Hopp til innhold

Kaos (filosofi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beskrivelse av den kristne «kamp mot kaos»: statue av Erkeengelen Mikael som dreper Satan representert som en slange. På skjoldet står det Quis ut Deus?

Kaos (gresk χάος, chaos, «avgrunn», «svelg»[1]) er en tilstand av fullstendig forvirring og mangel på orden.[2] En situasjon der en ikke har mulighet eller store vanskeligheter med å kontrollere og bringe stabilitet er dermed kaotisk.

Innenfor gresk mytologi betydde kaos mørke og den uorden som gikk forut for gudenes opprettelse av den verdensordningen som het Kosmos. Kosmos betyr «orden» og er det motsatte konseptet av kaos. Kaos var et viktig konsept innen greske mytologi da perfeksjon var idealet, og kaos oppstod når gudene forstyrret orden på jorden. Kristendommen har en liknende tolkning – Satan og demoner forstyrrer orden på jorden, og dette blir sett på som opphavet til ondskap. Den greske mytologiens syn på orden og kaos har preget den vestlige filosofien i lange tider, der en så for seg et hierarki med perfeksjon på toppen og kaos på bunnen.

Enkelte østlige filosofier hevder derimot at verden bestod av en balanse mellom orden og uorden. De er likestilte i betydning, og en overvekt av orden er uheldig. Moderne vitenskap har en liknende tolkning av dette bildet. Forsøk viser at dersom et system har for mye orden, for eksempel et datasystem, vil det være sårbart for endringer. Dersom noe nytt kommer inn i systemet vil det danne seg en ny uorden, mens et system med mindre orden vil akseptere endringene, fordi det allerede inneholder en form for uorden, og blir en del av systemet.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Norsk ordbok: «Kaos»
  2. ^ Oxford Student's Dictionary, ISBN 978-0-19-431746-7, s. 120,
  3. ^ Philosophy & Ethics Part 1 - forelesning på YouTube ved professor Dr. Werner Krieglstein (College of DuPage)