Hopp til innhold

Den hellenske stat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ελληνική Πολιτεία
Den hellenske stat
Marionettstat under Nazi-Tyskland og Italia

1941–1944
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Hellas
Plasseringa til Hellas
Hovedstad Athen
Språk Gresk, italiensk og Tysk
Styreform Sivil okkupasjonsforvaltning
Statsminister
 - 1941-1942 Georgios Tsolakoglou
 - 1942-1943 Konstantinos Logothetopoulos
 - 1943-1944 Ioannis Rallis
Historisk periode andre verdenskrig
 - Slaget om Hellas 6. april 1941
 - Slaget om Kreta 20. mai 1941
 - Tysk tilbaketrekking 12. oktober 1944
 - Opphørte 1944
Valuta Drakme
I dag en del av Hellas’ flagg Hellas

Den hellenske stat (gresk: Ελληνική Πολιτεία) var kollaboratør regjeringen i Hellas under okkupasjonen av aksemaktene under andre verdenskrig. Etter at Tyskland gikk seirende ut av slaget om Hellas ble general Georgios Tsolakoglou utnevnt som statsminister. Kollaboratør regimet manglet en presis politisk definisjon, men Tsolakoglou anså aksemaktenes okkupasjon som en mulighet til å forkaste monarkiet. Han annonserte monarkiets fall etter at han hadde inntred i statsminister rollen.[1] Eksistensen av en gresk regjering ble betraktet som nødvendig av aksemaktene for at deres okkupasjon skulle oppnå en vis grad av legitimitet. Landets infrastruktur hadde blitt ødelagt under slaget om Hellas og råvarer og mat hadde blitt rekvirert av tyskerne. Dette sammen med at den greske kollaboratør regjeringen var nødt til å betale for okkupasjonen og den allierte blokaden av Hellas førte til en hungersnød blant sivil befolkningen som tok livet av rundt 300 000 mennesker.

Den hellenske stat opphørte å eksistere etter at de tyske styrkene trakk seg ut av Hellas i oktober 1944. Georgios Tsolakoglou, Konstantinos Logothetopoulos og Ioannis Rallis ble alle tatt til fange sammen med hundrevis av andre kollaboratører. Den nyopprettede regjeringen opprettet en egen domstol for å dømme kollaboratørene.[2] Domstolen oppnådde ikke de intensjonene som var planlagt, der flere av kollaboratørene fikk lavere straffer enn hva folk hadde håpet på. Dette førte til en forsterking av den politiske fiendskapen, noe som førte til at det var delaktig i starten på den greske borgerkrigen.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bernhard R. Kroener, Germany and the Second World War Volume V/II, Oxford University Press, 2003, p. 44
  2. ^ Markos Vallianatos, The untold history of Greek collaboration with Nazi Germany (1941-1944)
  3. ^ Charles R. Schrader, The withered vine: logistics and the communist insurgency in Greece, 1945-1949, Greenwood Press, 1999, p. 38

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata