Hopp til innhold

Nissemor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nissemor ønsker Nissefar god reise, postkort fra 1919.

Nissemor er julenissens hustru. Til forskjell fra sin ektemann har nissemor ingen forbilder i hagiografi, ingen parallell i folklore eller mytologi. I stedet ble hun skapt av amerikanske forfattere. Hun ble popularisert av dikteren Katharine Lee Bates i hennes dikt Goody Santa Claus on a Sleigh Ride (nissemor på sledetur) (1889). Den litterære figuren har senere fremtrått i fortellinger, filmer, fjernsyn og andre medier.

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Helgenen Sankt Nikolaus (ca. 280 e.Kr. - 343 e.Kr.), erkebiskop av Myra i det som nå er Tyrkia var kjent for sin gavmildhet og fikk i senere legender ry om seg for å i hemmelighet skjenke gaver, som att legge mynter i sko til dem som for denne hensikt hadde satt sine sko utenfor husdøren. Han kalles også 'sanct Claus' og ble forbilde for den nederlandske 'Sinterklaas' som i USA på det tidlige 1800-tallet gradvis ble forent med 'Father Christmas'.

I Sverige (der man sier tomtemor) knyttet Viktor Rydberg (1828-1895) gårdstomten med den kristne høytiden, som feirer Jesu fødsel, i novellen Lille Viggs äventyr på julafton (1871) og skapte kanskje fremst den kulturelle bakgrunnen for den skandinaviske nåtide julenisse i diktet Tomten (1881).[1] Bilden av julenissen trådte frem i kunstnerinnen Jenny Nyströms (1854-1946) illustrasjoner av Rydbergs bøker.

Sanct Claus ble aldri gremstilt som kvinne. Først sa han via Sinterklaas fikk sin nye skikkelse i den mer sekulære 'Sancta Claus' begynte en hustru å fremstå.

Nissemor nevnes første gang i novellen A Christmas Legend (1849) av James Rees, en kristen misjonær i USA.[2] Fortellingen handler om en gammel mann og kvinne som bærer sekker på ryggen. På juleaften tilbys de husrom ettersom de er trette reisende. På juledagsmorgen finner husets barn en overflod av gaver til dem. Det viser sig at paret ikke var gamle nissen og hans kone, men husvertens for lenge siden tapte eldste datter og hennes mann, i forkledning.[3]

Nissemor nevnes i 1851 i Yale Literary Magazine der en student skriver at julenissen besøkte en julefest:

Inn spratt det glade, fete og morsomme gamle trollet julenissen. Hans drakt var ubeskrivelig fantastisk. Han synes å gjort sitt beste og vi skulle tro at fru Nisse har hjulpet ham.[4]

Yale Literary Magazine
Illustrasjon fra Goody Santa Claus on a Sleigh-Ride, 1889

I en musical i 1854 på et statlig sinnssykehus i Utica i New York opptrådte 'Mrs. Santa Claus' med en baby i sine armer, dansende til en julesang.[5] En henvisning til Nissemor ble gjort i en artikkel i Harper's Magazine i 1862;[6].

I 1889 fikk nissens kone sin mest fremtredende rolle så langt i Katharine Lee Bates dikt Goody Santa Claus on a Sleigh Ride (Kjære nissemor på sledetur).[7] 'Goody' er på engelsk et kortnavn for 'Goodwife' som er en alderdommelig (og en skotsk) betegnelse for 'husmoder' eller 'kjære mor'.[8] I Bates' dikt overtaler nissemor sin motstrebende make å ta med henne på en sledetur på julaften, som kompensasjon for at hun har kledt deres juletre med leker og konfekter og for at hun tillaget deras kalkun for helgen thanksgiving og tok seg av deres 'regnbuekyllinger' som la så fine påskeegg. På sledeturen holder nissemor i reinsdyrenes tøyler mens nissen gjør sin jobb og forsvinner ned i piper for å levere alle julegaver. Hun ber sin make om tillatelse til selv å hoppe ned i en skorstein. Motvillig får hun som hun vil og hun går ned i skorsteinen for å bøte på et fattig barns slitne julestrømpe og fylle den med gaver. Når det er gjort drar herr og fru nisse hjem til Nordpolen. I slutten av diktet sier nissemor at hun er den gladeste av de glade for at hun har vist sin egen vilje.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tom Hedlund i SvD
  2. ^ James Rees, Mysteries of City Life, J. W. Moore, 1849, s. 1.
  3. ^ James Rees, Mysteries of City Life, J. W. Moore, 1849, s. 91.
  4. ^ Holiday Week, The Yale Literary Magazine, vol. 17, December 1851,ap. 82.
  5. ^ "Santa Claus", The Opal, vol. 4, no. 1, 1854, p. 27.
  6. ^ "Editor's Easy Chair", Harper's, vol. 24, no. 141, February 1862, p. 411.
  7. ^ Penne L. Restad, Christmas in America: A History, Oxford University Press, 1996, s. 148. ISBN 978-0195109801. Although Restad gives the publication year as 1899, most sources say the poem was published in 1889.
  8. ^ "Goodwife" and "Goody", The American Heritage Dictionary of the English Language, 4th ed.
  9. ^ At the end of the poem, Mrs. Claus remarks that she is the "gladdest of the glad" because she has had her "own sweet will".

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]