Hopp til innhold

Plaka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Plaka (gresk: Πλάκα) er et gammelt historisk område i Athen. Området ligger like under de nordre og østre skråningene under Akropolis. Gatene går nærmest som en labyrint og bygningene er oppført i en nyklassisk arkitektur. Plaka er bygget over boligområdet til det gamle Athen. Stedet er kjent som «gudenes naboskap» fordi det ligger nær Akropolis og de mange arkeologiske områdene.[1][2]

Typisk gate
Tak på tradisjonelle hus i Plaka.

Navnet «Plaka» ble tatt i bruk etter den greske selvstendighetskrigen. Før den tid brukte athenerne ulike navn på området, som Alikokou, Kontito og Kandili, eller ved navnene på de lokale kirkene.[3] Navnet Plaka ble først brukt under kong Otto. Navnets opprinnelse er usikkert, men en av teoriene er at det kommer fra Arvanitika Pliak Athena, som betyr Gamle Athen.[4] Andre teorier er at navnet kommer fra en plakett som en gang markerte det sentrale krysset på plassen.[5][6] Selve Plaka var et lite område nær Lysikratesmonumentet, nå markert på en sten (plaka) hvor gatene Tripodon, Adrianou og Kydathinaion møtes.

Beliggenhet

[rediger | rediger kilde]

Plaka ligger på den nordøstre skråningen under Akropolis, mellom Syntagmaplassen og Monastriakiplassen. Adrianougaten er den største og mest sentrale gaten i Plaka. Gaten deler Plaka i de to områdene Ano Plaka (øvre Plaka), rett under Akropolis, og Kato Plaka (nedre Plaka), mellom Syntagmaplassen og Monastiraki

Plaka ble mest utviklet rundt ruinene av Athens gamle agora i et område som har blitt kontinuerlig bebygget siden oldtiden. Under årene med ottomansk styre var Plaka kjent som Athens tyrkiske kvartal,[7] og var sete for den tyrkiske guvernør, voevode. Under den greske selvstendighetskrigen var Plaka, som resten av Athen, midlertidig forlatt av innbyggerne på grunn av de harde kamper som fant sted der i 1826. Innbyggerne flyttet tilbake under de første årene av kong Ottos regjeringstid. Plaka hadde et betydelig arvanitt-samfunn frem til sent på 1800-tallet, noe som førte til at noen omtaler det som Athens arvanitt-kvartal.[8][9][10] I den samme perioden fikk området rundt Anafiotika en tradisjonell kykladisk arkitektur, oppført av nybyggere fra øya Anafi i Egeerhavet.[11]

I 1884 la en brann store deler av naboområdet i aske, noe som ga arkeologer anledning til å foreta utgravninger av den romerske markedsplassen og Hadrians bibliotek. Utgravningene har pågått kontinuerlig siden det 19. århundre.

Moderne naboskap

[rediger | rediger kilde]

Plaka besøkes årlig av flere hundre tusen turister året rundt.[12]. I området ligger det en rekke museer, som det nye Akropolismuseet, det nye greske jødiske museet, Museet for gresk folkekunst, Frissiras museum, museet for greske folkemusikkinstrument, Pavlos og Alexandra Kanellopoulous museum og Athens universitetsmuseum. Utgravninger har vist at Adrianougaten er Athens eldste gate, og den er fremdeles i bruk med nøyaktig samme design som den har hatt siden oldtiden.

Flere greske filmer er spilt inn på Plaka, blant andre The Drunkard, Woe to the Young og And the Wife Shall Revere Her Husband.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ City spaces - tourist places: urban tourism precincts By Bruce Hayllar, Tony Griffin, Deborah Edwards page 31:” Plaka the neighbourhood of the Gods.
  2. ^ «Στης Πλάκας τις ανηφοριές.
  3. ^ Kostas Mpiri, Place names of Athens, 1946:” Local Athenians, as we can see from the written evidence, didn't call the area as Plaka.
  4. ^ Facaros, Dana (2008). Peloponnese & Athens. Cadogan Guides. s. 90. ISBN 1-86011-396-6. Besøkt 3. juni 2010. 
  5. ^ Rossiter, Stuart: Blue Guide Athens; 2nd ed. 1981, p. 100
  6. ^ Athens: a cultural and literary history By Michael Llewellyn Smith page 137
  7. ^ Ancient marbles to American shores: Classical archaeology in the United states. by Stephen L Dyson Chapter 5 The American school of Classical studies at Athens page 181: “The Plaka, the picturesque Turkish quarter of Athens, had developed over the ruins of ancient Agora”
  8. ^ Jebb, Sir Richard Claverhouse (2002). Collected Works of Richard Claverhouse Jebb. Continuum International. s. 65. ISBN 1-85506-933-4. Besøkt 3. juni 2010. 
  9. ^ Poulton, Hugh (1997). Muslim identity and the Balkan State. C Hurst & Co Publishers Ltd. s. 142. ISBN 1-85065-276-7. Besøkt 3. juni 2010. 
  10. ^ Davies, Prebendary (juli–desember 1880). «Contemporary Books (Classical Literature)». The Contemporary Review. 38: 853. Besøkt 3. juni 2010. 
  11. ^ City spaces - tourist places: urban tourism precincts By Bruce Hayllar, Tony Griffin, Deborah Edwards page 32: «At its highest point, just under the Acropolis, Plaka contains a 19th century recreated island village settlement.»
  12. ^ «Plaka Photo Guide». 


Kommuner og bydeler i Stor-Athen

Athen kommune

Bydeler i Athen kommune: Agios Artemios | Agios Eleftherios | Agios Nikolaos | Agios Pandeleimonas | Akadimia | Akadimia Platonos | Akropolis | Ambelokipi | Asteroskopeio | Ellinoroson| Exarkhia | Gazi | Goudi | Gyzi | Ilisia | Kallimarmaro | Kerameikos | Kolokynthou | Kolonaki | Kolonos | Koukaki | Kypseli | Lykavittos | Makrygianni | Metaksourgeio | Mets | Monastiraki | Nea Filothei | Neapoli | Neos Kosmos | Omonia | Pangrati | Patisia | Pedion tou Areos | Petralona | Plaka | Polygono | Psyri | Rizoupoli | Rouf | Sepolia | Thiseio | Votanikos

Østlige forstadskommuner: Kesariani | Papagou | Vyronas | Ymittos | Zografou

Bydeler i østlige forsteder: Ilisia

Nordlige forstadskommuner: Agia Paraskevi | Ekali | Filothei | Galatsi | Iraklio | Khalandri | Kholargos | Kifisia | Lykovrysi | Marousi | Melissia | Metamorfosi | Nea Erythrea | Nea Filadelfia | Nea Ionia | Nea Pendeli | Nea Psykhiko | Paleo Psykhiko | Pefki | Pendeli | Vrilissia

Bydeler i nordlige forsteder: Adames | Agia Filothei | Agia Varvara (Halandri) | Ai-Giannis | Alsoupoli | Anavryta | Drafi | Iliako Khorio | Ilida | Kastri | Kefalari | Kokkinaras | Kondopefko | Metamorfosi (Khalandri) | Mortero | Nea Kallithea | Nea Lesvos | Nea Zoi | Nerantziotissa | Panorama (Kifisia) | Panorama (Melissia) | Paradeisos (Agia Paraskevi) | Paradeisos (Marousi) | Patima | Pefkakia (Agia Paraskevi) | Politeia | Polydroso | Sidera | Toufa-Frangoklisia | Tsakos

Sydlige forstadskommuner: Agios Dimitrios | Alimos | Argyroupoli | Dafni | Elliniko | Glyfada | Ilioupoli | Kallithea | Nea Smyrni | Paleo Faliro

Bydeler i sydlige forsteder: Amfithea | Astynomika (Ilioupoli) | Eksoni | Evryali | Kalamaki (Alimos) | Terpsitha (Glyfada)

Vestlige forstadskommuner: Agia Varvara | Agii Anargyri | Agios Ioannis Rendis | Drapetsona | Egaleo | Ilion | Kamatero | Keratsini | Khaidari | Korydallos | Moskhato | Nea Khalkidona | Nikea | Perama | Peristeri | Petroupoli | Pireus | Tavros

Bydeler i vestlige forsteder: Afaia | Agia Kyriaki | Koprisia | Pefkakia (Nea Ionia) | Perissos