Hopp til innhold

Midtstubakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Midtstubakken
Midtstubakken i februar 2011 under VM på ski
StedNorges flagg Oslo
Konstruktør, arkitektØKAW Arkitekter, Grindaker Landskapsarkitekter
Åpnet1927 / 2010 (normalbakken), 2012 (småbakkene)
K-punkt (bakkest.)K95 (HS106), K60 (HS66), K40 (HS44), K20, K10
Anerkjent bakkerekordK95: Snø: 110 m - Østerrikes flagg Gregor Schlierenzauer, 26. februar 2011
Plast: 111,5 m - Norges flagg Jarl Magnus Riiber, 5. september 2015
K60: 64 m - Norges flagg Marius Lindvik, 22. september 2012
K40: 42 m - Norges flagg Sander Vossan Eriksen, 22. september 2012
Tilskuerkap.15 000
Mesterskap, viktige rennVM 1966, 1982, 2011, verdenscup, kontinentalcup kvinner, NM
Kart
Midtstubakken
59°57′52″N 10°40′27″Ø
Wikimedia Commons Midtstubakken på Commons
Holmenkollen og Midtstubakkene (2015)
Midtstubakken under slutten av byggeperioden i juni 2010.
Foto: Wilhelm Joys Andersen
Midtstubakken rundt 1930
Foto: Karl Harstad / Oslo Museum
Midtstubakken under VM 1966.
Foto: Henrik Ørsted, Oslo Museum

Midtstubakken er en hoppbakke i Oslo. Bakken ble åpnet 6. september 2010 med et hopp av Maren Lundby. Anlegget ble brukt under Ski-VM 2011.

Den nåværende bakken

[rediger | rediger kilde]

Den nye Midtstubakken ligger i Midtstulia, og har en bakkestørrelse (HS) på 106 meter. Bakken er plastbelagt, slik at den også kan benyttes om sommeren. Det er Økaw Arkitekter i samarbeid med Grindaker landskapsarkitekter som har tegnet bakken. De har tilpasset den etter terrenget i Midtstulia, og tilløpet er på bakkenivå. Dermed konkurrerer ikke bakkens profil med Holmenkollbakken sett fra Oslo sentrum. Også tribunene er tilpasset terrenget.

Midtstubakken er en del av Holmenkollen nasjonalanlegg, som var arena for hopp, langrenn og kombinert under Ski-VM 2011. Oslo bystyre vedtok i desember 2007 å bygge nye hoppbakker både i Holmenkollen og i Midtstuen.[1] Det måtte man gjøre slik at bakkene kunne tilfredsstille de sportslige kravene fra det internasjonale skiforbundet FIS til å arrangere et mesterskap.[2][3]

Utbygger av den nye Midtstubakken har også laget et vannmagasin nederst i Midtstulia. Det brukes til snøproduksjon i Holmenkollen nasjonalanlegg.[4] Tjernet kan også benyttes til bading om sommeren. Det ble åpnet fire rekrutteringshoppbakker i Midtstulia i 2012. Rekrutteringsbakkene ligger tett opptil Midtstubakken. Disse bakkene er også plastbelagt, slik at de kan benyttes om sommeren.[5]

Den gamle bakken

[rediger | rediger kilde]

Tidligere stod det en mindre hoppbakke med størrelse K 85 i Midtstuen, like ved der den nye bakken er anlagt. Den første Midtstubakken ble anlagt i 1927.[6][7] Bakken har blitt revet og ombygget tidligere, blant annet ble det gjort en stor ombygging av bakken i 1956. Også i 1980 ble det gjennomført en større ombygging. Tilløpet ble revet i 1992. Normalbakkerennene både under ski-VM 1966 og ski-VM 1982 ble arrangert her. 19. februar 1966 gikk Bjørn Wirkola til topps etterfulgt av Dieter Neuendorf og Paavo Lukkariniemi. 21. februar 1982 gikk Armin Kogler til topps etterfulgt av Jari Puikkonen og Ole Bremseth. I samme renn satte Jari Puikkonen bakkerekord med 85,5 meter.

Annen bruk av området

[rediger | rediger kilde]

Snøbrettkonkurransen The Arctic Challenge som Terje Håkonsen tok initiativ til, ble arrangert i Midtstubakken i 2006 og 2007. Konkurransen foregikk i en snøbrettarena («quarterpipe») som lå på det sted der den gamle hoppbakken i sin tid stod. I 2007 satte Terje Håkonsen verdensrekord med et hopp på 9,8 meter.[8]

Om sommeren har Midtstubakken blant annet blitt brukt som en arena for terrengsykling.[9]

Viktige renn

[rediger | rediger kilde]

VM og verdenscup

[rediger | rediger kilde]
Bronsevinner Paavo Lukkariniemi i VM 1966. Foto: Billedbladet NÅ
Dato Vinner Andre Tredje Type renn
19. februar 1966 Norges flagg Bjørn Wirkola Øst-Tysklands flagg Dieter Neuendorf Finlands flagg Paavo Lukkariniemi VM, normalbakke
21. februar 1982 Østerrikes flagg Armin Kogler Finlands flagg Jari Puikkonen Norges flagg Ole Bremseth VM, normalbakke, verdenscup
20. mars 1987 Norges flagg Vegard Opaas Norges flagg Hroar Stjernen Østerrikes flagg Ernst Vettori Verdenscup
26. februar 2011 Østerrikes flagg Thomas Morgenstern Østerrikes flagg Andreas Kofler Polens flagg Adam Małysz VM, normalbakke
27. februar 2011 Østerrikes flagg Østerrike
Gregor Schlierenzauer
Martin Koch
Andreas Kofler
Thomas Morgenstern
Norges flagg Norge
Anders Jacobsen
Bjørn Einar Romøren
Anders Bardal
Tom Hilde
Tysklands flagg Tyskland
Martin Schmitt
Michael Neumayer
Michael Uhrmann
Severin Freund
VM, lagkonkurranse, normalbakke
Dato Vinner Andre Tredje Type renn
1958 Arnfinn Bergmann Sverre Stenersen Kjell Kopstad NM
1965 Bjørn Wirkola Torgeir Brandtzæg Toralf Engan og
Lars Grini
NM, normalbakke
1980 Johan Sætre Roger Ruud Per Bergerud NM, normalbakke
29. oktober 2016 Daniel-André Tande Jarl Magnus Riiber Halvor Egner Granerud NM, normalbakke

VM og verdenscup

[rediger | rediger kilde]
Dato Vinner Andre Tredje Type renn
25. februar 2011 Østerrikes flagg Daniela Iraschko Italias flagg Elena Runggaldier Frankrikes flagg Coline Mattel VM, normalbakke
9. mars 2012 USAs flagg Sarah Hendrickson Japans flagg Sara Takanashi Norges flagg Anette Sagen Verdenscup
Dato Vinner Andre Tredje Type renn
19. november 2011 Anette Sagen Maren Lundby Line Jahr NM, storbakke[10]
29. oktober 2016 Maren Lundby Silje Opseth Anniken Mork NM, normalbakke

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Beslutningen tatt vedr utbygging i Holmenkollen». Skiforeningen. Arkivert fra originalen 2. oktober 2009. Besøkt 31. desember 2007. 
  2. ^ «Utvikling av Holmenkollbakken». Oslo kommune. [død lenke]
  3. ^ «Ski-VM til Oslo». VG. 
  4. ^ «Snøproduksjon». nyeholmenkollen.no. 
  5. ^ «Rekrutteringsbakker». Skiforeningen.no. Arkivert fra originalen 2. oktober 2009. 
  6. ^ Kunnskapsforlagets idrettsleksikon s.195 (Bryhn, Tvedt, 1990)
  7. ^ Store norske leksikon
  8. ^ «Håkonsen: Deilig!». NRK. 
  9. ^ «Terrengsykkel». terrengsykkel.no. Arkivert fra originalen 22. november 2011. 
  10. ^ Flyttet fra Vikersund og gjennomført på plast med isbelagt ovarenn

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]