Hopp til innhold

Jernbaneskinne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jernbaneskinner
Skinneskjøt

Jernbaneskinne, eller bare skinne, er den ene av to parallelle skinner som utgjør et jernbanespor. Skinner lages i dag av stål. Opprinnelig ble de laget i jern; derav ordet jernbaneskinne. Skinnene er festet på et underlag av tverrliggende sviller av tre eller betong. Svillene holder skinnene fast i en fast avstand kalt sporvidde.

Sporvidder

[rediger | rediger kilde]

Sporvidde er det innvendige målet mellom de parallelle skinnene. Denne må i de fleste tilfeller være konstant, slik at toget ikke sporer av. Det nasjonale jernbanenettet i Norge har en sporvidde på 1 435 mm, en sporvidde som er kjent som normalspor. Dersom sporvidden er smalere enn 1 435 mm kalles det smalspor, i motsatt fall bredspor.

Ledeskinner

[rediger | rediger kilde]

På de fleste jernbanestrekningene over broer er det et ekstra sett med skinner i midten, som kalles ledeskinner. Ledeskinnene skal holde toget på plass i sporet i tilfelle en avsporing. Dersom et tog hadde sporet av på en bro uten ledeskinner kunne det havnet så langt utenfor profilen at det i ytterste konsekvens kunne falt av broen.


Profil og vekt

[rediger | rediger kilde]

Jernbaneskinner finnes i ulike vektklasser. Jo høyere vekt jo tyngre og raskere tog kan tillates. Til gjengjeld er tunge skinner dyrere å anlegge. (merk: også andre forhold enn skinnevekt avgjør togets hastighet og tyngde). Vekt på skinnen oppgis i kg/m. Vanlig skinnevekt på norske hovedlinjer er 49kg/m. Nordlandsbanen ble oppgradert fra 33 kg/m til 49 kg/m. Ellers i Norden er 60 kg/m standard for jernbane.