? Likedan, skulle jeg ønske å se siden komplekst tall utvidet med mer om det komplekse planet. Men fremstillingen her er adskillig bedre. Dette er jo hva du også bygger på.

Samme svar som over. Ting tar tid når det bare er noen ytterst få av oss skriver om teknologi, realfag og matematikk. --Frankemann (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 18:25 (CEST)[svar]

Dine artikler finner jeg stort sett grundige, oversiktlige med mye god grafikk og mye materiale - ofte kanskje vel mye. Akkurat der synder også jeg stadig oftere. Men så lenge jeg finner alle disse små, matematiske og skjemmende unøyaktighetene, kan iallefall ikke jeg gå inn for noen AA status. Det overlater jeg til andre med mer erfaring å vurdere. Phidus (diskusjon) 31. mar. 2017 kl. 14:32 (CEST)[svar]

Jo, men altså AA- og UA-status er ikke noen øyeblikkelig hendelse, med avstemning der og da, det er like mye en prosess. Se f. eks. på Kandidatside Klassisisme (musikk), her har mange av de faste sliterne diskutert og korrigert over mange dager, før artikkelen endelig blir godkjent til det ene eller det andre. Selv brukte jeg kanskje tre fire timer på akkurat denne.

Vil du luke ut de matematiske og skjemmende unøyaktighetene, kan du overlate resten til andre, men jeg oppfordrer deg til å ta del i slike prosesser, da de er meget viktig for helheten. Jeg bruker mye tid på å lese gjennom egne artikler, men desto mer tid en bruker desto færre ting oppdages. Det virker for meg til å være mer effektivt og tidsbesparende når det kommer flere parr andre øyner til. Og vi er jo her også for å samarbeide. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 18:25 (CEST)[svar]

Ja Frankemann, jeg skal gjerne gå inn og rette på disse matematiske detaljene! Jeg synes din holdning til dette er veldig konstruktiv!! Det som har holdt meg tilbake fra å gjøre dette tidligere, er at jeg trodde at du som eier til disse sidene, ville stille deg negativ til at andre begynte å forandre på det du skriver. Men det er klart som du sier, WP er et felles prosjekt og vi må sammen gå inn for å få til det aller beste resultatet!! Så det vil jeg nå gjøre med mindre ting ved første anledning. Spørsmålet er bare når det gjelder vekselstrømartikkelen (og kanskje noen andre), hva ville du si hvis jeg gikk inn og skrev alle vektorer som fete typer? Dette mener noen kanskje er en smaksak, men for meg er mer snakk om å standardisere notasjon. Må vi kanskje spørre høyere opp i systemet for å høre om dette finnes noe svar evt. i en stilmanual? Phidus (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 18:41 (CEST)[svar]

Hei igjen, det kan være en kilde til surmuling om du bare går rett inn i en artikkel det er investert mye tid på og gjør endringer. Det som er vanlig praksis, er å si fra på diskusjonssiden til artikkelen, eller eventuelt på den enkelte brukers diskusjonsside. Om en artikkel har en «hovedredaktør» er det nok alltid best at denne konsulteres før endringer gjøres, og da fortrinnsvis at denne selv endrer. Det være seg diskusjoner om alt fra det redaksjonell til det innholdsmessige. Ta en titt på enda et eksempel: Energi i Norge, du kan se at jeg har skrevet artikkelen og at alle som har hatt noe å påpeke har diskutert dette, så har jeg gjort endringene. (Vi er som du forstår svært konsensusorientert her på WP.) Unntaket gjelder korrekturlesning og ting som ikke har betydning for meningsinnholdet, da er det bare å gå rett inn.

Fordelen med en «hovedredaktør» som gjør ting selv, er at denne kjenner helle artikkelen godt, hva som bygger på hva, hvordan avsnittene kan brytes opp uten å ødelegge referansene, etc. Finnes det en slik blir samarbeidet godt, spesielt om det er mange som kommer med kommentarer, slik at mange innspill må prosesseres. Som sakt, konsensus er viktig for harmonien på WP.

Så nå har du sakt i fra, og jeg synes det er fint om du endrer vektorer til fete typer. Og jeg kan ikke tenke meg at noen her på norsk WP har meninger om dette. Blir vi to enige blir administratorene glade for at «noen fagfolk» tar en beslutning! Forresten fint om du skriver en kort forklaring til eventuelle andre endringer på hver enkelt artikkels diskusjonsside. Er det formalfeil i formler blir det som med korrekturlesning, bare trå til og rett dem opp! I tvilstilfeller kopier uttrykket inn på diskusjonssiden og spør «hovedforfatteren» hva som egentlig menes.

En annen ting er artiklene Elektrisk strøm, Elektrisk spenning og Ohms lov, samt Elektrisk ladning. Her har en kar gått inn og gjort endringer som jeg mener er nokså villedende eller feil, og heller ikke kildebelagt. Fint om vi kunne hatt en dialog om dette. Men jeg kan starte prosessen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 19:26 (CEST)[svar]

Hei igjen Frankemann, det synes jeg er en meget fornuftig ordning for hvordan vi skal gå frem!! Jeg skal se på de artiklene hvor det er gjort endringer du ikke liker. Phidus (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 22:51 (CEST)[svar]

Hei. Er dette noe som bør være egen artikkel, eller behandles det bedre i artikkelen Akselerasjon? Retardasjon ville vel i så fall være en naturlig pekerside med henvisning både til Akselerasjon og til Psykisk utviklingshemming (og eventuelt annet). --Wikijens (diskusjon) 28. mar. 2017 kl. 15:09 (CEST)[svar]

Hei Wikijens, dette høres kanskje fornuftig ut! Men jeg selv har ingen erfaring med pekersider, så jeg tror det er lurest å kontakte noen andre i WP som vet mer om dette. Phidus (diskusjon) 31. mar. 2017 kl. 12:35 (CEST)[svar]

Hei og takk for svar. Det med pekerside kan jeg ordne selv hvis det blir til det, så det jeg egentlig lurer på, siden du har greie på fysikk, er om det som beskrives i Retardasjon er et eget fenomen, eller om det heller bør beskrives i artikkelen Akselerasjon (altså som negativ akselerasjon). Mvh. --Wikijens (diskusjon) 31. mar. 2017 kl. 12:49 (CEST)[svar]

Det er jo måten artikkelen Retardasjon innledes («Akselerasjon defineres som ...»), som får meg til å lure. --Wikijens (diskusjon) 31. mar. 2017 kl. 12:50 (CEST)[svar]

Enig med deg Wikijens, denne siden retardasjon burde skrives om - eller omdirigeres til akselerasjon! Phidus (diskusjon) 31. mar. 2017 kl. 13:01 (CEST)[svar]

Jeg droppet pekerside og omdirigerte bare. Prøvde også å flette inn den ene setningen om retardasjon i artikkelen akselerasjon, men vet ikke om resultatet ble greit, eller om det bør stå et annet sted eller sies på annen måte. --Wikijens (diskusjon) 31. mar. 2017 kl. 13:24 (CEST)[svar]

Hei Phidus! Kan du hjelpe med vurderingene på diskusjonssidene til Elektrisk spenning og Elektrisk strøm? Tenker kanskje at du ser på Elektrisk strøm først, da det er lengst tid siden jeg kommenterte endringene der. Mener dette demonstrerer det vi snakket om i går, nemlig at det er greit med innspill, men i første omgang som en diskusjon. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. apr. 2017 kl. 21:06 (CEST)[svar]

Hei Frankemann, jeg forstår ikke helt hva du mener med hjelpe med vurderingene på diskusjonssidene. Jeg synes din argumentasjon der virker god, Men jeg kan ikke finne hvilke grunner KjellElec har hatt for å gjøre sine forandringer. Betyr det at nåværende versjoner Elektrisk spenning og Elektrisk strøm er du fornøydd med, eller er det KjellElec sine formuleringer som står der og du vil ha rettet opp? Sorry... Phidus (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 14:02 (CEST)[svar]

Hei igjen Phidus, jo altså KjellElec gir sjelden noen begrunnelser og han bruker knapt referanser. Det er de nåværende versjonene jeg er missfornøyd med, men ser heller ikke bort fra at KjellElec kan ha noen poenger. Det er hans endringer, først og fremst i ingressen til hver av artiklene, jeg ønsker å rette opp. Artikkelen Elektrisk spenning var en UA, da måtte den ha vært høvelig bra og folk var fornøyd med ingressen. Har du noen synspunkter på mine kommentarer på diskusjonssidene, er det fint om du skriver dem inn. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 16:47 (CEST)[svar]

Hei, i artikkelen om Lise Meitner fant jeg følgende utsagn:

«Neste formiddag, julaften 1938, diskuterte de innholdet i brevet, og det ble klart at eksperimentene viste at uranatomet var blitt splittet i to deler, hvor den ene halvdelen var barium.»

Hva jeg stusser på er splittet i to deler, hvor den ene halvdelen var barium. Om et grunnstoff ble spaltet, ble ikke da alt redusert til et annet, lettere grunnstoff? Dette står i seksjonen Uranspalting. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 13:12 (CEST)[svar]

Hei Ulf Larsen, fint at du fremdeles arbeider med å gjøre fortellingen om Lise Meitner enda bedre! Denne gangen skjønner jeg ikke helt hva du mener. Ved fisjon (uranspalting) spaltes uran i to lettere grunnstoff. I dråpemodellen til Bohr illustreres det med en vanndråpe som deles i to omtrent like store dråper. Ved den første oppdagelsen kunne Hahn og Strassmann identifisere barium som den ene delen. Senere ble det vist at den andre delen da er edelgassen krypton. Men også andre kombinasjoner av to grunnstoffer kan være resultatet. Phidus (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 21:07 (CEST)[svar]

Ok, den er god, da er det som står der korrekt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 21:32 (CEST)[svar]

Jeg ser at du gjør mye bra med artikler innenfor fysikk. Denne artikkelen Liste over grunnstoffers elektronegativitet er foreslått flettet inn i denne Grunnstoffliste. Kan du se om det gir mening? --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. aug. 2017 kl. 21:35 (CEST)[svar]

Hei Erik d.y., prinsipielt liker jeg ikke slike lange lister med data uten kommentarer som artikler i WP. Og akkurat her finnes de samme data i den mer oversiktlige fremstillingen elektronegativitet. Så jeg ser ikke nødvendigheten av å beholde den. Evt. kunne den flettes inn f.ex. i grunnstoffliste hvis det er noen som er villig til å gjøre det. Phidus (diskusjon) 10. aug. 2017 kl. 12:41 (CEST)[svar]

Oisan, da er jo listen helt overflødig og kan slettes. Kanskje vi bør lage en navigasjonsboks for å lette navigeringen mellom tema om grunnstoff etc. Jeg kan laget forslag så kanskje du kan sjekke om det gir mening. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. aug. 2017 kl. 13:00 (CEST)[svar]

Da har jeg laget en navboks, med som knytter sammen relaterte artikler Mal:Grunnstoffer. Se hva du synes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. aug. 2017 kl. 14:32 (CEST)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Joseph Black har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Kjetil_r 18. aug. 2017 kl. 22:42 (CEST)[svar]

Hva tror du om Den spesielle relativitetsteorien som anbefalt artikkel? Legg eventuelt gjerne igjen en beskjed på artikkelens diskusjonsside. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. sep. 2017 kl. 21:19 (CEST)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Werner Romberg har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 08:32 (CEST)[svar]

Hei, kom over denne artikkelen på nettsidene til Wikimedia Foundation, om en som skriver artikler om vitenskap på Wikipedia. Kanskje av interesse for deg? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 22:15 (CET)[svar]

Artikkelen om Kristian Birkeland, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:UA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 22:25 (CET)[svar]

Artikkelen om Elektrisk strøm, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:UA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 11:21 (CEST)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Jean-Baptiste Biot har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 18:44 (CEST)[svar]

Jeg ser at «noen» har redigert på din brukerside i går – se endringen her. Ut fra sammenhengen antok jeg at det var deg. Jeg nevner det her for ordens skyld. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. aug. 2018 kl. 07:55 (CEST)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Alfred Landé har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jul. 2019 kl. 17:49 (CEST)[svar]

Hei Erik d.y., jeg har planer om å skrive en liten sak om såkalt Bohr-Sommerfeld-kvantisering av atomer etc. Som alltid hadde det da vært fint med et par passende figurer. De finnes det ikke så mange av, men det ligger en på tysk WP på siden Bohr-sommerfeldsches Atommodell og heter Bohr-sommerfeld Atommodell (Elektronenbahnen).svg. Problemet er at når jeg vil anvende den, vil den ikke komme opp. Det har sannsynlig noe med rettigheter, copyright etc. Ganske uvanlig. Hva kan du evt gjøre for å finne ut av dette? Phidus (diskusjon) 16. jul. 2019 kl. 09:19 (CEST)[svar]

Den kan legges ut på Wikimedia Commons:

https://de.wikipedia.org/wiki/Datei:Bohr-sommerfeld_Atommodell_(Elektronenbahnen).svg

-men må ha med en bestemt lisens, kanskje noe Anne-Sophie Ofrim eller Haros kan bidra med? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. jul. 2019 kl. 10:24 (CEST)[svar]

Hei Ulf Larsen, mange takk for en meget rask reaksjon midt på sommeren! Håper nå at dine anbefalte hjelpere etter hvert kan få dette fikset! Phidus (diskusjon) 16. jul. 2019 kl. 10:28 (CEST)[svar]

Det er lenge siden jeg overførte bilder til Commons fra en Wikipedia-utgave, jeg husker ikke hvordan jeg gjorde det. :-( Har prøvd å se litt på Commons om jeg kunne finne noe (man bruker et spesielt verktøy), men har foreløpig ikke sett det. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 16. jul. 2019 kl. 13:39 (CEST)[svar]

RMaung (WMF) 9. sep. 2019 kl. 18:20 (CEST)[svar]

RMaung (WMF) 20. sep. 2019 kl. 21:49 (CEST)[svar]

Har såvidt sett innom artiklene om Den spesielle relativitetsteorien og Den generelle relativitetsteorien, for en enkel sjømann ser begge relativt utfyllende ut, og ikke minst, ingressen synes passe lang, og uten noen formler.

Dersom du anser deg noenlunde ferdig med de, synes jeg det bør vurderes om de kan nomineres til anbefalt artikkel. Hvis du som hovedbidragsyter er åpen for det, så tar jeg gjerne grep for å få prosessen igang. Fordelen med at en artikkel er anbefalt er at den kan legges frem på vår forside, følgelig blir den noe mer synlig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jan. 2020 kl. 00:18 (CET)[svar]

Hei Ulf Larsen, fint å se at du følger med hva jeg skriver! Begge artiklene du nevner, er mer eller mindre ferdige fra min hånd. Men det mangler fortsatt noen seksjoner i generell relativitetsteori om anvendelsene på kosmologi. De håper jeg å få skrevet i nærmeste fremtid.

Når det gjelder spesiell relativitetsteori, har jeg lenge ønsket å se den i sammenheng med det som er skrevet i den relaterte artikkelen relativitetsteorien. Den burde ombenevnes til relativitetsteori da det er naturlig her å ta med noe om galileisk relativitetsteori og ikke bare omtale Einsteins moderne versjon. Men så langt er jeg ennå ikke kommet.

Det er et annet forhold jeg vil benytte anledningen til å nevne. For en stund siden skrev jeg en kort artikkel om Gregor Wentzel. Det ble etterfulgt med en klage på manglende referanser samt en infoboks med biografiske opplysninger. Spørsmålet gjelder disse infoboksene. For det første ser jeg ikke alltid helt nødvendigheten av disse. I mange utenlandske wikipedier benyttes de ikke så ofte. Men desto mer misliker jeg at på norsk WP følges disse boksene ofte med referanser som hentes inn utenfra og som like ofte er fullstendig meningsløse og peker ut i vilden sky uten at noen synes å bry seg. Se for eksempel Dominique François Jean Arago som inneholder veldig mye tull. Hvis disse boksene overhodet skal inneholde referanser, bør de iallfall være bedre verifisert og sjekket. Du kan kanskje si at da burde en bruker som meg gå inn å rette dette opp, men i så fall kan jeg unnskylde meg med at jeg ganske enkelt ikke vet hvordan. Ville være fint å høre hva du mener om dette. Phidus (diskusjon) 26. jan. 2020 kl. 12:10 (CET)[svar]

@Phidus, Mycomp, Kimsaka: Siden du mener artikkel om relativitetsteorien bør endre navn til relativitetsteori, og muligens endre innholdet i den og de to underliggende, avventer jeg nominering til anbefalt. Endring av navn synes rimelig, men kanskje greit å avvente inntil artikkelen er mer generell. Som du ser av lenken før setningen har jeg satt deg + de to andre som har vært innom artikkelen på et varsel.

Vedrørende spørsmålet om bruken av infobokser og referanser i de, så er det en sak som har en rekke sider. Generelt mener jeg infobokser er bra, samme med referanser og Wikidata. Samtidig er det jo slik at «for lite og for mye skjemmer alt», noe som vel vises ved infoboks i artikkelen om Gregor Wentzel, hvor infoboksen dels ikke sier så mye, og tildels er overlesset med referanser (for født og død). En mulighet er selvfølgelig å fjerne hele boksen, en annen å la den stå, og håpe at innholdet over tid blir bedre. Jeg mener sistnevnte alternativ er best, da det gir forbedringer umiddelbar synlighet, og bidrar til å bygge opp under det viktige arbeidet med Wikidata.

Grunnen til at Wikidata er bra, er at data ens for en rekke versjoner av Wikipedia (og andre av Wikimedia Foundations (WMF) prosjekter, som Wikimedia Commons), lagres ett sted. Følgelig spares mye dobbeltarbeid, og er noe feil, så rettes det kun ett sted, og blir automagisk korrekt overalt hvor det brukes. Samtidig er Wikidata - i likhet med Wikipedia - et «work in progress», som en sier på engelsk. Både hvordan det er konstruert, hvor mye og hvor bra data er, og hvordan de presenteres, må vel sies å fremdeles være på begynnerstadiet.

Selv om jeg er enig i behovet for referanser (kilder) så er jeg ikke særlig glad i maler av den typen som er øverst på artikkelen om Gregor Wentzel. Derfor er det svært sjelden jeg legger inn slike maler selv (om jeg i det hele tatt gjør det), men jeg bruker nå og da endel tid på å legge inn kilder i artikler så slike vedlikeholdsmaler kan fjernes.

Når det gjelder maler, Wikidata og andre spørsmål du eventuelt måtte ha, så arrangeres det forøvrig et Wikitreff onsdag 29. januar, fra klokken 17:00, på Kulturhuset (rett ved Youngstorget), se ellers denne lenken. Jeg ser at det er flere bidragsytere som stiller der som sikkert kan gi mye bedre svar på det over, enn hva jeg har gitt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jan. 2020 kl. 18:58 (CET)[svar]

Hei Ulf Larsen, jeg synes at ideen med Wikidata høres bra ut, men hva jeg ser praktisert i disse infoboksene, virker ikke særlig overbevisende. Når man legger inn slike referanser, bør man også sjekke at de i det hele tatt har noen mening. Igjen går det på å øke påliteligheten til WP. Hva jeg har sett av Wikidata i denne sammenhengen, synes ikke å virke i denne retning. Phidus (diskusjon) 28. jan. 2020 kl. 11:25 (CET)[svar]

Til Phidus: Hva tror du, er en eller flere av artiklene om relativitetsteori klar for anbefalt eller utmerket? Jeg håper ikke min påminnelse oppfattes som utidig mas, hensikten med AA/UA er at de etterhvert kan havne på forsiden av Wikipedia og derved få større synlighet.

For de fleste av våre lesere er dette ikke enkelt stoff, for å si det forsiktig. Samtidig mener jeg at så lenge som vi kan vise en innledning (ingress) uten ligninger, som i et dagligdags språk forsøker å sammenfatte de vesentlige problemstillingene, gir vi noe, til de fleste, samtidig som de som søker mer, kan lese hele artikkelen. Om du har formulert og lagt ut teorien godt nok, kan man ikke se bort fra at du inspirerer en fremtidig forsker, tilsvarende det Bernt Michael Holmboe gjorde med Niels Henrik Abel. I sum, mener jeg dette er et viktig arbeide, som må løftes frem, så langt råd er. Din kommentar imøtesees. Ulf Larsen (diskusjon) 16. apr. 2020 kl. 23:20 (CEST)[svar]

Hei Ulf Larsen, jeg ligger etter tidsskjema! Hadde regnet med å få skrevet en enklere og bredere innledning til relativitetsteori tidligere i år, men selv med coronasmitte og mye hjemmesitting har det ennå ikke skjedd. Men jeg har det mest klart i hodet, må bare først gjør meg ferdig med hva jeg allerede har satt i gang på annet hold. Phidus (diskusjon) 17. apr. 2020 kl. 12:09 (CEST)[svar]

Til Phidus: Den er god, da ser vi det an. Godt å høre at du tydeligvis har kommet deg gjennom et angrep av viruset, fortsatt god vår til deg og dine! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. apr. 2020 kl. 13:51 (CEST)[svar]

Hei Ulf Larsen, jeg så at du kontaktet meg for flere uker siden om dette spørsmålet om relativitetsteori skulle bli en anbefalt eller utmerket artikkel. Jeg trodde da at jeg snart kunne gi deg et endelig svar, men det har ikke skjedd. Det skyldes at jeg siden den tid hovedsaklig har vært opptatt med artikler som handler mer om matematikk/geometri og delvis optikk. På det feltet står fremdeles mye ugjort og som jeg vil fortsette med.

Men jeg har i tillegg et par andre spørsmål. For flere år siden skrev jeg en lengre artikkel om bindingsenergi. Først nå oppdager jeg at det finnes allerede en mye mindre versjon som heter bindningsenergi. Da dette er feil ord/betegnelse, har jeg derfor i dag omdirigert denne til den nyere og lengre versjonen. Trodde da at lenkene til tilsvarende artikler på andre språk ville følge med. Men det synes de ikke å gjøre. Hva skyldes dette og kan du evt. fikse dette problemet?

For det andre har jeg oppdaget at alle mine kladdesider ligger åpent tilgjengelig for alle andre som benytter norsk WP. Det kan vel ikke være meningen. Sannsynligvis skyldes dette at da jeg startet opp for ca 8 år siden, satte jeg meg ikke godt nok inn i hvordan jeg skulle organisere alt på min brukerkonto. Hvordan burde jeg ha gått frem og har du evt. noen quick fix å anbefale i denne forbindelse? Phidus (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 12:37 (CEST)[svar]

Vedrørende anbefalt/utmerket, da avventer vi bare inntil du anser at artikkelen eventuelt kan fremmes. Når det gjelder tekniske spørsmål, som den om omdirigeringen, så antar jeg administratorene 4ing eller Haros kan gi et svar på det. Vedrørende undersider (kladdesider) så er jeg ikke kjent med at de kan skjules for andre bidragsytere. Samtidig er det vel god kutyme å ikke gjøre noe med andre brukeres sider, så lenge man oppfører seg høvelig. Mulig 4ing og Haros også kan si noe mer om det. Uansett igjen takk for dine bidrag, og om det er annet jeg kan bistå med, så legg en melding her eller på min diskusjonsside, og jeg skal gjøre hva jeg kan. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 15:01 (CEST)[svar]

Hei Ulf Larsen & 4ing, mange takk for meget rask respons og hjelp! Phidus (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 18:29 (CEST)[svar]

Jeg har rettet opp lenkene til andre språkversjoner av bindingsenergi. Dette skjer automatisk ved flyttign av sider, men ikke ved omdirigering. Alle sider på Wikipedia ligger åpent for alle, men de kan skrivebeskyttes for bidrag fra bestemte brukergrupper. Det er mest aktuelt for sider som er utsatt for mye hærverk/vandalisme. - 4ing (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 15:17 (CEST)[svar]

Hei, Phidus! Flott at du retter feil i artikkelen om eksponentialfunksjonen, men omorganiseringen din må jeg si at jeg er svært lite begeistret for; den virker rotete, og viktig stoff er fjernet. Kommentaren din på diskusjonssida må jeg også innrømme at jeg ikke forstår. Dette er en artikkel som leses at mange med svært ulik bakgrunn, og potens-motivasjonen som du har fjernet var plassert ganske bevisst. Å omtale egenskaper før definisjonen virker på meg mildt sagt rart. Omtale av Lie-grupper er sikkert på sin plass, men spiller en svært liten rolle for de fleste leserne av denne artikkelen. Dette er en leksikonartikkel, og de som ikke vil lese definisjonen kan hoppe over den. Som du vil se av historielista, så forsøkte jeg meg på en restrukturering i desember. Dette kan selvsagt gjøres bedre, og alle er fri til å redigere, men vi er ikke flere som skriver om matematikk på wp at vi bør unngå å fjerne og overstyre hverandres redigeringer. Jeg kan ikke annet enn å be deg vurdere restruktureringen din en gang til, og skille mellom rettinger, tillegg og omorganisering. Toba (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 13:57 (CEST)[svar]

Hei Toba! Jeg gir deg rett i at jeg ikke hadde likt særlig godt hvis noen hadde overstyrt hva jeg hadde skrevet. Men hvis resultatet ble bedre., ville jeg bare være glad til. I utgangspunktet ville jeg bare i artikkelen om eksponentialfunksjonen rette opp en del opplagte feil (for den komplekse funksjonen kan grunntallet være vilkårlig komplekst) som vel handler om den komplekse utvidelsen hvor det er eksponenten som blir kompleks. Likedan skriver du (For et rasjonalt tall på format ${\displaystyle x=1/m}$ definerer en ${\displaystyle y=e^{x}}$ som det positive tallet ${\displaystyle y}$ som er slik at ${\displaystyle y^{m}=x}$.) som virker merkelig for å si det pent. Mest sannsynlig kan du forklare slike eksempel med skrivefeil, men det gir et dårlig inntrykk. Og kvaliteten på mye av det som finnes på norsk WP er dårlig og kan være en grunn for hvorfor vi blir lite lest. For eksempel, har jeg i min versjon angitt en lenke til naturlig logaritme som er direkte knyttet til eksponentialfunksjonens definisjon og egenskaper, men som er ganske miserabel i sin utforming. Den har jeg også lyst til å skrive helt om og utvide. Skal jeg la være å gjøre det ut av hensyn til den som en gang utformet denne versjonen? Det tror jeg ingen er tjent med. Hva synes du? Har du kanskje lyst å gjøre det? Derimot finner jeg artikkelen logaritme velskrevet.

Hva som gjelder flyttingen av første seksjon om potensregning, var det utfra den overbevisning at vi kan ikke ta med alt fra bunnen opp i hver ny artikkel, men må bygge videre på det som allerede finnes og som danner grunnlaget for mer avanserte artikler. I tillegg inneholdt den også en del fancy notasjon som for en begynner som du sier å henvende deg til, må finne fremmed. Og dessuten så jeg ikke bruk for potensregning i en artikkel om eksponentialfunksjonen som handler om noe helt annet. Derimot burde artikkelen om potensregning også utvides til å omfatte potensfunksjoner og deres derivasjon og integrasjon. Det ville i så fall passe bedre inn med hva du skriver om i denne forbindelsen.

Du misliker også at jeg har tatt med utvidelser som inkluderer argument med matriser og operatorer som blir benyttet for Lie-grupper og i kvantemekanikken. Hvis du ser på utenlandske versjoner av WP over samme tema, ser du at dette ikke er uvanlig. En leksikonartikkel skal alltid peke litt ut over kjente bruksområder og mot nye retninger hvor samme tema er av viktighet. For eksempel, hvis man skriver om rotasjoner i kvantemekanikken og man der benytter standard uttrykk for eksponentialfunksjonen med matrise- eller operatorargument, så skulle dette ikke i det hele tatt bli nevnt hvis man ønsket å se en enklere introduksjon til dette?

Videre skal ikke en slik leksikonartikkel være en innføring for nybegynnere, men også for mer erfarne lesere være et sted som peker utover det man kjenner fra før. Det var slik jeg selv utvidet min horisont ved å lese i gamle leksika som mine foreldre hadde. I ditt tilfelle tror jeg dessverre at så snart du ser noe som du ikke vet så mye som, så erklærer du det som for avansert, upassende og får lyst til å fjerne det. Jeg oppdaget akkurat dette i artikkelen om kjeglesnitt som jeg også utvidet ganske kraftig for et par år siden. Der vil du ta ut det korte avsnittet hvor jeg nevner at elliptiske kurver ikke er kjeglesnitt, noe som for veldig mange skaper og har skapt forvirring. Og skal ikke WP være et sted hvor man kan finne ut av den slags? Artikkelen om elliptiske kurver har jeg lenge tenkt å få skrevet, men det kommer alltid noe annet i veien. I samme slengen om kjeglesnitt vil du fjerne slutten om kjeglesnitt i andre geometrier som for eksempel i det projektive planet. Men dette er jo ny forståelse av kjeglesnitt som er kommet til de to siste hundreårene, mens alt som ellers står før dette går tilbake til hellenerne for to tusen år siden! Selv om du ikke vet noe om dette nye eller det interesserer deg ikke, er det vel ikke din oppgave å fjerne det? Det ville skape en meget uheldig praksis. Det er mye som også jeg leser og vet lite om, men jeg kunne likevel aldri tenke meg å fjerne det. Men hvis jeg har kunnskaper om det og vet at noe er feil, vil jeg gjerne rette opp det dårlige inntrykket dette gjør. Phidus

(diskusjon) 11. apr. 2020 kl. 16:05 (CEST)[svar]

Hei Phidus, Takk for utfyllende svar!

1) Alle tillegg til artikler er selvsagt velkomne og selvsagt også rettinger av feil. Det jeg reagerer på er et du fjerner et større avsnitt og at du omstrukturer en artikkel, så kort tid etter at dette er gjort av en annen bruker. Da kan det være lurt å tenke seg om både to og tre ganger. En mulighet er å bruke diskusjonssida på forhånd til å foreslå større endringer. Du har også mulighet til å kontakte aktive brukere og diskutere større forbedringer, slik som vi gjør nå. Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal kunne forbedre denne artikkelen, uten å gå tilbake til opprinnelig struktur. Ingen av oss er interessert i noen form for redigeringskrig der vi jobber mot hverandre.

2) Eksponentialfunksjonen kan defineres på flere alternative likeverdige måter, og det er viktig i å få fram i en artikkel som denne. Tanken min var å utvide artikkelen rundt dette, men jeg kom bare et stykke på vei. En alternativ måte er slik jeg skisserte i avsnittet du har fjernet, basert på potensegenskaper. Framgangsmåten er for eksempel brukt av Hans-Fredrik Aas i «Matematisk analyse» (Bergen, 1974). Du har helt rett i at avsnittet inneholdt en trykkfeil (én feil bokstav), og denne må selvsagt rettes. Bruk av potensegenskaper er selvsagt ikke en forveksling med potensfunksjonen. Fjerning av overskriften Formell definisjon og flytting av innholdet i dette avsnittet synes jeg var svært uheldig.

3) Selv unngikk jeg bevisst en definisjon basert på logaritmefunksjonen, fordi denne ofte fører til en sirkeldefinisjon (logaritmefunksjonen er invers av eksponentialfunksjonen som er invers av logaritmefunksjonen). Også fordi wp mangler en side om invers funksjon (og den aktuelle sida vi diskuterer mangler lenke til dette begrepet). Jeg er enig med deg at wp ofte kan basere seg på lenker til andre sider, men i dette tilfelle fungerer det dårlig. Vi kan ikke utelate viktig stoff i tro på at leseren vil klikke seg videre til andre sider. I en oversikt over alternative definisjoner hører selvsagt logaritme-inversen med.

4) Ingressen i en artikkel bør være et sammendrag av det viktigste innholdet i en artikkel. Slik artikkelen framstår nå, inneholder ingressen én alternativ form for definisjon, samt en advarsel om ikke å forveksle med potensfunksjonen, som jeg ikke finner grunnlag for i resten av artikkelen. Selv lager jeg ofte et utkast til en ingress først (det jeg vil artikkelen skal inneholde), for deretter å skrive ingressen om igjen til slutt (dette er det viktigste artikkelen inneholder).

Mitt ønske ville være at vi gikk tilbake til opprinnelig struktur, med rettinger og dine tillegg om Lie-grupper, matriser osv. La denne strukturen modne seg en stund og utvikle seg, før vi igjen vurderer om artikkelen kan bli bedre med en annen organisering. I øyeblikket tenker vi litt forskjellig om hva som gir en god artikkel, men jeg håper vi kan jobbe sammen om å forbedre matematikk-emnet på wp. Her er mye å ta tak i. Toba (diskusjon) 15. apr. 2020 kl. 10:31 (CEST)[svar]

Hei Toba, det er enklest for meg at vi avslutter denne diskusjonen. Du kan godt gjenopprette din opprinnelige versjon med retting av feil og hva du måtte ta med av annet stoff. Men jeg forstår fortsatt ikke at du skal ta med denne seksjonen om potensregning i begynnelsen. Det hører hjemme et annet sted, og du gjør ikke bruk av det senere. Ikke tror jeg heller det er til nytte for eventuelle lesere. Du sier selv at det er en litt uvanlig definisjon. Dessuten er det ikke lett å finne den tilsvarende referansen til forelesningsnotater fra Bergen i 1974. Men husk å skriv at et komplekst tall som z = i π, sies å være rent imaginært og ikke rent komplekst som du skriver.

Jeg skal i stedet se hva jeg kan gjøre med siden om naturlig logaritme. Den har jeg også lyst til å skrive helt om, håper bare at ikke noen føler at de eier den og protesterer. Den kunne også passet inn som en utvidet seksjon av logaritme. Likedan skal jeg ta mine kommentarer om ditt bidrag til kjeglesnitt inn på diskusjonssiden der slik som du anbefaler. Muligens er det noen andre som også har meninger her. Phidus (diskusjon) 15. apr. 2020 kl. 16:24 (CEST)[svar]

Hei igjen Phidus! Inger eier wp-sider. Jeg kunne selvsagt også ha redigert eksponentialfunksjonen med en gang, uten å involvere deg. Det jeg prøver å oppfordre til, er å sjekke historielista og å bruke diskusjonssider før en går i gang med større strukturelle endringer. Og før en fjerner stoff en ikke forstår. I det hele tatt være svært forsiktig med å fjerne hele avsnitt. Om ikke du har nytte og glede av det, så kan andre ha det.

Jeg har oppfattet deg slik at du ønsker deg en artikkel der funksjonen defineres kort og greit som en invers funksjon av logaritmer, og at artikkelen så fokuserer på egenskaper til funksjonen. Utgangspunktet mitt var og er motsatt: Jeg ønsket å poengtere alternative måter funksjonen kan defineres på. Det blokkerte du for ved å omstrukturere og fjerne stoff. Det jeg har prøvd å si, er at etter min mening kan tillegg om mer perifere emner ikke veie opp for en nedtoning av definisjonen av funksjonen. Her blir vi kanskje værende uenige.

Ingen eier wp-sider. Så vi må jobbe på en måte som gjør at vi kan bidra sammen. Ja, jeg kommer til å gjen-innføre avsnittet du har tatt bort og gjen-innføre avsnittet med formell definisjon. Jeg ville imidlertid ikke gjøre dette før jeg hadde gitt deg en sjanse til å forstå hvorfor jeg gjør dette. For tiden skriver jeg med kun én hånd, på grunn av skade, så det kan ta litt tid å få gjort endringene. Da avslutter jeg også fra min side, og jeg håper vi kan jobbe sammen om å forbedre matematikk-emnet. Jeg kan ikke love å gjøre dette uten å skrive feil ! (Og: AAs sine bøker var standard i bruk da jeg tok matematikk på syttitallet. Innholdet står seg!) Toba (diskusjon) 17. apr. 2020 kl. 09:43 (CEST)[svar]

Hei Toba, jeg begynner nå kanskje å forstå hvor vår uenighet ligger. Og det ser ut til å være hvordan man enklest kan definere og motivere bruken av eksponentialfunksjonen. Jeg har ikke spesielt lagt vekk på definisjonen som den inverse av logaritmefunksjonen. I første linje sier jeg ganske enkelt at den er a^x hvor x er argumentet. I alle definisjoner av funksjoner på innledende nivå som her i en ingress, er argumentet et reelt tall og man antar at funksjonen er kontinuerlig, iallfall innen et endelig intervall. Hvis man skal skrive ut alle disse om og men, blir det for teknisk komplisert og omstendelig. Dette kunne vært diskutert under potenser, men finnes ikke forløbig. Og det er vel det du prøver å gjøre med din første seksjon, hvor du går gjennom steppene som fører fra potenser med rasjonelle eksponenter til eksponenter som er reelle tall ved å overlate denne meget subtile grensen til et matematisk begrep supremum som du overlater til leseren å finne ut av selv. Men da er du likevel tilbake til å definere funksjonen skikkelig. I praksis er ikke dette noe annet enn å anta at funksjonen er kontinuerlig, ganske enkelt som overalt ellers på innledende nivå. Men det er en himmelvid forskjell mellom en rasjonell eksponent og en reell eksponent. Det første definerer en algebraisk funksjon, det andre en transcendtal funksjon. Å gå inn i alt dette, kan ikke være meningen i en innledning som her. Vi gjør jo nesten alltid bruk av reelle tall uten å forklare hva det er. I tillegg benyttes jo eksponentialfunksjonen både med matrise- og operatorargument slik at disse finurlighetene har svært lite betydning. Sånn sett kunne man kanskje enklest definere funksjonen ved sin uendelige rekkeutvikling.

Hvorfor ikke se på noen andre standardverk hvor funksjonen er definert? Selv om du ser ut til å foretrekke forelesningsnotatene fra Bergen, er det jo veldig mange andre som har strevet med dette og kanskje funnet bedre alternativ? En mulighet er hva jeg kanskje vil benytte for den generelle logaritmefunksjonen L(x) med reelt argument, nemlig å definere den ved L(x⋅y) = L(x) + L(y). Herfra følger alt ganske enkelt. På samme måte kunne eksponentialfunksjonen defineres ved E(x)⋅E(y) = E(x + y). Svært elegant, men kunne kanskje bli for abstrakt i en innledning som her.

Til slutt håper jeg du vil ta med at det som du omtaler som grunnformen til eksponentialfunksjonen, vanligvis kalles den naturlige eksponentialfunksjonen på samme måte som vi snakker om den naturlige logaritmefunksjonen med e som grunntall. Phidus (diskusjon) 17. apr. 2020 kl. 13:01 (CEST)[svar]

Hei, Erik F har startet en avstemning på Tinget om hvorvidt vi ønsker å stanse ordningen der referanser i infoboksen blir hentet fra Wikidata. Bakgrunnen er at dette har vært et stridstema siden det ble innført for ca ett år siden. Ordningen med referanser fra Wikidata ble iverksatt basert på en "avstemning/meningsmåling" som Jeblad arrangerte for ett år siden. Mange viste ikke helt hva dette innebar og få deltok. Vennligst stem For eller Imot, og så kan du eventuelt komme med en presisering etter stemmen, slik flere andre har gjort. Avstemningen vi foregå over 2 uker.--Ezzex (diskusjon) 22. mai 2020 kl. 03:41 (CEST)[svar]

Hello Phidus,

Really sorry for the inconvenience. This is a gentle note to request that you check your email. We sent you a message titled "The Community Insights survey is coming!". If you have questions, email surveys@wikimedia.org.

You can see my explanation here.

MediaWiki message delivery (diskusjon) 25. sep. 2020 kl. 20:53 (CEST)[svar]

Jeg var innom artikkelen om Eikonalapproksimasjon, og gjorde noen mindre endringer der, i tillegg forsøkte jeg å legge inn et par eksterne lenker. Du får se om det er passende. Har ellers erfart at blant alle kattevideoene på youtube er det en forbausende mengde av relevante videoer, hvor svært kompetente mennesker foredrar om dette og hint. Jeg søker rutinemessig på youtube for lenker til passende videoer for de artiklene jeg arbeider med, se for eksempel artikkel om første verdenskrig, hvor jeg både har det under kilder og eksterne lenker. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 17. apr. 2021 kl. 16:04 (CEST)[svar]

Hei Ulflarsen, fint at du følger med og retter opp! Dine eksterne lenker setter jeg også pris på selv om jeg prøver å unngå altfor teknisk krevende stoff i denne forbindelse - som det finnes veldig mye av! Også på Youtube!! Phidus (diskusjon) 17. apr. 2021 kl. 16:19 (CEST)[svar]

Bare hyggelig, men for ordens skyld vil jeg understreke at siden jeg ikke kan noe om det du skriver om, så håper jeg du sjekker de endringene og tilføyelsene jeg gjør, og fjerner de, om du mener de ikke er passende. Ellers er min tankegang bak dette at det bør være ulike veier inn til stoffet, fra den helt generelle oversikt i artikkelens ingress, til selve teksten i artikkelen, og mulighet for ytterligere fordypelse via referanser, kildeseksjon og eksterne lenker. Så om du f.eks finner en video på youtube du anser som mer passende, så fjern gjerne den jeg har lagt inn, og legg inn den du synes er mer i samsvar med artikkelen. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 17. apr. 2021 kl. 16:23 (CEST)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Pascals snegle har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 00:06 (CEST)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Riemanns differensialgeometri har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2021 kl. 12:22 (CEST)[svar]

Hei igjen, den 19. oktober blir det Wikitreff på Litteraturhuset i Oslo, treffet begynner klokken 17:00, se lenker under:

https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Wikitreff#Wikitreff_Litteraturhuset,_19._oktober,_kl_17:00

https://litteraturhuset.no/arrangement/kritisk-syn-pa-wikipedia/

Etter møtet blir det kaffe m.m i Kafe Oslo i første etasje, pleier å være både sosialt og interessant. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. sep. 2021 kl. 11:20 (CEST)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Jost Bürgi har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 4. jan. 2022 kl. 18:46 (CET)[svar]

Hei Ulflarsen, jeg har akkurat publisert en artikkel ''p''-adisk tall hvor det var meningen at p skulle opptre med riktig font (italic) og ikke slik som jeg har skrevet den. Kan du rette opp dette i overskriften? Phidus (diskusjon) 10. feb. 2022 kl. 18:37 (CET)[svar]

Fikset. - 4ing (diskusjon) 10. feb. 2022 kl. 20:08 (CET)[svar]

Godt at flere følger med! Mvh.

Hei Ulflarsen, mange takk for god og MEGET rask respons! Godt å ha noen i ryggen som kan rette opp for når vi vanlige bidragsytere møter veggen! Phidus (diskusjon) 11. feb. 2022 kl. 18:34 (CET)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Charles Wheatstone har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 24. feb. 2023 kl. 11:50 (CET)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Karakteristisk røntgenstråling har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 12. jun. 2023 kl. 00:24 (CEST)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Pascual Jordan har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2023 kl. 13:33 (CEST)[svar]

Jeg begynte på en sproglig gjennomlesning av artikkelen om Hamilton-operatoren, men der støtte jeg på en tyrkkleif (i minst to eksemplarer) som er tvetydig: Man skriver "deaivasjonsoperatoren" - og mitt problem er: Mener man "derivasjonsoperatoren", eller "deviasjonsoperatoren" ? Begge er sproglig mulige, og jeg er fullstendig legmann hva det rent faglige angår, altså må jeg overlate det til noen som oppsøker slike tema frivillig... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 2. okt. 2023 kl. 14:48 (CEST)[svar]

For ordens skyld: Alt jeg efterlyser, er en indikasjon/bekreftelse på hva som er korrekt (jeg mistenker "derivasjons", men er altså ikke kvantemekaniker...); når jeg vet dette, vil jeg ta gjennomgangen jeg nevnte, og ta denne tyrkkleifen med i denne. (Og hvis "deaivasjon" faktisk ER korrekt: Hva i ****** er noe sånt, og hvorfor er det ikke en lenke til forklaring av begrepet ?) På forhånd takk. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 2. okt. 2023 kl. 15:15 (CEST)[svar]

Hei Bruker: Autokefal Dialytiker, du har helt rett! Meningen var å skrive derivasjonsoperator, men av og til blir det feil! Jeg har nå rettet dette opp et par steder! Fint at du tar deg bryet med å lese deg gjennom slike tekniske saker! Phidus (diskusjon) 3. okt. 2023 kl. 11:33 (CEST)[svar]

Jeg er både medarbeider i, og bruker av dette leksikonet; i forskjellige artikler dukker jeg opp som leser, og så oppdager jeg noe å gjøre med saken... I artikkelen som er nevnt, la jeg merke til et par småfeil, og bestemte meg for å ta en gjennomlesning, selv om jeg altså på det tidspunktet visste at jeg aldri kommer til å studere dette godt nok til å forstå temaet... Derefter dukket altså den doble tyrkkleifen opp, og da ble problemet faglig relatert, og jeg måtte spørre. Siden du tydeligvis jobber med artikkelen, vil jeg nå vente litt med en gjennomlesning, spesielt siden du altså har korrigert de to faglig relevante tyrkkleifene. Vi tastes/tales... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 3. okt. 2023 kl. 12:54 (CEST)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Carl Runge har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Hilsen Erik d.y. 10. okt. 2023 kl. 18:07 (CEST)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Kvantisert harmonisk oscillator har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Hilsen Erik d.y. 26. okt. 2023 kl. 20:35 (CEST)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Stern-Gerlach-eksperimentet har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Hilsen Erik d.y. 30. nov. 2023 kl. 00:17 (CET)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Kvantisert dreieimpuls har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 12. jan. 2024 kl. 12:24 (CET)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Klein-Gordon-ligning har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Hilsen Erik d.y. 28. jan. 2024 kl. 14:28 (CET)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Walther Gerlach har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2024 kl. 12:41 (CET)[svar]