Hopp til innhold

Christopher Brinchmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christopher Brinchmann
Født1. apr. 1864[1]Rediger på Wikidata
Leka[1]
Død26. feb. 1940[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseHistoriker, redaktør, arkivar, journalist, litteraturhistoriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Christopher Brinchmann (født 1. april 1864Leka, død 26. februar 1940 i Oslo) var en norsk arkivar, historiker og redaktør.

Brinchmann tok examen artium i 1882 og studerte språkvitenskap og historie ved universitetet. I 1889 tok han filologisk embetseksamen. Etter studiene arbeidet han som skribent og kritiker. Han var litteraturanmelder i Dagbladet fra 1889 til 1896, men måtte slutte etter press fra Bjørnstjerne Bjørnson.[2] 1893–95 var han medarbeider i bladet Kringsjaa, og han var dets redaktør 1898–1907. Fra 1908 var han fast medarbeider i Aftenposten.

Brinchmann ble ansatt ved Riksarkivet i 1895, arkivar og fullmektig året etter. I perioden 1921-22 var han statsarkivar i Oslo, og fra 1922 førstearkivar i Riksarkivet. Fra 1905 var han ansvarlig for utgivelsen av de senere bindene av Diplomatarium Norvegicum. Han utga flere bøker, blant annet Nationalforskeren P. A. Munch (1910), Statsraad Niels Aalls Erindringer (1911), Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, og sammen med stiftsarkivar Anders Daae utga han jubileumsverket Norges Storting 1814–1914 (1914–15). Han var også medarbeider af Hvem er hvem? (1912).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, 1. utg.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Christopher Brinchmann – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden