Hopp til innhold

Februarrevolusjonen (Russland)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Væpnede arbeidere og soldater eskorterer fangede politimenn under Februarrevolusjonen.

Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon. Den brøt ut 23. februarjul./ 8. mars 1917greg. og resulterte i at tsar Nikolaj II abdiserte.

Dumaen, den russiske nasjonalforsamlingen i Petrograd, bestod av mange rike personer og fyrster. Folket demonstrerte med krav om tsarens avgang og om at det skulle dannes en ny regjering. Februarrevolusjonen skjedde nesten med en gang, da folk i Petrograd protesterte mot tsarens regime på grunn av matmangel i byen. Det var også stor misnøye med Russlands engasjement i første verdenskrig. Da protestene steg startet forskjellige politiske reformister, både liberale og radikale venstreorienterte, å koordinere aktiviteter. Soldater ble satt inn mot folket.

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

Tidlig i februar ble protestene voldelige da et stort antall innbyggere gjorde opprør og gikk i konfrontasjon med politi og soldater. Da soldater som var satt inn i den russiske hovedstaden Petrograd sluttet seg til protestantene, utviklet det hele seg til revolusjon. Nye soldater fra frontene i første verdenskrig ble satt inn, men også disse gikk over til demonstrantene. De støttet ikke lenger landets styre. Det endte med at tsar Nikolai II trakk seg, og makten ble overført nesten uten blodutgytelse. En ny regjering ble utnevnt av Dumaen fram til det neste valget i Russland. Da skulle det innføres ny grunnlov og demokrati. Mellom februar og oktober prøvde tallrike anarkistiske og kommunistiske revolusjonære å utløse videre revolusjon. Det ble tillatt med politiske møter og diskusjoner og det ble større talefrihet, så folket kunne si det de mente.

Arbeiderne streiket og samlet seg i «sovjeter» det vil si rådsforsamlinger, der de samtalte, diskuterte og mente det de selv ville mene. Soldater og bønder dannet også «sovjeter». Sovjetene fikk mer og mer makt og fikk mer å si for folket enn styresmaktene gjorde. Færre hørte på Dumaen.

Likevel eide store godseiere og fabrikkeiere stort sett det meste av rikdommen i Russland og folket var fremdeles i nød og fattigdom.

I denne situasjonen ble Vladimir Iljitsj Uljanov, eller Lenin, smuglet inn i Russland fra Sveits, hvor han hadde oppholdt seg. Han kom seg inn i Russland ved hjelp av tyskerne, og han hadde avtaler med dem. De håpet at Lenin skulle skape en revolusjon i Russland, slik at Russland trakk seg ut av krigen.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]