Fernando Filoni
Fernando Filoni | |||
---|---|---|---|
Født | 15. apr. 1946[1] (78 år) Manduria | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1970–), diplomat | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia La Sapienza Det pavelige lateranuniversitet | ||
Nasjonalitet | Italia | ||
Medlem av | Pontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[2] | ||
Utmerkelser | Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2008)[3] Storkors av Kristusordenen (2010)[4] Stjerneordenen Storkors av Solordenen | ||
Våpenskjold | |||
Fernando Filoni (født 15. april 1946 i Manduria i provinsen Taranto i Italia) er kardinal i Den katolske kirke og prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering i Den romerske kurie. Han har tidligere tjenestegjort i det pavelige diplomati,[5] og regnes som ekspert for Kina og Midtøsten.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Fernando Filoni er sønn av Salvatore Filoni og Severina Baglivo.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet av biskop Antonio Rosario Mennonna den 3. juli 1970. Deretter studerte han ved Lateranuniversitetet i Roma, der han ble lisensiat i dogmatisk teologi og doktor i kanonisk rett. Han har også studert journalistikk. Derutover avla Filoni doktorseksamen i filosofi ved universitetet La Sapienza og studerte ved det pavelige diplomatiske akademi.[5]
Det pavelige diplomati[rediger | rediger kilde]
I 1981 inntrådte han i Den hellige stols diplomatiske korps. Fra 1981 tjenestegjorde han på posteringer i Sri Lanka, Iran og Brasil.[5]
Fra 1992 var Filoni formelt tilknyttet nuntiaturet i Manila på Filippinene, men i virkeligheten stasjonert i Hongkong.[5] Derfra ledet han til 2001 kirkens arbeide i Folkerepublikken Kina, og var pavens bindeledd til den offisielle og uoffisielle kirken i landet.[6]
Biskop[rediger | rediger kilde]
I 2001 ble Filoni utnevnt til titulærerkebiskop av Volturno, og ble bispeviet av pave Johannes Paul II i Peterskirken den 19. mars samme år. Paven ble assisert ved denne anledning av kardinalene Angelo Sodano og Giovanni Battista Re. Han ble ved samme anledning gjort til apostolisk nuntius i Irak og Jordan. Han ble værende i Bagdad under krigen i Irak, og mens amerikanske bomber falt over byen,[7] noe han kalte «ikke noe eksepsjonelt» (altså at han var på sin post).[8] Etter at Mario Vargas Llosa besøkte ham i Bagdad i 2003, beskrev han Filoni som «liten, gløgg, en tøff negl, pratsom og ekspert på nødssituasjoner», som beskrev hvordan det akkurat som forutsagt var «utrolig vanskelig å administrere freden».[9] Etter Saddam Husseins fall anerkjente han gleden blant folket over den nyfunne frihet, men advarte mot den sviktende sikkerhetssituasjon og økonomiens langsomme utvikling. Han støttet den irakiske regjerings vilje til å fremme fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer.
Han var nær ved å bli drept i Bagdad den 1. februar 2006, da en bilbombe eksploderte rett på nuntiaturet.[10]
Basert på sin tid som pavelig diplomat i Irak skrev Filoni senere boken La Chiesa in Iraq (Kirken i Irak).[11]
I 2006 fikk han en ny postering i som nuntius på Filippinene.[5]
I 2007 ble han tilknyttet Statssekretariatet i Den romerske kurie og i 2011 fulgte utnevnelse til prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Filoni ble i 2012 utnevnt til kardinaldiakon av pave Benedikt XVI[5], med Nostra Signora di Coromoto in San Giovanni di Dio som tittelkirke.
Kardinal Filoni deltok i pavevalget i 2013, som valgte den argentinske kardinal Bergoglio til pave Frans. Han ble da selv av noen ansett som mulig pave (papabile).[10] Kardinal Filoni deltok i den ekstraordinære bispessynoden om familien i oktober 2014 og i den ordinære bispesynoden om familien i oktober 2015.
Den 28. juni 2018 opphøyde pave Frans Filoni til kardinalbiskop.[12]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Fernando Filoni[13]
Verker[rediger | rediger kilde]
- Dio e l'alterità nel pensiero di Emmanuel Levinas (1979),
- La morale come filosofia della vita in Socrate (1981),
- Dalla Diocesi di Babilonia dei Latini e Delegazione Apostolica di Mesopotamia, Kurdistan e Armenia Minore alla Nunziatura Apostolica in Iraq, pubblicato dalla Libreria Editrice Vaticana (2006);
- La Chiesa nella terra d'Abramo. Dalla diocesi di Babilonia dei latini alla nunziatura apostolica in Iraq, pubblicato dalla Bur Biblioteca Univ. Rizzoli (SAGGI) (2008);
- La Chiesa in Iraq – Storia, sviluppo e missione, dagli inizi ai nostri giorni, pubblicato dalla Libreria Editrice Vaticana. (2015).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id filoni-fernando[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.past.va[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f «FILONI Card. Fernando», College of Cardinals, Biographical notes, Holy See Press Office.
- ^ «China expert succeeds Cardinal Dias», UCA news, 11. mai 2011.
- ^ «After the bombs there was chaos, Filoni on the Christians of Iraq’s Babel». La Stampa. AP/La Presse. 29. juli 2015. Besøkt 26. juni 2018.
- ^ «Iraq for the Iraqis». 30 Days. 1. april 2004. Besøkt 26. juni 2018.
- ^ Vargas Llosa, Mario (2011). Touchstones: Essays on Literature, Art, and Politics. Farrar, Straus and Giroux. Besøkt 27. juni 2018.
- ^ a b Allen Jr., John L. (6. mars 2013). «Papabile of the Day: The Men Who Could Be Pope». National Catholic Reporter. Besøkt 19. juni 2017.
- ^ Filoni, Fernando: The Church in Iraq (Washington, DC: Catholic University of America Press), 2017 ; oversettelse av La Chiesa in Iraq (Vatican City State: Libreria Editrice Vaticana), 2015.
- ^ https://press.vatican.va/content/salastampa/en/bollettino/pubblico/2018/06/26/180626c.html.
- ^ catholic-hierarchy.org filoni, lest 23. januar 2021